En dag Moses var ute og gjette sauer, fikk han se noe høyst uvanlig – en tornebusk stod i lys lue, men den ble «ikke fortært». (Vers 2) Han ble nysgjerrig og gikk bort for å undersøke dette nærmere. Ved en engel talte Jehova til Moses midt inne fra flammene og sa: «Kom ikke hit bort. Dra sandalene av dine føtter, for det sted du står på, er hellig grunn.» (Vers 5) Tenk på det – fordi den brennende tornebusken representerte den hellige Guds nærvær, ble selve bakken hellig!

Guds medfølelse gir oss grunn til å ha håp. Med hans hjelp kan vi, selv om vi er ufullkomne, oppnå en viss grad av hellighet og bli mennesker som han godkjenner. (1. Peter 1:15, 16) En kristen kvinne som har slitt med depresjon og motløshet, har funnet trøst og oppmuntring i beretningen om Moses og tornebusken. Hun forteller: «Hvis Jehova til og med kan gjøre jord hellig, så er det kanskje et lite håp for meg også. Denne tanken har vært til stor hjelp for meg.»