«Livets brød» er tilgjengelig for alle

«Jeg er det levende brød som er kommet ned fra himmelen. Den som spiser av dette brød, skal leve til evig tid. Og det brød jeg vil gi, er mitt legeme som jeg gir til liv for verden.» — JOHANNES 6: 51.

1. Hvilken tragisk situasjon opplever menneskeheten i dag?

MENNESKEVERDENEN har i lang tid spist brød, det mest utbredte næringsmiddel på jorden. Brød er ofte grunnpilaren i kostholdet. Men i dag er mangelen på brød blitt et sorgens kapittel. Matmangel og hungersnød berører nå en fjerdedel av jordens befolkning. For en tid siden skrev Toronto-avisen The Globe and Mail: «Hungersnød, i likhet med krig, kjenner ingen grenser.» Avisen siterte en av lederne for FNs krisetiltak i Afrika, som påpekte at Afrika står overfor «en av de største menneskelige tragedier, en av de største menneskelige utfordringer, som vi noensinne har stått overfor».

2, 3. a) Hvilket tegn er hungersnøden en del av? b) Hvordan vil matvareproblemene bli løst? c) Hva mer er nødvendig, og hvilken oppløftende forsikring får vi i Jesaja 25: 8?

² Jesus forutsa at hungersnød skulle være en del av tegnet på hans nærvær som konge i Riket. (Matteus 24: 3, 7, 32, 33; 25: 31, 32; Lukas 21: 11) Hvor glade kan vi ikke være for at hans rike er nær! Denne herliggjorte kongen vil om kort tid beseire alle menneskehetens fiender og avskaffe den politiske og økonomiske urettferdighet som har ført til slike grusomme lidelser. Da vil alle folkeslag glede seg over å få sitt daglige brød. — Matteus 6: 10, 11; 24: 21, 22; Daniel 2: 44; Ordspråkene 29: 2.

³ Under et rettferdig styre vil jorden kunne frembringe en overflod av mat, nok til å mette mange flere enn den nåværende befolkningen i verden. (Salme 72: 12—14, 16, 18) Jehova skal gjøre «et gjestebud» med gode ting for sitt folk. (Jesaja 25: 6) Men det er nødvendig med noe mer. Vil menneskene fortsette å bli syke og dø, etter hvert som de kommer opp i årene? Nei, Jesaja 25: 8 sier videre om Jehova: «Han skal oppsluke døden for evig. Herren [Jehova] skal tørke tårene bort fra hvert ansikt.» Hvordan vil dette skje?

Jehovas kjærlige foranstaltninger

4. Hvilken kjærlig foranstaltning ble truffet av Jehova i Egypt?

⁴ Da Josef var matvareforvalter i Egypt, var det rikelig med korn. Det var fordi Josef, etter at han var blitt utnevnt av farao, hadde gjort forstandige forberedelser med tanke på de forutsagte sju år med hungersnød, og Jehova hadde i sin kjærlighet velsignet dette. (1. Mosebok 41: 49) Det var mer enn nok korn til alle. Da Jakob, Josefs far, og Josefs brødre og deres familier drog ned til Egypt for å slutte seg til Josef, høstet de stort gagn av dette guddommelige forsyn. Her ble disse israelittene uten tvil også godt kjent med brød bakt av gjæret hvetedeig, ettersom denne typen brød tydeligvis har sin opprinnelse i Egypt.

5. a) Hvordan sørget Jehova for mat i ørkenen? b) Hvem foruten israelittene høstet gagn av dette, og hvorfor?

⁵ Senere traff Jehova flere kjærlige foranstaltninger for sitt folk. Millioner av israelitter forlot Egypt og skulle gå gjennom Sinai-ørkenen. Hvordan kunne denne store folkemengden få det de trengte til livets opphold, i denne forblåste, ugjestmilde ørkenen? Selv om Jehova var blitt harm på grunn av deres mangel på tro, åpnet han «himmelens dører; han lot det regne manna til føde for dem, gav dem korn fra himmelen». Han «mettet dem med himmelbrød» i 40 lange år. (Salme 78: 22—24; 105: 40; 2. Mosebok 16: 4, 5, 31, 35) Husk også at det ikke bare var israelittene som spiste manna. «En stor flokk av alle slags folk», av ikke-israelitter, viste tro på Jehova og sluttet seg til dem i utgangen av Egypt. Gud sørget for at de også fikk manna. — 2. Mosebok 12: 38.

6. a) Hvilket større behov har menneskene, og hvorfor? b) Hva understreket Israels ofringer, og hva var de et bilde på?

