Blir det moderne Israel profetisk omtalt i Bibelen?

I DAG følger verden spent med på det som skjer i Midtøsten. Rakettangrep, terrorbombinger og sammenstøt mellom væpnede militsgrupper inntreffer stadig. I tillegg til at situasjonen er eksplosiv, er faren for at det skal bli brukt atomvåpen, svært reell. Det er ikke rart at mennesker overalt er engstelige!

Verden rettet også et spent blikk mot Midtøsten i mai 1948. Den gangen, for 62 år siden, opphørte det britiske mandat over det som da ble kalt Palestina, og krig var uunngåelig. Året før hadde FN foreslått at det skulle opprettes en uavhengig jødisk stat i en del av de okkuperte områdene. De arabiske nabolandene forkastet forslaget og svarte at de skulle forhindre dette for enhver pris. «Delingslinjen skal ikke bli annet enn ild og blod», advarte Den arabiske liga.

Det var fredag ettermiddag den 14. mai 1948 kl. 16.00. De siste timene av det britiske mandat gikk mot slutten. I Tel Aviv museum var det samlet en liten gruppe på 350 som var invitert i all hemmelighet for å høre en etterlengtet kunngjøring – den formelle proklamasjonen av staten Israel. Sikkerhetstiltakene var mange for at den nyopprettede statens utallige fiender ikke skulle få avbryte seremonien.

David Ben-Gurion, lederen for Israels nasjonalråd, leste opp uavhengighetserklæringen. Der stod det blant annet: «Vi, medlemmene av nasjonalrådet, som representerer det jødiske folk i Eretz Israel [Palestina] . . . proklamerer hermed i kraft av det jødiske folks naturlige og historiske rett og den resolusjon som ble vedtatt av De forente nasjoners hovedforsamling, opprettelsen av en jødisk stat i Eretz Israel, som skal hete Staten Israel.»

Noen evangeliske protestanter mener at det moderne Israel på denne måten oppfylte en bibelsk profeti. I boken Jerusalem Countdown sier pastor John Hagee: «Denne viktige begivenheten er ført i pennen av profeten Jesaja, som sier: ’En nasjon skal bli født på en dag.’ (Se Jesaja 66:8.) . . . Den var det 20. århundres største profetiske oppfyllelse. Den utgjorde et levende vitnesbyrd for alle mennesker om at Israels Gud fortsatt finnes.»

Stemmer dette? Er Jesaja 66:8 en forutsigelse av opprettelsen av staten Israel i vår tid? Var det som skjedde den 14. mai 1948 «det 20. århundres største profetiske oppfyllelse»? Hvis det moderne Israel fortsatt er Guds utvalgte folk, og hvis Gud bruker det for å oppfylle bibelske profetier, er dette så avgjort av interesse for alle som studerer Bibelen.

Jesajas profeti sier: «Hvem har hørt noe slikt? Hvem har sett slike ting? Skal et land bli frambrakt under fødselsveer på én dag? Eller skal en nasjon bli født på én gang? For Sion har fått fødselsveer og har også født sine sønner.» (Jesaja 66:8) Dette verset forutsier klart en hel nasjons plutselige fødsel, som om det skjedde på én dag. Men hvem skulle forårsake denne fødselen? Vers 9 gir oss en ledetråd: «’Og jeg – skulle jeg forårsake gjennombruddet og ikke forårsake fødselen?’ sier Jehova. ’Eller forårsaker jeg en fødsel, og forårsaker jeg så likefram en tillukking?’ har din Gud sagt.» Jehova Gud gjør det klart at det var han som skulle forårsake denne nasjonens dramatiske fødsel.

Det moderne Israel har et sekularisert, demokratisk styre som offisielt sett ikke hevder å sette sin lit til Bibelens Gud. Gav israelerne Jehova Gud æren for opprettelsen av staten Israel i 1948? Nei. Verken Guds navn eller ordet «Gud» står noe sted i den originale uavhengighetserklæringen. Boken Great Moments in Jewish History sier dette om den endelige teksten: «Klokken 13.00, da nasjonalrådet trådte sammen, var dets medlemmer ennå ikke blitt enige om ordlyden i uavhengighetserklæringen. . . . Troende jøder ville at ’Israels Gud’ skulle tas med. Sekularistene protesterte. Ben-Gurion inngikk kompromiss og bestemte at ordet ’Klippe’ skulle stå i stedet for ’Gud’.»

Den moderne staten Israel bygger sin uavhengighet på en FN-resolusjon og på det den kaller det jødiske folks naturlige og historiske rett. Kan man forvente at Bibelens Gud skal utføre det største profetiske mirakel i det 20. århundre til gagn for et folk som nekter å gi ham æren for det?

