Jehova er rimelig!

«Visdommen ovenfra er . . . rimelig.» — JAKOB 3: 17.

 1. Hvordan har noen framstilt Gud som en urimelig Gud, og hva mener du om en slik framstilling?

HVA slags Gud er det du tilber? Betrakter du ham som en ubøyelig, strengt rettferdig, hard og steil Gud? Den protestantiske reformatoren Jean Calvin må ha hatt et slikt syn på Gud. Calvin hevdet at Gud har en «evig og uforanderlig plan» for hvert enkelt menneske og forutbestemmer hvorvidt den enkelte skal leve evig i lykke eller bli pint i all evighet i et brennende helvete. Hvis dette var sant, ville ikke noe av det du gjorde — uansett hvor energisk du prøvde — kunne forandre Guds for lengst fastlagte, uforanderlige plan for deg og din framtid. Ville du bli tiltrukket av en slik urimelig Gud? — Jevnfør Jakob 4: 8.

 2, 3. a) Hvordan kan vi illustrere hvor urimelige menneskelige institusjoner og organisasjoner kan være? b) Hvordan viser Esekiels syn av Jehovas himmelvogn at Jehova kan tilpasse seg?

² For en lettelse det er å lære at Bibelens Gud er svært rimelig! Det er mennesker, ikke Gud, som har lett for å være harde og ubøyelige, bundet av sine egne ufullkommenheter. Menneskelige organisasjoner kan i mange tilfelle sammenlignes med et godstog. Når et stort godstog ruller mot en hindring på skinnegangen, kan det ikke svinge unna, og det kan heller ikke så lett stoppe. Noen tog har så stor bevegelsesmengde at de trenger over en kilometer på å stoppe etter at bremsene er satt på! På lignende måte kan en supertanker fortsette forover åtte kilometer etter at maskineriet er slått av. Ja, selv om motorene blir satt i revers, kan skipet drive tre kilometer videre! La oss da se på et transportmiddel som er langt mer ærefryktinngytende enn disse to, et transportmiddel som symboliserer Guds organisasjon.

³ For over 2600 år siden gav Jehova profeten Esekiel et syn av noe som framstilte hans himmelske organisasjon av åndeskapninger. Det var en vogn med ærefryktinngytende dimensjoner, Jehovas eget «befordringsmiddel», som alltid er underlagt hans kontroll. Det er interessant å legge merke til hvordan den beveget seg. De enorme hjulene kunne gå til alle fire sider og var fulle av øyne, så de kunne se overalt og forandre retning på et øyeblikk, uten å stanse eller snu. Og dette kolossale befordringsmidlet var ikke tregt og tungt som en supertanker eller et godstog. Det kunne bevege seg med lynets hastighet og til og med foreta rettvinklede vendinger! (Esekiel 1: 1, 14—28) Jehova er like forskjellig fra den Gud som Calvin forkynte, som Hans vogn er fra tunge menneskelagde maskiner. Han er i besittelse av fullkommen tilpasningsevne. Det at vi forstår denne siden ved Jehovas personlighet, bør hjelpe oss til å tilpasse oss og sky urimelighetens snare.

Jehovas uforlignelige tilpasningsevne

 4. a) På hvilken måte viser Jehovas eget navn at han er en Gud som kan tilpasse seg? b) Hvilke titler blir brukt om Gud, og hvorfor er de passende?

⁴ Jehovas eget navn leder tankene hen på hans tilpasningsevne. «Jehova» betyr bokstavelig «han lar (eller: får til å) bli». Det betyr åpenbart at Jehova får seg selv til å bli en som oppfyller alle sine løfter. Da Moses spurte Jehova om hva som var hans navn, utdypet Jehova betydningen av navnet ved å si: «Jeg skal vise meg å være hva jeg skal vise meg å være.» (2. Mosebok 3: 14, NW) Rotherhams oversettelse gjengir det med: «Jeg skal bli hva som helst jeg ønsker.» Jehova viser seg å være, eller velger å bli, hva som enn er nødvendig for å oppfylle sine rettferdige hensikter og løfter. Han bærer derfor en imponerende rekke titler, for eksempel Skaper, Far, Suverene Herre, Hyrde, hærstyrkenes Jehova, Den som hører bønner, Dommer, den store Veileder, Gjenløser. Han har fått seg selv til å bli alt dette og enda mer for å fullføre sine kjærlige hensikter. — Jesaja 8: 13, NW; 30: 20, NW; 40: 28, NW; 41: 14, NW; Salme 23: 1; 65: 3; 73: 28, NW; 89: 27; Dommerne 11: 27; se også tillegg 1J i NW, referanseutgaven.

 5. Hvorfor kan vi ikke trekke den slutning at Jehovas tilpasningsevne innebærer at hans natur eller normer forandrer seg?