⁶ Menneskeheten har imidlertid alltid hatt et behov som er større enn behovet for bokstavelig «himmelbrød». Også de som spiste den mirakuløse mannaen, ble gamle og døde, for menneskenes nedarvede syndige tilstand gjør døden uunngåelig, uansett kosthold. (Romerne 5: 12) Israels ofringer var et middel til å bevare et godt forhold til Gud, men disse ofringene understreket også folkets syndige tilstand. De kunne «aldri . . . ta bort synder». Disse ofringene var dessuten et bilde på Jesu offer, som gjør det mulig å fjerne synder «for evig». Fra sin opphøyede stilling i himmelen kan Jesus nå forvalte verdien av dette offeret. — Hebreerne 10: 1—4, 11—13, vers 12 fra NW.

«Det sanne brød fra himmelen»

7. a) I hvilken ny sammenheng må vi betrakte Jesu ord i Johannes, kapittel 6? b) Hvorfor irettesatte Jesus folkemengden?

⁷ La oss nå gå til Johannes, kapittel 6. Det Jesus her sier, er ikke en fortsettelse av det som er omtalt i kapittel 5. Sammenhengen er annerledes, for det har gått et år siden det vi leser om i kapittel 5, fant sted. Vi er nå kommet til år 32 e.Kr. Jesus er ikke lenger blant de selvrettferdige jødene i Jerusalem, men blant alminnelige mennesker i Galilea. Han har nettopp ved et mirakel mettet 5000 menn med fem byggbrød og to småfisker. Dagen etter følger folkemengden etter Jesus og venter å få et nytt gratis måltid. Han sier derfor til dem: «Dere søker meg fordi dere spiste av brødene og ble mette, ikke fordi dere har sett tegn. Arbeid ikke for den mat som forgår, men for den mat som består og gir evig liv.» Jesus var blitt sendt av sin Far for å sørge for en slik mat for alle som ville vise tro på ham. Dette ville være «det sanne brød fra himmelen», brød med mer varige virkninger enn den bokstavelige manna som fortidens israelitter spiste. — Johannes 6: 26—32.

8. Hvordan er det mulig å oppnå evig liv?

⁸ Jesus fortsetter med å forklare hvilket gagn de kan få av denne ’maten’: «Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre, og den som tror [viser tro, NW] på meg, skal aldri tørste. . . . For dette er min Fars vilje, at enhver som ser Sønnen og viser tro på ham, skal ha evig liv, og jeg skal oppreise ham på den siste dag.» — Johannes 6: 35—40, vers 40 fra NW.

9, 10. a) Hvilken forskjell er det mellom «livets brød» og mannaen? b) Hvem gav Jesus sitt legeme for, ifølge Johannes 6: 42—51? c) På hvilken måte kan disse ’spise hans legeme’?

⁹ De materialistiske jødene protesterer når de hører dette. De betrakter ikke Jesus som noe mer enn Josefs og Marias sønn. Jesus sier til dem: «Hold opp med denne murringen! Ingen kan komme til meg uten at Faderen som har sendt meg, drar ham; og jeg skal reise ham opp på den siste dag.» Så gjentar han: «Jeg er livets brød. Fedrene deres spiste manna i ørkenen, men de døde. Dette er det brød som kommer ned fra himmelen, så hvem som helst kan spise av det og ikke dø. Jeg er det levende brød som er kommet ned fra himmelen. Den som spiser av dette brød, skal leve til evig tid. Og det brød jeg vil gi, er mitt legeme som jeg gir til liv for verden.» — Johannes 6: 42—51, vers 50 fra NW.

¹⁰ Det var altså «til liv for verden» — hele menneskeverdenen, som kunne gjenløses — at Jesus gav sitt legeme. Og «hvem som helst» av menneskeverdenen som symbolsk talt spiser av dette ’brødet’ ved å vise tro på Jesu offers gjenløsende kraft, kan begynne å gå på den veien som fører til evig liv. Her er den ’store flokken av alle slags folk’ som spiste manna sammen med israelittene i ørkenen, et bilde på den store skare av Jesu «andre sauer», som sammen med den salvede rest av «Guds Israel» nå spiser Jesu legeme i symbolsk forstand. Dette gjør de ved å vise tro på hans offer. — Galaterne 6: 16; Romerne 10: 9, 10.

11. Hva sa Jesus videre, og hvorfor ble jødene rystet?

¹¹ Mange av Jesu tilhørere i Galilea blir rystet over hans ord. Mens det fremdeles er hans legeme saken dreier seg om, går han et skritt videre og sier: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ikke spiser Menneskesønnens legeme og drikker hans blod, har dere ikke livet i dere. Men den som spiser mitt legeme og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag. For mitt legeme er den sanne mat, og mitt blod er den sanne drikk.» (Johannes 6: 53—55) Dette er virkelig rystende ord! For det første er tanken på kannibalisme avskyelig for disse jødene. Dessuten inneholdt loven i 3. Mosebok 17: 14 et klart forbud mot å spise «blodet av noen skapning».