Det moderne Israels sekulariserte holdning står i skarp kontrast til situasjonen i 537 fvt. Den gang ble nasjonen Israel virkelig ’gjenfødt’ som på én dag, etter at landet var blitt herjet og avfolket av babylonerne 70 år tidligere. Da perserkongen Kyros den store erobret Babylon og gav jødene tillatelse til å vende tilbake til sitt hjemland, noe de gjorde i 537 fvt., fikk Jesaja 66:8 en bemerkelsesverdig oppfyllelse. – Esra 1:2.

Perserkongen Kyros forstod at det var Jehova som stod bak det som skjedde i 537 fvt., og de som vendte tilbake til Jerusalem, gjorde det i den hensikt å gjenopprette tilbedelsen av Jehova Gud og gjenoppbygge hans tempel. Det moderne Israel har aldri offisielt uttrykt slike ønsker eller planer.

I år 33 evt. mistet den kjødelige nasjonen Israel retten til å kalle seg Guds utvalgte folk ettersom de forkastet Jehovas Sønn, Messias. Messias selv sa det slik: «Jerusalem, Jerusalem, som dreper profetene og steiner dem som er sendt til henne . . . Se, deres hus blir overlatt til dere selv.» (Matteus 23:37, 38) Jesu uttalelse gikk i oppfyllelse i år 70 evt., da romerske hærstyrker ødela Jerusalem og byens tempel og gjorde slutt på dets presteskap. Men hva med Guds hensikt om at han skulle ha sin «spesielle eiendom blant alle andre folk, . . . et kongerike av prester og en hellig nasjon»? – 2. Mosebok 19:5, 6.

Apostelen Peter, som selv var kjødelig jøde, besvarte det spørsmålet i et brev til de kristne – både hedninger og jøder. Han skrev: «Dere er ’en utvalgt slekt, et kongelig presteskap, en hellig nasjon, et folk til spesiell eiendom’ . . . For én gang var dere ikke et folk, men nå er dere Guds folk; det var dere som ikke var blitt vist barmhjertighet, men nå er det dere som er blitt vist barmhjertighet.» – 1. Peter 2:7–10.

Kristne som ble utvalgt av den hellige ånd, tilhører altså en åndelig nasjon, og deres tilhørighet blir ikke bestemt av herkomst eller opprinnelsessted. Apostelen Paulus beskrev det slik: «Verken omskjærelse eller en uomskåret tilstand er noe, men en ny skapning er noe. Og alle som vil vandre ordentlig etter denne regel for oppførsel, over dem være fred og barmhjertighet, ja over Guds Israel.» – Galaterne 6:15, 16.

Det moderne Israel i vår tid gir statsborgerskap til kjødelige jøder eller til dem som har konvertert til jødedommen, men borgerskap i det som Bibelen omtaler som «Guds Israel», blir bare gitt til dem som er «lydige og stenket med Jesu Kristi blod». (1. Peter 1:1, 2) Paulus skrev om disse medlemmene av Guds Israel, eller de åndelige jøder: «Den er ikke jøde som er det i det ytre; heller ikke er omskjærelse det som er i det ytre, på kjødet. Men den er jøde som er det i det indre, og hans omskjærelse er hjertets omskjærelse ved ånd og ikke ved en skreven lovsamling. Han får sin ros, ikke av mennesker, men av Gud.» – Romerne 2:28, 29.

Disse versene hjelper oss til å forstå en omdiskutert uttalelse som Paulus kom med. I sitt brev til romerne forklarte han at ikke-troende kjødelige jøder var som grener på et symbolsk oliventre som ble brutt av for at ’ville’ ikke-israelittiske ’grener’ kunne bli podet inn. (Romerne 11:17–21) Han avsluttet denne illustrasjonen slik: «Israels sanseevner [er] delvis . . . blitt sløvet, inntil det fulle antall av folk av nasjonene er kommet inn, og på denne måten skal hele Israel bli frelst.» (Romerne 11:25, 26) Forutsa Paulus at det i siste øyeblikk ville skje en masseomvendelse av jøder til kristendommen? Noe slikt har åpenbart ikke funnet sted.

Med uttrykket «hele Israel» siktet Paulus til hele det åndelige Israel – kristne som er blitt utvalgt ved den hellige ånd. Det at de kjødelige jøder ikke tok imot Messias, ville ikke forpurre Guds hensikt når det gjaldt å frambringe et åndelig «oliventre» med fruktbærende grener. Dette stemmer med Jesu omtale av seg selv som et vintre hvor hver gren som ikke bar frukt, ville bli brutt av. Han sa: «Jeg er det sanne vintre, og min Far er vindyrkeren. Hver gren på meg som ikke bærer frukt, tar han bort, og enhver som bærer frukt, renser han, for at den skal bære mer frukt.» – Johannes 15:1, 2.

Opprettelsen av staten Israel i vår tid er ikke forutsagt i Bibelen, men det er så absolutt opprettelsen av det åndelige Israel! Du vil høste evig gagn av å finne og holde deg nær til denne åndelige nasjonen i dag. – 1. Mosebok 22:15–18; Galaterne 3:8, 9.