⁵ Betyr så det at Guds natur eller Guds normer forandrer seg? Nei, for «hos ham er det ingen forandring i form av skyggens dreining,» slik Jakob 1: 17 uttrykker det. Er dette en selvmotsigelse? Slett ikke. Hvilken kjærlig far eller mor opptrer ikke i forskjellige roller for å dekke barnas behov? I løpet av én og samme dag kan han eller hun være rådgiver, kokk, husholder, lærer, tuktemester, venn, reparatør, sykepleier — listen bare fortsetter. Foreldrene forandrer ikke personlighet når de antar disse rollene; de tilpasser seg bare de gjeldende behov. Slik er det også med Jehova, bare i mye større målestokk. Det er ingen grense for hva han kan få seg selv til å bli for å dekke sine skapningers behov. Dybden av hans visdom er virkelig overveldende! — Romerne 11: 33.

Rimelighet — et trekk ved guddommelig visdom

 6. Hva er den bokstavelige betydningen av det greske ordet som Jakob brukte for å beskrive Guds visdom, og hva ligger det i dette ordet?

⁶ Disippelen Jakob brukte et interessant ord for å beskrive Guds visdom. Han skrev: «Visdommen ovenfra er . . . rimelig.» (Jakob 3: 17) Det er vanskelig å oversette det greske ordet som han brukte her (e·pi·ei·kesʹ). Oversettere har brukt ord som «mild», «overbærende», «tålmodig» og «hensynsfull». Ny verden-oversettelsen gjengir det med «rimelig», og fotnoten i referansebibelen (NW) viser at det bokstavelig betyr «ettergivende».a Ordet overbringer også tanken om ikke å insistere på å følge lovens bokstav, om ikke å være overdrevent streng eller hard. Bibelforskeren William Barclay sier: «Det grunnleggende ved epieikeia er at det skriver seg fra Gud. Hvis Gud stod på sin rett, hvis Gud ikke anvendte annet enn lovens strenge normer på oss, hvor ville vi da være? Gud er det fremste eksempel når det gjelder å være epieikēs, og når det gjelder å behandle andre med epieikeia.» — New Testament Words.

 7. Hvordan viste Jehova rimelighet i Edens hage?

⁷ Tenk på den gangen da menneskene gjorde opprør mot Jehovas overherredømme. Så lett det ville ha vært for Jehova å tilintetgjøre de tre utakknemlige opprørerne, Adam, Eva og Satan! Så mye hjertesorg han derved kunne ha spart seg selv for! Og hvem kunne ha hevdet at han ikke hadde rett til å utøve en slik streng rettferdighet? Men Jehova har aldri låst sin himmelvognlignende organisasjon til en stivbent, ubøyelig norm for rettferdighet. Menneskeslekten og alle dens utsikter til en lykkelig framtid ble derfor ikke ubarmhjertig overkjørt av himmelvognen. I stedet gjorde Jehova Gud en lynrask manøver med sin vogn. Umiddelbart etter opprøret skisserte han en langsiktig hensikt som kunne gi alle Adams etterkommere barmhjertighet og håp. — 1. Mosebok 3: 15.

 8. a) Hvilken kontrast er det mellom kristenhetens misforståtte syn på rimelighet og Jehovas rimelighet? b) Hvorfor kan vi si at Jehovas rimelighet ikke innebærer at han kan gå på akkord med guddommelige prinsipper?

⁸ Jehovas rimelighet innebærer imidlertid ikke at han kan gå på akkord med guddommelige prinsipper. Kristenhetens kirkesamfunn i dag tror kanskje at de er rimelige, når de ser gjennom fingrene med umoral bare for å innsmigre seg hos sine egensindige hjorder. (Jevnfør 2. Timoteus 4: 3.) Jehova bryter aldri sine egne lover, og han går heller aldri på akkord med sine prinsipper. Men han viser at han er villig til å gi etter, til å tilpasse seg omstendighetene, slik at disse prinsippene kan anvendes både på en rettferdig og på en barmhjertig måte. Han passer alltid på at det er likevekt mellom den rettferdighet og makt han utøver, og den kjærlighet og rimelige visdom han legger for dagen. La oss se på tre områder hvor Jehova viser rimelighet.

«Tilgir gjerne»

 9, 10. a) Hva har det å ’tilgi gjerne’ med rimelighet å gjøre? b) På hvilken måte fikk David høste gagn av at Jehova gjerne tilgir, og hvorfor?

⁹ David skrev: «For du er god og tilgir gjerne; [Jehova], du er rik på miskunn mot alle som påkaller deg.» (Salme 86: 5) Da de hebraiske skrifter ble oversatt til gresk, ble ordet for «tilgir gjerne» gjengitt med e·pi·ei·kesʹ, «rimelig». Ja, det å være villig til å tilgi og vise barmhjertighet er kanskje den aller viktigste måten å vise rimelighet på.

