ENGEL

Både det hebraiske ordet malʼạkh og det greske ordet ạggelos betyr bokstavelig «sendebud». Fra den første til den siste boken i Bibelen forekommer disse ordene nesten 400 ganger. Når det dreier seg om sendebud fra åndeverdenen, er de oversatt med ordet «engel», men når det avgjort siktes til mennesker, er de gjengitt med ordet «sendebud». (1Mo 16: 7; 32: 3; Jak 2: 25; Åp 22: 8; se SENDEBUD.) I den symbolrike boken Åpenbaringen kan imidlertid ordet «engel» noen ganger referere til mennesker. – Åp 2: 1, 8, 12, 18; 3: 1, 7, 14.

Engler blir noen ganger omtalt som ånder; en ånd er usynlig og mektig. Vi leser således: «Til slutt kom en ånd fram og stilte seg framfor Jehova», og: «Er de ikke alle ånder til offentlig tjeneste?» (1Kg 22: 21; He 1: 14) De har usynlige, åndelige legemer og har sin bolig «i himlene». (Mr 12: 25; 1Kt 15: 44, 50) De blir også omtalt som «den sanne Guds sønner», «morgenstjernene» og «hellige myriader» (eller «hellige»). – Job 1: 6; 2: 1; 38: 7; 5Mo 33: 2.

Ettersom englene ikke gifter seg og formerer seg, må hver enkelt av dem være skapt av Jehova ved hans førstefødte Sønn, «Guds skapnings begynnelse». (Mt 22: 30; Åp 3: 14) «Ved hjelp av ham [denne førstefødte Sønn, Ordet] ble alle andre ting skapt i himlene . . . de usynlige [ting] . . . Og han er før alle andre ting, og ved hjelp av ham ble alle andre ting brakt til å eksistere.» (Kol 1: 15–17; Joh 1: 1–3) Englene ble skapt lenge før menneskene ble til, for det fortelles at «morgenstjernene sammen ropte av glede og alle Guds sønner begynte å rope ut sitt bifall» da Gud «grunnla jorden». – Job 38: 4–7.

Når det gjelder hvor tallrike de himmelske hærskarer av engler er, sier Daniel at han så «tusen tusener som stadig tjente [Gud], og ti tusen ganger ti tusen som stadig stod like framfor ham». – Da 7: 10; He 12: 22; Jud 14.

Rangordning. Som i det synlige skaperverk er det en rangordning i åndeverdenen, blant englene. Den fremste engelen, både hva makt og myndighet angår, er Mikael, erkeengelen. (Da 10: 13, 21; 12: 1; Jud 9; Åp 12: 7; se ERKEENGEL; MIKAEL nr. 1.) Fordi han innehar en slik fremtredende posisjon og også blir omtalt som «den store fyrste som står til beste for [Guds] folks sønner», er det rimelig å anta at det var han som var den engelen som ledet Israel gjennom ødemarken. (2Mo 23: 20–23) En gruppe av engler som har høy rang, både hva privilegier og ære angår, er serafene. (Jes 6: 2, 6; se SERAF.) Kjerubene er nevnt oftere i Bibelen (omkring 90 ganger), og på grunnlag av beskrivelsen av deres oppgaver og ansvarsområder er det tydelig at også de innehar en spesiell posisjon blant englene. (1Mo 3: 24; Ese 10: 1–22; se KJERUB.) Dernest har man den store skaren av engler (sendebud) som Gud bruker for å kommunisere med menneskene. Det å overbringe budskaper er imidlertid ikke det eneste de gjør. Som representanter for Den Høyeste Gud har de ansvaret for å gjennomføre hans hensikt, enten det gjelder beskyttelse og utfrielse av hans folk eller tilintetgjørelse av de onde. – 1Mo 19: 1–26.

Personlighet. Noen mener kanskje at de enkelte engler ikke har sin egen personlighet, og hevder at englene er upersonlige krefter som blir sendt ut for å gjennomføre Guds vilje. Men Bibelen lærer noe annet. Bruk av egennavn indikerer individualitet. Det at Bibelen oppgir to av englenes navn, Mikael og Gabriel, skulle underbygge poenget godt nok. (Da 12: 1; Lu 1: 26) Når det ikke er flere navn som er oppgitt, er hensikten utvilsomt å unngå at englene skal bli vist utilbørlig ære eller til og med bli tilbedt. Englene ble utsendt av Gud som hans representanter for at de skulle opptre i hans navn, ikke i sitt eget navn. Så da Jakob en gang spurte en engel hva han het, ville ikke engelen fortelle det. (1Mo 32: 29) Og da en engel som kom til Josva, ble bedt om å fortelle hvem han var, svarte han bare at han var «fyrste over Jehovas hær». (Jos 5: 14) Da Samsons far bad en engel om å si navnet sitt, ville han ikke det, men sa: «Hvorfor spør du om mitt navn, når det er et underfullt navn?» (Dom 13: 17, 18) Apostelen Johannes forsøkte to ganger å tilbe engler og ble begge ganger irettesatt med ordene: «Ta deg i vare! Gjør ikke det! . . . Tilbe Gud.» – Åp 19: 10; 22: 8, 9.

Ettersom englene er personer, kan de kommunisere med hverandre (1Kt 13: 1), og de er i stand til å snakke ulike menneskespråk (4Mo 22: 32–35; Da 4: 23; Apg 10: 3–7) og har en tenkeevne som gjør at de kan ære og lovprise Jehova (Sl 148: 2; Lu 2: 13). Englene er kjønnsløse, men det er fordi Jehova har skapt dem slik, ikke fordi de er upersonlige krefter. Englene blir i alminnelighet framstilt som hankjønnspersoner, og når de har materialisert seg, har det alltid vært med et mannlig legeme, i tråd med at Gud og hans Sønn omtales som hankjønnspersoner. Da noen engler materialiserte seg og hadde kjønnslig omgang med kvinner på jorden på Noahs tid, ble de vist bort fra Jehovas himmelske bolig. Dette er et vitnesbyrd om at englene har individualitet, ettersom det viser at englene, liksom menneskene, har en fri vilje og selv kan velge mellom rett og galt. (1Mo 6: 2, 4; 2Pe 2: 4) Et stort antall engler sluttet seg av egen fri vilje til Satan i hans opprør. – Åp 12: 7–9; Mt 25: 41.

