Enok — fryktløs under den største motgang

DE FORHOLDENE som rådde, var de verst tenkelige for et godt menneske. Jorden var gjennomsyret av ugudelighet. Menneskenes moralske tilstand ble verre og verre. Det nærmet seg den tiden som ble beskrevet med disse ordene: «Da så Jehova at menneskets ondskap var stor på jorden, og at alle tilbøyeligheter i dets hjertes tanker bare var onde hele tiden.» — 1. Mosebok 6: 5.

Enok, den sjuende mann regnet i rett linje fra Adam, hadde mot til å skille seg ut. Han holdt urokkelig fast ved det som var rettferdig, uansett hvilke konsekvenser det fikk. Enoks budskap var så pinefullt for ugudelige syndere at det ble lagt planer om å drepe ham, og bare Jehova kunne hjelpe ham. — Judas 14, 15.

Enok og det universelle stridsspørsmål

Lenge før Enok ble født, ble stridsspørsmålet om det universelle overherredømme reist. Hadde Gud rett til å herske? Satan Djevelen sa i realiteten at han ikke hadde det. Han hevdet at fornuftutstyrte skapninger ville klare seg bedre hvis de oppnådde uavhengighet fra Guds ledelse. Satan forsøkte å styrke sitt angrep mot Jehova Gud ved at han med list manipulerte menneskene over på sin side. Adam, hans kone, Eva, og deres første sønn, Kain, stilte seg på Satans side ved å velge å styre seg selv framfor å la seg styre av Gud. Det første menneskepar gjorde dette da de tok av den frukten Gud hadde forbudt dem å spise av, og Kain gjorde det da han med overlegg drepte sin rettferdige bror, Abel. — 1. Mosebok 3: 4—6; 4: 8.

Abel hadde modig stilt seg på Jehovas side. Siden Abel ved sin ulastelighet hadde fremmet den rene tilbedelse, fant Satan utvilsomt stor glede i å se at Kain gikk løs på ham i morderisk raseri. Fra da av har Satan anvendt «frykt for døden» som et skremselsvåpen. Han vil gjerne plante frykt i hjertet til enhver som ønsker å tilbe den sanne Gud. — Hebreerne 2: 14, 15; Johannes 8: 44; 1. Johannes 3: 12.

På den tiden da Enok ble født, lot det til å være bred tilslutning til Satans syn, som gikk ut på at menneskene ikke ville støtte Jehovas overherredømme. Abel var død, og ingen fulgte hans trofaste eksempel. Men Enok viste seg å være en unntagelse. Han hadde et solid grunnlag for å tro, for han var godt kjent med de begivenhetene som fant sted i Edens hage.a Han må ha satt stor pris på Jehovas profeti om at en lovt Ætt skulle gjøre ende på Satan og hans planer. — 1. Mosebok 3: 15.

Fordi Enok stadig hadde dette håpet i tankene, lot han seg ikke skremme av det djevelinspirerte mordet på Abel. Han fortsatte tvert imot å vandre med Jehova og fulgte rettferdighetens vei i hele sitt liv. Enok holdt seg atskilt fra verden og tok avstand fra uavhengighetens ånd som rådde i den. — 1. Mosebok 5: 23, 24.

Dessuten forkynte Enok frimodig at Djevelens onde gjerninger ville mislykkes. Under påvirkning av Guds hellige ånd, hans virksomme kraft, profeterte Enok angående de onde: «Se, Jehova kom med sine hellige myriader for å fullbyrde dom over alle og for å bevise at alle de ugudelige var skyldige i alle sine ugudelige gjerninger, som de hadde gjort på en ugudelig måte, og i alle de sjokkerende ting som ugudelige syndere hadde talt mot ham.» — Judas 14, 15.

Enoks fryktløse forkynnelse førte til at apostelen Paulus i brevet til de kristne hebreere, regnet ham med i den store «sky av vitner» som er glimrende eksempler med hensyn til det å vise tro gjennom handlinger.b (Hebreerne 11: 5; 12: 1) Som en troens mann bevarte Enok sin ulastelighet i over 300 år. (1. Mosebok 5: 22) Enoks trofasthet må ha vært til stor irritasjon for Guds fiender i himmelen og på jorden. Enoks sviende profeti utløste Satans hat, men den førte til Jehovas beskyttelse.

Gud tok Enok bort — hvordan?

Jehova lot ikke Satan eller hans jordiske tjenere få drepe Enok. Den inspirerte beretning sier: «Gud tok ham bort.» (1. Mosebok 5: 24) Apostelen Paulus gir følgende beskrivelse av det som skjedde: «Ved tro ble Enok forflyttet så han ikke skulle se døden, og han var ikke å finne noe sted fordi Gud hadde forflyttet ham; for før han ble forflyttet, fikk han det vitnesbyrd at han hadde behaget Gud.» — Hebreerne 11: 5.

Hvordan ble Enok «forflyttet så han ikke skulle se døden»? Eller hvordan ble han «tatt bort uten å erfare døden», slik det gjengis i R. A. Knox’ oversettelse? Gud brakte på en fredelig måte Enoks liv til opphør og sparte ham derved for de dødens veer som han ellers kunne ha erfart som følge av sykdom eller av voldshandlinger fra hans fienders side. Ja, Jehova lot Enoks liv bli avbrutt da han var 365 år gammel. Enok døde dermed forholdsvis ung sammenlignet med sine samtidige.