¹⁰ David var selv fullt klar over hvor rimelig Jehova er i så henseende. Da David begikk ekteskapsbrudd med Batseba og sørget for at mannen hennes ble drept, var det grunnlag for å idømme både ham og Batseba dødsstraff. (5. Mosebok 22: 22; 2. Samuelsbok 11: 2—27) Hvis stivbente menneskelige dommere hadde behandlet saken, kan det godt være at begge hadde mistet livet. Men Jehova viste rimelighet (e·pi·ei·kesʹ), som ifølge en bibelordbok «uttrykker den hensynsfullhet som betrakter ’sakens fakta på en human og rimelig måte’». (Vine’s Expository Dictionary of Biblical Words) De fakta som hadde innvirkning på Jehovas barmhjertige avgjørelse, innbefattet sannsynligvis overtredernes oppriktige anger og den barmhjertighet David selv hadde vist mot andre. (1. Samuelsbok 24: 5—7; 25: 32—35; 26: 7—11; Matteus 5: 7; Jakob 2: 13) Men i tråd med Jehovas beskrivelse av seg selv i 2. Mosebok 34: 4—7 var det rimelig at han ville irettesette David. Han sendte profeten Natan til David med et sterkt budskap og understreket for ham at han hadde foraktet Jehovas ord. David angret og døde derfor ikke for sin synd. — 2. Samuelsbok 12: 1—14.

11. Hvordan viste Jehova i Manasses tilfelle at han gjerne tilgir?

¹¹ Det som skjedde med Juda-kongen Manasse, er enda mer bemerkelsesverdig i denne forbindelse, ettersom Manasse til forskjell fra David var tvers igjennom ond over lengre tid. Manasse innførte avskyelige religiøse skikker i landet, deriblant menneskeofring. Han kan også ha vært ansvarlig for at den trofaste profeten Jesaja ble «sagd i stykker». (Hebreerne 11: 37) For å straffe Manasse lot Jehova ham bli ført i fangenskap til Babylon. Men i fengslet angret Manasse og bad inntrengende om barmhjertighet. Jehova reagerte på hans oppriktige anger ved at han ’gjerne tilgav’ — selv i dette ekstreme tilfellet. — 2. Krønikebok 33: 9—13.

Kursendring når det oppstår en ny situasjon

12, 13. a) Hvilken vending i begivenhetene fikk Jehova til å forandre kurs i forbindelse med Ninive? b) Hvordan viste Jona seg å være mindre rimelig enn Jehova Gud?

¹² Jehovas rimelighet kommer også til uttrykk ved at han er villig til å forandre en overveid handlemåte når det oppstår en ny situasjon. Et eksempel er da profeten Jona gikk gjennom gatene i det gamle Ninive og forkynte et nokså enkelt inspirert budskap: Den mektige byen skulle ødelegges om 40 dager. Men situasjonen forandret seg — dramatisk! Ninivittene angret. — Jona, kapittel 3.

¹³ Det er interessant å merke seg kontrasten mellom Jehovas og Jonas reaksjon på denne vendingen i begivenhetene. Jehova lot i virkeligheten sin himmelvogn forandre kurs. I dette tilfellet tilpasset han seg og fikk seg selv til å bli en som tilgav synder, i stedet for å bli en «stridsmann». (2. Mosebok 15: 3) Jona, derimot, var mye mindre fleksibel. I stedet for å holde tritt med Jehovas vogn oppførte han seg mer som det godstoget eller den supertankeren som er nevnt tidligere. Han hadde forkynt dom, så dom måtte det bli! Kanskje han følte at en kursendring ville få ham til å tape ansikt i ninivittenes øyne. Men Jehova gav tålmodig denne stivsinnete profeten en leksjon i rimelighet og barmhjertighet, og den er verd å huske. — Jona, kapittel 4.

14. Hvorfor forandret Jehova sin handlemåte i forbindelse med profeten Esekiel?

¹⁴ Jehova har forandret kurs ved andre anledninger også — selv i relativt små saker. Et eksempel er en gang da han gav profeten Esekiel i oppdrag å framføre et profetisk drama. Jehovas veiledning innbefattet en befaling om at Esekiel skulle steke maten sin med menneskemøkk som brensel. Dette ble rett og slett for mye for profeten, som utbrøt: «Å, Herre [Jehova]!» og bad om å få slippe å gjøre noe som han syntes var så frastøtende. Jehova avviste ikke Esekiels følelser som ufornuft, men lot ham i stedet bruke kumøkk, som fortsatt er et vanlig brensel i mange land. — Esekiel 4: 12—15.