12. a) Hva er det Jesus her understreker? b) Hvilke skriftsteder viser at dette ikke bare gjelder Jesu medarvinger?

¹² Det Jesus her understreker, er naturligvis at enhver som skal oppnå evig liv, bare kan gjøre det på grunnlag av at han viser tro på det offer Jesus senere brakte da han ofret sitt fullkomne menneskelige legeme og uttømte sitt livsblod. (Hebreerne 10: 5, 10; 1. Peter 1: 18, 19; 2: 24) Denne foranstaltningen gjelder ikke bare Jesu medarvinger. Den må også omfatte den ’store skare’ som overlever den «store trengsel», for disse «har vasket sine klær og gjort dem hvite i Lammets blod». Det at de har tro på Jesu offer, noe som også fremgår av at de yter Gud «hellig tjeneste», resulterer i at de blir bevart gjennom jordens største trengselstid. På lignende måte ble Rahab erklært rettferdig og overlevde da Josva viet Jeriko til ødeleggelse. — Åpenbaringen 7: 9, 10, 14, 15, vers 15 fra NW; Josva 6: 16, 17; Jakob 2: 25.

«Livet i dere»

13. a) Hva bør vi merke oss når vi sammenligner Johannes 5: 26 med Johannes 6: 53? b) Hvilken vanlig gresk grammatisk konstruksjon hjelper oss til å forstå Johannes 6: 53? c) Hva betyr følgelig uttrykket «livet i dere», og hvem får disse ordene sin anvendelse på?

¹³ I Johannes 6: 53, 54 sidestiller Jesus «evig liv» med det å ha «livet i dere». Det ser derfor ut til at uttrykket «livet i dere» i denne sammenheng har en annen betydning enn den betydning Jesus la i ordene i Johannes 5: 26. Uttrykk som har samme grammatiske konstruksjon som uttrykket «livet i dere», finnes også andre steder i de greske skrifter. For eksempel: «Ha salt i dere selv» (Markus 9: 50) og «fikk på seg selv det vederlag» (Romerne 1: 27, EN).a I disse eksemplene innebærer ikke dette uttrykket evnen til å gi andre salt eller vederlag. Det siktes snarere til en indre fullstendighet. Ifølge den sammenheng Johannes 6: 53 står i, betyr uttrykket «livet i dere» her det samme som endelig å gå inn til livet i fullstendig forstand. Den «lille hjord» av arvinger til Riket erfarer dette når de får en oppstandelse til himmelsk liv. De «andre sauer» erfarer det etter slutten på de 1000 år, etter at de er prøvd og erklært rettferdige til evig liv på en paradisisk jord. — 1. Johannes 3: 2; Åpenbaringen 20: 4, 5.

14. Hvilke andre vil høste gagn av ’brødet fra himmelen’, og hvordan?

¹⁴ Andre kan også høste gagn av ’brødet fra himmelen’. Jesus sa om den som ’spiser hans legeme og drikker hans blod’, men som dør: «Jeg skal reise ham opp på den siste dag.» Vi har fått forståelse av at salvede kristne som sover i døden, blir oppreist «når det lyder støt i den siste basun», noe som skjer under Jesu Kristi «tilkjennegivelse» i Rikets herlighet. (1. Korinter 15: 52; 2. Timoteus 4: 1, 8, NW) Men hva med de framtidige «andre sauer» som sovner inn i døden? Det er interessant å merke seg Martas ord i forbindelse med Lasarus’ død, for på den tiden hadde gudfryktige jøder ikke noe annet håp enn en jordisk oppstandelse. Marta uttrykte sin tro med disse ordene: «Jeg vet at han [Lasarus] skal stå opp i oppstandelsen på den siste dag.» (Johannes 11: 24) Vi som lever nå under Kristi nærvær, kan derfor ha håp om at trofaste mennesker av den ’store skare’ som sovner inn i døden, vil få en tidlig oppstandelse her på jorden, slik at de igjen kan spise av ’brødet fra himmelen’ og ha utsikter til å oppnå evig liv. Hvilket storslagent håp er ikke dette, et håp vi har fått sikkerhet for i og med at Jesus selv ble oppreist fra de døde! — 1. Korinter 15: 3—8.

