Lar du deg lede av prinsipper, eller følger du mengden?
SJETTEKLASSINGEN Norihito deltok i et idrettsarrangement. Plutselig måtte han treffe en avgjørelse. Alle elevene ble bedt om å delta i en patriotisk seremoni. Skulle han delta sammen med de andre i denne tilsynelatende rutinemessige seremonien?
Norihito hadde lært ut fra Bibelen at det er galt å utføre en tilbedelseshandling overfor noen annen gud enn Jehova. (2. Mosebok 20: 4, 5; Matteus 4: 10) Han visste også at de kristne må innta en nøytral holdning til alle verdslige politiske anliggender. (Daniel 3: 1—30; Johannes 17: 16) Så selv om de andre elevene maste på ham for å få ham til å delta, stod han modig, men respektfullt fast for det han hadde lært. Hva ville du ha gjort i en lignende situasjon?
Ønsket om tilhørighet
Bibelen viser at Gud skapte menneskene som sosiale individer, som skulle komme overens med hverandre og like å gjøre ting sammen. Det er helt naturlig å ønske å være sammen med sine likesinnete, å bli godtatt, å høre til et sted. Slike følelser gjør livet mer behagelig og gjør at vi kan omgås andre på en fredelig og harmonisk måte. — 1. Mosebok 2: 18; Salme 133: 1; 1. Peter 3: 8.
Det medfødte ønsket om tilhørighet kommer til uttrykk i den sterke vekt som noen kulturer også i dag legger på konformitet. Japanske barn blir for eksempel helt fra de er ganske små, opplært til å være oppmerksom på hva flertallet vil, og rette seg etter det. Deres japanske arv lærer dem at en av deres største plikter er å være samstemt med omgivelsene. «Sannsynligheten for at japanere skal operere i grupper, er mye større enn sannsynligheten for at folk i Vesten skal gjøre det,» sa Edwin Reischauer, tidligere amerikansk ambassadør i Japan og en skarp iakttager av japansk levesett. Han tilføyde: «Mens folk i Vesten i hvert fall later som om de er uavhengige og individualister, vil de fleste japanere finne seg vel til rette med å følge sin gruppes normer for klesdrakt, oppførsel, livsstil og til og med tenkning.» Ønsket om å føye seg er imidlertid på ingen måte særegent for japanerne. Det er universelt.
Konformitetspress
Det er naturligvis fint at folk gjør sitt beste for å komme overens med andre, men det er en fare forbundet med at noen blindt følger mengden. Hvorfor det? Det kommer av at det som flertallet gjør, ofte er i strid med det som Gud godkjenner. «Hele verden ligger i den ondes makt,» sier Bibelen. (1. Johannes 5: 19) Satan benytter listig alle de midler han har til rådighet — materialisme, dårlig moral, rasefordommer, religiøs skinnhellighet, nasjonalisme og så videre — for å påvirke massene og vende dem bort fra Gud. Hvis vi gir etter for slike ting, ville vi komme i opposisjon til Jehova Gud og hans hensikter. De kristne får derfor dette rådet: «La dere ikke lenger forme etter denne tingenes ordning, men bli forvandlet ved å fornye deres sinn, så dere kan prøve for dere selv hva som er Guds gode og antagelige og fullkomne vilje.» — Romerne 12: 2.
Så lenge de kristne lever i denne tingenes ordning, blir de utsatt for et konstant press som tar sikte på å få dem til å følge mengden. De unge er spesielt sårbare hva det angår. Ønsket om å se ut som skolekameratene og oppføre seg som dem er ualminnelig sterkt. Det krever virkelig mot av unge vitner for Jehova å forklare for sine jevnaldrende hvorfor de ikke deltar i forskjellige aktiviteter. Det kan imidlertid bety åndelig katastrofe for dem hvis de ikke markerer sitt standpunkt. — Ordspråkene 24: 1, 19, 20.
Også voksne blir utsatt for den slags press på arbeidsplassen. Det ventes kanskje av dem at de skal delta i visse sosiale aktiviteter etter arbeidstid eller på spesielle høytidsdager. Fordi de ikke vil det, kan andre synes at de er overlegne og lite samarbeidsvillige, og det kan skape en vanskelig atmosfære på arbeidsplassen. Noen føler kanskje at de er nødt til å arbeide mye overtid, fordi andre gjør det, og fordi det blir ventet av dem. Hvis de gir etter for gruppepress i slike spørsmål, kan det gå ut over deres åndelighet og hindre dem i å oppfylle sine andre forpliktelser. — 1. Korinter 15: 33; 1. Timoteus 6: 6—8.
Konformitetspress kan også merkes andre steder enn på skolen og på arbeidsplassen. En kristen mor fortalte at hun en gang lot være å tukte barnet sitt, enda det absolutt trengte tukt, fordi hun følte at de andre husmødrene som var til stede, ikke ville like det. — Ordspråkene 29: 15, 17.
