ARARAT

(Ạrarat).

Navnet betegner et område der Tyrkia, Iran og Armenia møtes, og også en fjellkjede som ligger der.

Etter vannflommen ble Noahs ark stående på «Ararat-fjellene». (1Mo 8: 4) I kong Hiskias regjeringstid flyktet Sankeribs sønner Adrammelek og Sareser til «Ararat-landet» etter at de hadde myrdet sin far. (2Kg 19: 37; Jes 37: 38) Jeremia forutsa at Ararat ville være blant de «riker» som skulle dra opp mot Babylon når tiden for dets ødeleggelse var kommet (på 500-tallet f.v.t.). (Jer 51: 27) Disse siste skriftstedene antyder at det dreide seg om et land som lå nord for Assyria. Evsebios og Hieronymus og de fleste andre «kristne» skribenter i oldtiden mente at Ararat svarte til Armenia, og i Jesaja 37: 38 i den greske oversettelsen Septuaginta og i 2. Kongebok 19: 37 i den latinske oversettelsen Vulgata blir det også gjengitt slik. I en rekke assyriske innskrifter fra Salmanassar Is, Assurnasirpal IIs, Salmanassar IIIs, Tiglat-Pileser IIIs og Sargon IIs tid, det vil si fra 800-tallet og 700-tallet f.v.t., blir Ararat omtalt som «Urartu». Asarhaddon, en tredje sønn av Sankerib og hans etterfølger på den assyriske trone, forteller i en innskrift at han beseiret sine brødres hærer ved Hanigalbat, i det nåværende Armenia. Disse innskriftene og det at Jeremia forbinder Ararat med rikene Minni og Asjkenas, tyder på at Ararat-landet har ligget i fjellområdet omkring Vansjøen i det gamle Armenia. Sør for dette området lå Tigris’ kilder og mot nord Kaukasus-fjellene.

Navnet Ararat betegner i dag spesielt det høyeste fjellmassivet i dette området, og ifølge tradisjonen var det her Noahs ark ble stående. Massivet består av to kjegleformete topper som ligger 11 km fra hverandre og er atskilt av en dyp senkning i terrenget. Den høyeste av toppene hever seg 5165 m over havets overflate, og de øverste 900 meterne er dekket av evig snø. Den laveste toppen, som ligger mot sørøst, har en høyde på 3914 m. Den høyeste toppen er spesielt vanskelig tilgjengelig. Den første bestigningen ble foretatt av Parrot i 1829. Mange stedsnavn i området bringer tankene hen på den bibelske beretning. Selve fjellet blir av tyrkerne kalt Aghri Dagh (Arkens fjell) og av perserne Koh-i-nuh (Noahs fjell). – Se ARK nr. 1.