Vi skal vandre i Jehova vår Guds navn

«Vi for vår del skal vandre i Jehova vår Guds navn til uavgrenset tid, ja for evig.» — MIKA 4: 5.

1. Hvordan var situasjonen på det moralske område på Noahs tid, men hvordan var Noah annerledes?

DEN første som i Bibelen blir omtalt som en som vandret med Gud, er Enok. Den andre er Noah. Beretningen sier: «Noah var en rettferdig mann. Han viste seg å være uklanderlig blant sine samtidige. Noah vandret med den sanne Gud.» (1. Mosebok 6: 9) På Noahs tid hadde menneskeheten i sin alminnelighet fjernet seg fra den rene tilbedelse. Situasjonen ble enda vanskeligere som følge av troløse engler som i de dager inngikk unaturlige forbindelser med kvinner og frambrakte avkom som ble kalt nefilim, «de veldige», eller «de navngjetne menn». Det er ikke rart at jorden ble fylt av vold! (1. Mosebok 6: 2, 4, 11) Noah viste seg likevel å være uklanderlig, og han var «en rettferdighetens forkynner». (2. Peter 2: 5) Da Gud gav Noah befaling om å bygge en ark med tanke på å bevare liv, «gikk [Noah] i gang med å gjøre alt det Gud hadde befalt ham. Akkurat slik gjorde han». (1. Mosebok 6: 22) Noah vandret virkelig med Gud.

2, 3. Hvordan er Noah et fint eksempel for oss i dag?

² Paulus tok med Noah i rekken av trofaste vitner da han skrev: «Ved tro viste Noah gudsfrykt, etter at han hadde fått guddommelig advarsel om ting som ennå ikke var sett, og bygde en ark til redning for sin husstand; og ved denne tro fordømte han verden, og han ble arving til den rettferdighet som er i samsvar med tro.» (Hebreerne 11: 7) Ja, Noah var virkelig et godt eksempel! Fordi Noah var sikker på at Jehovas ord ville gå i oppfyllelse, brukte han tid, krefter og ressurser på å adlyde Guds befalinger. I vår tid er det på lignende måte mange som vender ryggen til gode jobber i denne verden og bruker tid, krefter og ressurser på å adlyde Jehovas befalinger. De har en bemerkelsesverdig tro, som vil føre til frelse både for dem selv og for andre. — Lukas 16: 9; 1. Timoteus 4: 16.

³ Det må ha vært like vanskelig for Noah og hans familie å vise tro som det var for Enok, Noahs oldefar. Både på Noahs og Enoks tid var de sanne tilbedere i mindretall — det var bare åtte personer som var trofaste og overlevde vannflommen. Noah forkynte rettferdighet i en voldspreget og umoralsk verden. Han og hans familie bygde dessuten en stor ark av tre med tanke på at det skulle komme en verdensomfattende vannflom, og det til tross for at ingen noen gang hadde opplevd en slik flom før. De som betraktet dem, må ha syntes at dette virket merkelig.

4. Hva var det Jesus påpekte angående Noahs samtidige?

⁴ Da Jesus omtalte Noahs dager, var det interessant nok ikke volden, den falske religionen eller umoralen han snakket om, enda så alvorlig disse tingene var. Det han påpekte, var at folk hadde unnlatt å gi akt på den advarselen som var blitt gitt. Han sa at de «spiste og drakk, menn giftet seg, og kvinner ble giftet bort, inntil den dag da Noah gikk inn i arken». Hva var galt i å spise, drikke, gifte seg og bli giftet bort? De levde jo helt «normalt»! Jo, men vannflommen kom, og Noah forkynte rettferdighet. Hans ord og hans oppførsel burde ha vært en vekker for dem. Men de «gav ikke akt før flommen kom og feide dem alle bort». — Matteus 24: 38, 39.

5. Hva trengte Noah og hans familie å ha for å leve slik de gjorde?

⁵ Når vi nå ser tilbake på den tiden, forstår vi hvor forstandig det var av Noah å leve slik han gjorde. Men i dagene før flommen krevde det mot å være annerledes enn alle andre. Noah og hans familie måtte ha en sterk overbevisning for at de skulle kunne bygge den store arken og fylle den med de forskjellige dyreslagene. Var det noen av disse få trofaste sjelene som av og til ønsket at de kunne leve et «normalt» liv og ikke behøvde å skille seg så sterkt ut? Selv om slike tanker kan ha streifet dem, ble ikke deres ulastelighet svekket. Etter ganske mange år — lenger enn noen av oss vil måtte holde ut i denne tingenes ordning — førte Noahs tro til at han ble reddet gjennom flommen. Men Jehova fullbyrdet dommen over alle dem som levde et «normalt» liv og ikke gav akt på betydningen av den tiden de levde i.

Vi gir akt på Jehovas advarsler

9. Hvordan er verden i dag sammenlignet med den verden som var før vannflommen?

⁹ På Noahs tid utslettet Jehova de onde på grunn av den ekstreme volden som nefilim hadde fått dem til å øve. Hvordan er det i dag? Er verden mindre voldelig nå enn den var på Noahs tid? På ingen måte. Akkurat som på Noahs tid er folk i dag opptatt med sine daglige gjøremål; de prøver å leve et «normalt» liv og bryr seg ikke om de advarslene som blir gitt. (Lukas 17: 26, 27) Er det da noen grunn til å tvile på at Jehova på nytt kommer til å utslette onde mennesker? Nei.

10. a) Hvilken advarsel er gang på gang blitt gitt i Bibelen? b) Hvordan kan vi etterligne Noah i dag?

¹⁰ Mange hundre år før vannflommen profeterte Enok om den ødeleggelsen som må komme i vår tid. (Judas 14, 15) Jesus snakket om den kommende ’store trengsel’. (Matteus 24: 21) Andre profeter advarte også om den tiden. (Esekiel 38: 18—23; Daniel 12: 1; Joel 2: 31, 32) Og i Åpenbaringsboken finner vi en malende beskrivelse av denne endelige ødeleggelsen. (Åpenbaringen 19: 11—21) Som enkeltpersoner etterligner vi Noah ved å være aktive rettferdighetens forkynnere. Vi gir akt på Jehovas advarsler og hjelper på en kjærlig måte våre medmennesker til å gjøre det samme. På den måten vandrer vi med Gud, slik Noah gjorde. Ja, det er viktig at alle som ønsker å leve, fortsetter å vandre med Gud. Hvordan kan vi gjøre det trass i det press vi blir utsatt for hver dag? Vi må framelske en sterk tro på gjennomføringen av Guds hensikt. — Hebreerne 11: 6.