Mengden kan ta feil
Bibelen gir oss mye direkte veiledning med hensyn til det å følge mengden. Det ble for eksempel sagt til Israel: «Følg ikke mengden i det som er ondt! Når du vitner i en sak, gi da ikke etter for det mengden vil, så du fordreier retten.» (2. Mosebok 23: 2; jevnfør Romerne 6: 16.) Dette rådet ble ikke alltid fulgt. En gang da Moses ikke var til stede, like etter at de hadde forlatt Egypt, var det noen som fikk Aron og folket til å lage en gullkalv og tilbe den i en «høytid for [Jehova]». Folket spiste og drakk og sang og danset mens de ofret til gullkalven. Omkring 3000 av dem som hadde ført an i denne avskyelige, avguderiske handlingen, ble henrettet. Men også mange av de andre ble straffet av Jehova fordi de så tankeløst fulgte mengden. — 2. Mosebok 32: 1—35.
Et annet tilfelle da det bar galt av sted å følge mengden, var i det første århundre i forbindelse med Jesu Kristi død. Mange blant folket lot seg overtale av de nidkjære religiøse lederne til å kreve at Jesus måtte bli henrettet. (Markus 15: 11) På pinsedagen etter Jesu oppstandelse og himmelfart, da Peter gjorde dem oppmerksom på hvilken alvorlig feil de hadde begått, stakk det mange av dem i hjertet, og de innså hva de hadde gjort ved å følge mengden. — Apostlenes gjerninger 2: 36, 37.
Bibelens prinsipper er bedre
Som disse beretningene tydelig viser, kan det få alvorlige følger at noen blindt følger mengden. Hvor mye bedre er det ikke å følge Bibelen og la dens prinsipper være vår rettesnor i livet! «Som himmelen er høyere enn jorden, er mine veier høyere enn deres veier og mine tanker høyere enn deres tanker,» sier Jehova. (Jesaja 55: 9) I spørsmål som gjelder moral og forholdet mennesker imellom — ja, i alle situasjoner hvor vi må treffe viktige avgjørelser — er det blitt vist om og om igjen at det er mye bedre å følge Jehovas veier enn å følge mengden. Å følge Jehovas veier er nøkkelen til et lykkeligere og sunnere liv.
Tenk for eksempel på det Kazuya erfarte. Han hadde riktignok studert Bibelen en tid, men han fortsatte å gjøre det som de fleste omkring ham var opptatt med — å prøve å bli rik og komme seg fram i verden. Fordi han ønsket å tekkes sine overordnede og bli godt likt av sine kolleger, ble han ofte med på en rangel til langt på natt. Han ble krevende, intolerant og irritabel. Hans ekstreme livsstil førte snart til at han fikk slag og ble delvis lam. Mens han lå på sykehuset, hadde han rikelig med tid til å tenke på det han hadde lært fra Bibelen, og det livet han hadde levd. Han bestemte seg for at tiden var inne til å begynne å anvende det han hadde lært. Han sluttet i sin ansvarsfulle stilling og søkte nye omgangsvenner. Han gjorde seg også oppriktige anstrengelser for å ikle seg den kristne personlighet og forandre sitt syn på materielle eiendeler. Det førte til at han fikk nye verdinormer, og han fikk også bedre helse. Til slutt innviet han sitt liv til Jehova og ble døpt.
For å kunne lykkes når en går mot strømmen, må en vite hvilke prinsipper som er inne i bildet, og være fullstendig overbevist om at de er riktige. Det Masaru opplevde, viser det. Da han gikk i sjette klasse, ble han anbefalt av klassekameratene sine som kandidat til stillingen som formann i elevrådet. Han føler seg ille berørt når han nå tenker tilbake på det og minnes at fordi han ikke fullt ut forstod hvilke bibelske prinsipper som var inne i bildet, klarte han ikke å forklare klassekameratene hvorfor han ikke kunne påta seg en politisk stilling. På grunn av menneskefrykt hadde han ikke fortalt at han var en kristen. Det eneste han kunne gjøre, var å si om og om igjen med bøyd hode og tårene strømmende nedover kinnene: «Jeg kan ikke gjøre det.»
Denne pinlige opplevelsen fikk ham til å undersøke hvorfor en kristen ikke engasjerer seg i politisk virksomhet. (Jevnfør Johannes 6: 15.) Senere, i den videregående skole, oppstod det en lignende situasjon. Men denne gangen var han forberedt på å forklare sitt standpunkt på en overbevisende måte for læreren. Læreren godtok forklaringen, og det gjorde også flere av klassekameratene hans, som stilte ham spørsmål om hans bibelsk begrunnede tro.
Når alle vil gjøre det som er riktig
I den kommende, nye verden under Kristi styre vil alle ønske å gjøre det som er riktig. Men inntil den tiden kommer, må vi være på vakt mot trangen til å følge mengden. Vi kan finne oppmuntring i Paulus’ formaning: «Da vi har så stor en sky av vitner omkring oss, så la også oss avlegge alt som tynger, og den synd som lett vikler seg om oss, og la oss med utholdenhet løpe det løp som er lagt foran oss.» — Hebreerne 12: 1.
Hva vil du gjøre når du blir stilt overfor stridsspørsmål og utfordringer? Vil du gi etter for menneskefrykt og følge mengden? Eller vil du vende deg til Guds Ord, Bibelen, og følge dens prinsipper? Hvis du velger det siste, vil det ikke bare være til gagn for deg nå, men det vil også gi deg utsikter til å være blant dem som «ved tro og tålmodighet arver løftene». — Hebreerne 6: 12.