«I forening med Kristus»

15. På hvem får Jesu ord om å ’være i forening med ham’ sin anvendelse? Begrunn svaret.

¹⁵ Jesus fortsetter: «Den som spiser mitt legeme og drikker mitt blod, blir i meg [i forening med meg, NW] og jeg i ham [i forening med ham, NW].» (Johannes 6: 56) Dette må gjelde «enhver» som på denne måten viser tro på Jesu offer, og som kan se fram til å ha ’livet i seg’. Alle som legger en slik tro for dagen, kan komme «i forening med» Jesus. Den ’store skare’, som har et jordisk håp, er naturligvis ikke «i forening med Kristus» i den forstand at de er hans medarvinger, medlemmer av hans brud, som får en himmelsk oppstandelse lik hans. (2. Korinter 11: 2; jevnfør Romerne 8: 1, 10; 1. Korinter 1: 2; 2. Korinter 5: 17; Galaterne 3: 28, 29; Efeserne 1: 1, 4, 11; Filipperne 3: 8—11, NW.) Men alle som har et jordisk håp, kan — ja, de må — være fullt ut i harmoni med Faderen og Sønnen ved at de kjenner og gjør Guds vilje, noe som også gjelder den «lille hjord». — Romerne 12: 2; jevnfør Johannes 17: 21.

16. a) På hvilke viktige måter er alle som viser tro på Kristi offer, «i forening med» ham? b) Hvordan kommer deres enhet med hensyn til hensikt og innsats til uttrykk?

¹⁶ Offerverdien av Kristi legeme og blod er derfor tilgjengelig for alle som i dag viser tro, og alle som benytter seg av dette, kan på viktige måter være «i forening med» Jesus. De vil alle en dag bli en del av Jehova Guds universelle familie. Nå i de vanskelige «siste dager» erfarer de en verdensomfattende enhet med hensyn til tro, hensikt og virksomhet. Når de viser tro på Jesus, blir de satt i stand til å «gjøre større gjerninger» enn Jesus, gjerninger av et større omfang enn dem Jesus utførte her på jorden. Det er verdt å merke seg at de millioner som tilhører den ’store skare’, nå utgjør 99,7 prosent av dem som gjør Jehovas gjerning i dag. (Johannes 14: 12; Romerne 10: 18) Denne enheten med hensyn til hensikt og innsats kommer til uttrykk i det storslagne verdensomfattende vitnearbeidet og i den villige oppslutningen om Selskapet Vakttårnets byggeprosjekter. (Salme 110: 3) Det gjenstår å se hvor mange flere av menneskeverdenen som vil komme til troen og tre inn i denne dyrebare enheten. En fersk rapport viser at det er 3 024 131 aktive vitner.

17. Hvilke punkter bør alle som skal overvære minnehøytiden, forstå?

¹⁷ Vi håper at mange interesserte vil slutte seg til rekkene av dem som skal overvære feiringen av minnehøytiden i 1986. Millioner av de «andre sauer» kommer til å være til stede sammen med de minkende tusener som tilhører den «lille hjord». De har alle en dyp verdsettelse av Jehovas kjærlige foranstaltning gjennom Kristus og er klar over hvor livsviktig Kristi legeme og blod er. Men alle bør ha en klar forståelse av hvor de står. Det å forsyne seg av symbolene under minnehøytiden gir en ikke evig liv. Disse er symboler på Jesu offer, som først blir anvendt i forbindelse med den «nye pakt». De salvede, som er tatt inn i denne pakten, og bare de, forsyner seg med rette av symbolene. Enten er en person tatt inn i den nye pakt, eller så er han det ikke. (1. Korinter 11: 20, 23—26) De som ikke er tatt inn i den nye pakt, og som Jesus ikke har tatt inn i en pakt om et rike, forsyner seg ikke av symbolene ved minnehøytiden. Men de bør likevel erkjenne hvor viktig Jesu ofrede legeme og blod er for dem. (Lukas 22: 14—20, 28—30) Det er ved hjelp av dette offeret de kan oppnå evig liv på jorden.

18. Hvilke grunner til glede har de som har en klar forståelse av alt det Jesu offer betyr?

¹⁸ Måtte vi derfor gå årets minnehøytid i møte med en klar forståelse av alt det Jesu offer betyr for menneskeheten. Måtte de som tilhører den «lille hjord», verdsette sitt kall, og måtte den voksende skare av de «andre sauer» fryde seg over å kunne se fram til å ha et fullkomment, jordisk ’liv i seg’. Måtte de «andre sauer» også verdsette høyt at de her og nå er i forening med Faderen, Sønnen og det minkende antall medlemmer av den salvede rest som ennå er på jorden. Hvor lykkelige er vi ikke over at «livets brød» nå er tilgjengelig for alle!

[Fotnote]

Repetisjonsspørsmål

◻ Hvilke to typer manna omtalte Jesus i år 32, og for hvem var de tilveiebrakt?

◻ Hvem blir av Jesus oppfordret til å ’spise hans legeme og drikke hans blod’, og hvordan gjør de dette?

◻ Hva betyr uttrykket «livet i dere», og hvordan og når blir denne tilstanden oppnådd?

◻ Hvilken glede kan alle nå erfare med hensyn til «livets brød»?