Evner og privilegier. Ettersom Gud skapte menneskene slik at de var «litt lavere enn engler» (He 2: 7), er det logisk at englene har større mental kapasitet enn menneskene. De har også større kraft enn menneskene. «Velsign Jehova, dere hans engler, veldige i kraft, dere som fullbyrder hans ord.» Den kunnskap og makt englene har, kom til uttrykk da to engler førte ødeleggelse over Sodoma og Gomorra. Og en enkelt engel drepte 185 000 i assyrernes hær. – Sl 103: 20; 1Mo 19: 13, 24; 2Kg 19: 35.

Engler kan også bevege seg mye hurtigere enn det som er mulig innenfor de rammer som den fysiske verden setter. Mens Daniel en gang bad en bønn, sendte Gud ut en engel for å besvare bønnen, og engelen kom fram et øyeblikk senere, allerede før Daniel hadde avsluttet bønnen. – Da 9: 20–23.

Englene har imidlertid sine begrensninger, alle sine overlegne mentale og åndelige evner til tross. Jesus sa at de ikke visste ’dagen og timen’ for når denne tingenes ordning skulle bli feid bort. (Mt 24: 36) De er levende interessert i gjennomføringen av Jehovas hensikter, men det er likevel visse ting de ikke forstår. (1Pe 1: 12) De gleder seg storlig når en synder angrer, og de er tilskuere til det «skuespill» som de kristne oppfører ved sin offentlige tjeneste på den jordiske skueplass. De legger også merke til det gode eksempel som kristne kvinner foregår med når de bærer et myndighetstegn på hodet. – Lu 15: 10; 1Kt 4: 9; 11: 10; se UDØDELIGHET (Rikets arvinger oppnår udødelighet).

Englene har kunnet glede seg over mange privilegier i tjenesten for Jehova i tidsaldrenes løp. Engler utførte tjeneste til gagn for Abraham, Jakob, Moses, Josva, Jesaja, Daniel, Sakarja, Peter, Paulus og Johannes, for å nevne noen få. (1Mo 22: 11; 31: 11; Jos 5: 14, 15; Jes 6: 6, 7; Da 6: 22; Sak 1: 9; Apg 5: 19, 20; 7: 35; 12: 7, 8; 27: 23, 24; Åp 1: 1) Med sine budskaper bidrog de til det som står nedskrevet i Bibelen. I Åpenbaringen blir englene nevnt langt oftere enn i noen annen bok i Bibelen. Utallige engler ble sett omkring Jehovas store trone; det var sju engler som blåste i de sju trompeter, og sju andre engler som tømte ut Guds vredes sju skåler; en engel som fløy i midthimmelen, hadde «et evig godt budskap» å forkynne, mens en annen engel kunngjorde: «Babylon den store har falt.» – Åp 5: 11; 7: 11; 8: 6; 14: 6, 8; 16: 1.

Støtte til Kristus og hans etterfølgere. Fra begynnelse til slutt fulgte Guds hellige engler Jesu jordiske livsløp med den største interesse. Hans unnfangelse og fødsel ble kunngjort av engler, og etter at han hadde fastet i 40 dager, kom engler og tjente ham. En engel styrket ham da han bad i Getsemane den siste natten han levde som menneske. Da en folkemengde kom for å arrestere ham, kunne han ha bedt om tolv legioner engler hvis han hadde ønsket det. Hans oppstandelse ble kunngjort av engler, og det var engler til stede da han steg opp til himmelen. – Mt 4: 11; 26: 53; 28: 5–7; Lu 1: 30, 31; 2: 10, 11; 22: 43; Apg 1: 10, 11.

Guds sendebud i åndeverdenen fortsatte nå å utføre tjeneste til gagn for Guds tjenere på jorden, slik Jesus hadde lovt: «Se til at dere ikke forakter en av disse små; for jeg sier dere at deres engler i himmelen alltid ser min himmelske Fars ansikt.» (Mt 18: 10) Senere skrev Paulus: «Er de ikke alle ånder til offentlig tjeneste, utsendt for å tjene dem som skal arve frelse?» (He 1: 14) I dag viser ikke englene seg på en slik måte at de er synlige for Jehovas tjenere på jorden, slik de gjorde da de utfridde apostlene fra fengsel. Ikke desto mindre kan Guds tjenere være forvisset om at de alltid blir beskyttet av en usynlig hær av engler som er like virkelig som den hæren som omgav profeten Elisja og hans tjener. «Han skal gi sine engler befaling om deg, om å vokte deg på alle dine veier.» Ja, «Jehovas engel leirer seg rundt omkring dem som frykter ham, og han redder dem». – Sl 91: 11; 34: 7; Apg 5: 19; 2Kg 6: 15–17.

Videre framgår det av Bibelen at englene ledsager Jesus Kristus når han kommer for å holde dom og skille «hveten» fra «ugresset» og «sauene» fra «geitene». Mikael hadde engler med seg i krigen mot dragen og demonene da Guds rike var blitt født i himmelen. De kommer også til å kjempe sammen med kongers Konge i krigen på Guds, Den Allmektiges, store dag. – Mt 13: 41; 25: 31–33; Åp 12: 7–10; 19: 14–16.