Hvordan fikk Enok «det vitnesbyrd at han hadde behaget Gud»? Hvilket bevis fikk han? Det er sannsynlig at Gud hensatte Enok i en transe, på samme måte som apostelen Paulus ble «bortrykket», eller forflyttet, tydeligvis ved at han fikk et syn av den kristne menighets framtidige åndelige paradis. (2. Korinter 12: 3, 4) Vitnesbyrdet om, eller beviset for, at Enok hadde behaget Gud, kunne ha ytret seg som et syn hvor han fikk et glimt av det framtidige jordiske paradis der alle som lever, vil støtte Guds overherredømme. Det kan ha vært mens Enok var rykket bort i et slikt syn, at Gud tok ham bort i en smertefri død for å la ham sove til oppstandelsens dag. Det later til at Jehova fjernet Enoks legeme, slik han gjorde med Moses, for «han var ikke å finne noe sted». — Hebreerne 11: 5; 5. Mosebok 34: 5, 6; Judas 9.

Profetien oppfylles

I vår tid kunngjør Jehovas vitner det som er kjernen i Enoks profeti. De viser ut fra Bibelen hvordan denne profetien vil bli oppfylt når Gud tilintetgjør de ugudelige i nær framtid. (2. Tessaloniker 1: 6—10) Deres budskap gjør dem upopulære, for det skiller seg sterkt ut fra denne verdens synspunkter og mål. Den motstanden de møter, overrasker dem ikke, for Jesus advarte sine etterfølgere: «Dere skal bli gjenstand for alles hat for mitt navns skyld.» — Matteus 10: 22; Johannes 17: 14.

De kristne i vår tid har likevel akkurat som Enok fått en forsikring om at de til slutt skal bli utfridd av sine fiender. Apostelen Peter skrev: «Jehova [vet] å utfri gudhengivne mennesker av prøvelse, men å holde urettferdige i forvaring til avskjærelse på dommens dag.» (2. Peter 2: 9) Gud kan finne det for godt å fjerne et problem eller gjøre slutt på en vanskelig situasjon. En pågående forfølgelse vil kanskje opphøre. Men hvis det ikke skjer, kan han likevel «sørge for utveien» så hans folk kan utholde de prøvelsene de blir utsatt for. Jehova kan til og med gi oss «den kraft som er over det normale», når det er nødvendig. — 1. Korinter 10: 13; 2. Korinter 4: 7.

Jehova «skal lønne dem som oppriktig søker ham». Han vil velsigne sine trofaste tjenere med evig liv. (Hebreerne 11: 6) For de fleste av hans tjenere vil det si evig liv i et jordisk paradis. Måtte vi derfor i likhet med Enok fryktløst forkynne Guds budskap. La oss gjøre det i tro uansett hvor stor motgang vi møter.

[Fotnoter]

[Ramme på side 30]

Guds navn ble vanhelliget

Omkring 400 år før Enoks tid ble Adams sønnesønn Enosj født. «På den tiden begynte en å påkalle Jehovas navn,» heter det i 1. Mosebok 4: 26. Noen hebraiskkyndige mener at det her burde stått «begynte en spottende å påkalle» Guds navn, eller «da begynte vanhelligelsen». Om Enosj’ tid sier Jerusalems targum: «Dette var den generasjon i hvis dager de begynte å feile og gjøre seg avguder og gi sine avguder Herrens Ords navn som tilnavn.»

På den tiden Enosj levde, foregikk det en utstrakt misbruk av Jehovas navn. Det er mulig at menneskene anvendte Guds navn på seg selv eller på visse personer de benyttet som mellommenn når de foregav å tilbe Jehova Gud. Eller de kan ha anvendt Guds navn på avguder. Hvordan det enn var, fikk Satan Djevelen viklet menneskeheten grundig inn i avgudsdyrkelsens snare. Da Enok ble født, var sann tilbedelse et sjeldent fenomen. Enhver som i likhet med Enok levde i samsvar med sannheten og forkynte den, var upopulær og ble derfor utsatt for forfølgelse. — Jevnfør Matteus 5: 11, 12.

[Ramme på side 31]

Kom Enok til himmelen?

«Ved tro ble Enok forflyttet så han ikke skulle se døden.» I noen bibeloversettelser blir denne delen av Hebreerne 11: 5 gjengitt på en slik måte at man får inntrykk av at Enok egentlig ikke døde. I A New Translation of the Bible, av James Moffatt, heter det for eksempel: «Det var ved tro Enok ble tatt opp til himmelen så han aldri døde.»

Men omkring 3000 år etter Enoks tid sa Jesus Kristus: «For øvrig er ingen steget opp til himmelen, uten han som steg ned fra himmelen, Menneskesønnen.» (Johannes 3: 13) I Det Norske Bibelselskaps oversettelse av 1978/85 heter det: «Ingen annen er steget opp til himmelen enn han som er steget ned fra himmelen; det er Menneskesønnen.» Da Jesus kom med denne uttalelsen, hadde ikke engang han steget opp til himmelen. — Jevnfør Lukas 7: 28.

Apostelen Paulus sier om Enok og de andre som utgjør den store sky av førkristne vitner, at de «døde alle» og ’ikke fikk del i oppfyllelsen av løftet’. (Hebreerne 11: 13, 39) Hvorfor var det slik? Fordi alle mennesker, også Enok, har arvet synd fra Adam. (Salme 51: 5; Romerne 5: 12) Det eneste middel til frelse er Kristi Jesu gjenløsningsoffer. (Apostlenes gjerninger 4: 12; 1. Johannes 2: 1, 2) På Enoks tid var denne løsepengen ennå ikke betalt. Enok kom derfor ikke til himmelen, men han sover i døden i påvente av en oppstandelse her på jorden. — Johannes 5: 28, 29.

[Bilderettigheter på side 29]

Hentet fra Illustrirte Pracht - Bibel/Heilige Schrift des Alten und Neuen Testaments, nach der deutschen Uebersetzung D. Martin Luther’s