Abort

Definisjon: Abort er svangerskapsavbrytelse før fosteret normalt er i stand til å leve utenfor livmoren. Spontan abort kan skyldes menneskelig ufullkommenhet eller en ulykke. Å få fremkalt abort med vilje bare for å unngå at et uønsket barn blir født, er det samme som å ta et menneskeliv med overlegg.

Hvordan bør vi la menneskelivets Kilde påvirke vårt syn på denne saken?

Apg. 17: 28: «Det er i ham [Gud] vi lever, beveger oss og er til.»

Sal. 36: 10: «Hos deg [Jehova Gud] er livets kilde.»

Rom. 14: 12, EN: «Hver av oss [skal] gjøre Gud regnskap for seg selv.»

Betrakter Jehova et barns liv som noe dyrebart allerede på de tidligste utviklingsstadiene etter unnfangelsen?

Sal. 139: 13—16: «Du [Jehova] har vevd meg i mors liv. . . . Du så meg dengang jeg var et foster, i din bok ble alt skrevet opp.»

Har Gud noen gang sagt at en person ville bli krevd til regnskap for å ha skadet et ufødt barn?

2. Mos. 21: 22, 23, EN: «Når menn kommer i slagsmål med hverandre og støter til en fruktsommelig kvinne, så hun føder i utide, men ellers ingen ulykke skjer, så skal den som gjorde det, gi den bot som kvinnens mann pålegger ham; han skal gi etter dommeres skjønn. Men dersom det skjer en ulykke, da skal du gi liv for liv.» (I noen oversettelser, blant annet den norske oversettelsen av 1978, får vi det inntrykk at det avgjørende i denne loven, som ble gitt til Israel, var hva som skjedde med moren, ikke med fosteret. Den hebraiske grunntekst sikter imidlertid til en ulykke som førte til at enten moren eller barnet døde.)

Hvor alvorlig er det å ta menneskeliv med overlegg av en grunn som ikke er godkjent av Gud?

1. Mos. 9: 6: «Når noen utøser menneskeblod, skal hans blod bli utøst av mennesker; for Gud skapte mennesket i sitt bilde.»

1. Joh. 3: 15: «Ingen morder har evig liv i seg.»

2. Mos. 20: 13: «Du skal ikke slå i hjel.»

Sett at en lege mener at det vil være skadelig for morens helse å fullføre et svangerskap. Kan det rettferdiggjøre abort?

Det hender at legene tar feil. Ville det være riktig å drepe et medmenneske fordi vedkommende kanskje vil skade sin neste? Hvis det ved fødselen blir nødvendig å velge mellom morens liv og barnets liv, må de som er berørt, selv treffe et valg. De fremskritt som er blitt gjort innen medisinen i mange land, har imidlertid ført til at en slik situasjon er svært sjelden.

Noen sier . . .

Men jeg har rett til å bestemme over min egen kropp

Du kan svare: Jeg forstår hvordan du føler det. I dag hender det ofte at andre krenker våre rettigheter, og mange bryr seg overhodet ikke om hva som skjer med andre. Men Bibelen inneholder retningslinjer som kan beskytte oss. Hvis de skal være til nytte for oss, må vi også godta forpliktelsene. Så kan du kanskje si: 1) I dag er mange mødre blitt forlatt av ham som er far til barna deres. Men i et hjem hvor både mann og kone lever i samsvar med Bibelens normer, vil mannen virkelig elske sin kone og sine barn og lojalt bli hos dem og sørge for dem. (1. Tim. 5: 8; Ef. 5: 28—31) 2) Hvis vi skal bli gjenstand for en slik kjærlighet og respekt, må vi også anvende Bibelens normer i vår holdning til våre familiemedlemmer. Hva sier Bibelen om hvordan vi bør betrakte de barna vi setter til verden? — Sal. 127: 3; jevnfør Jesaja 49: 15.