15. a) Hvilke eksempler viser at Jehova har vært villig til å lytte til det mennesker har sagt? b) Hva kan vi lære av det?

¹⁵ Er det ikke hjertevarmende å tenke på den ydmykhet vår Gud, Jehova, viser? (Salme 18: 36, NW) Han er uendelig mye høyere enn vi er; likevel lytter han tålmodig til ufullkomne mennesker og kan noen ganger til og med forandre kurs i samsvar med dette. Han tillot Abraham å forhandle lenge med ham i forbindelse med ødeleggelsen av Sodoma og Gomorra. (1. Mosebok 18: 23—33) Og han lot Moses komme med innvendinger mot hans forslag om å tilintetgjøre de opprørske israelittene og i stedet gjøre Moses til en mektig nasjon. (2. Mosebok 32: 7—14; 5. Mosebok 9: 14, 19; jevnfør Amos 7: 1—6.) Han var dermed et fullkomment eksempel for sine menneskelige tjenere, som på lignende måte bør være villige til å lytte til andre når det er rimelig og mulig å gjøre det. — Jevnfør Jakob 1: 19.

Å utøve myndighet med rimelighet

16. Hvordan skiller Jehova seg ut fra mange mennesker ved den måten han utøver myndighet på?

¹⁶ Har du lagt merke til at mange ser ut til å bli mindre rimelige når de får større myndighet? Men Jehova, som har den største myndighet i universet, er det fremste eksempel når det gjelder rimelighet. Han utøver alltid sin myndighet på en rimelig måte. I motsetning til mange mennesker er Jehova ikke utrygg på sin myndighet, så han føler ikke at han nidkjært må verne om den — som om det å gi andre et visst mål av myndighet på en eller annen måte kunne true hans egen. Nei, da det ennå fantes bare én annen person i universet, gav Jehova ham omfattende myndighet. Han gjorde Logos til sin «bygningsmann» og frambrakte fra da av alt gjennom sin elskede Sønn. (Ordspråkene 8: 22, 29—31; Johannes 1: 1—3, 14; Kolosserne 1: 15—17) Senere delegerte han «all myndighet i himmelen og på jorden» til ham. — Matteus 28: 18; Johannes 5: 22.

17, 18. a) Hvorfor sendte Jehova engler til Sodoma og Gomorra? b) Hvorfor bad Jehova englene om forslag til hvordan Akab kunne ’dåres’?

¹⁷ På lignende måte betror Jehova mange av sine skapninger oppgaver som han kunne ha tatt bedre hånd om selv. Da han sa til Abraham: «Nå vil jeg gå ned [til Sodoma og Gomorra] og se om de har båret seg så ille at som det høres etter den klagen over dem som er nådd opp til meg», mente han ikke at han skulle gå dit personlig. Jehova valgte i stedet å delegere myndighet og brukte engler til å innhente disse opplysningene for seg. Han gav dem myndighet til å utføre dette oppdraget og så avlegge rapport for ham. — 1. Mosebok 18: 1—3, 20—22.

¹⁸ En annen gang, da Jehova hadde bestemt seg for å fullbyrde dommen over den onde kong Akab, innbød han engler som var samlet i himmelen, til å foreslå hvordan den frafalne kongen kunne ’dåres’ til å dra ut i et slag hvor han ville miste livet. Jehova, Kilden til all visdom, trengte naturligvis ikke hjelp til å komme fram til den beste framgangsmåten. Likevel lot han englene få det privilegium å foreslå løsninger og gav dem myndighet til å sette ut i livet det forslaget han valgte. — 1. Kongebok 22: 19—22.

19. a) Hvorfor begrenser Jehova det antall lover han lager? b) Hvordan viser Jehova at han er rimelig med hensyn til hva han forventer av oss?

¹⁹ Jehova bruker ikke sin myndighet til å utøve unødig kontroll over andre. Også på den måten viser han en uforlignelig rimelighet. Han passer på å begrense det antall lover han lager, og forbyr sine tjenere å innføre byrdefulle lover som de selv har laget, og dermed ’gå ut over det som står skrevet’. (1. Korinter 4: 6; Apostlenes gjerninger 15: 28; jevnfør Matteus 23: 4.) Han krever aldri blind lydighet av sine skapninger, men gir dem vanligvis de nødvendige opplysninger som de kan la seg lede av. Han legger valget fram for dem og lar dem få vite hvilket gagn de har av å adlyde, og hvilke konsekvenser det vil få å være ulydig. (5. Mosebok 30: 19, 20) I stedet for å presse menneskene ved å få dem til å føle skyld, skam eller frykt prøver han å nå deres hjerte; han vil at de skal tjene ham av ekte kjærlighet framfor av tvang. (2. Korinter 9: 7) All slik helhjertet tjeneste gleder Guds hjerte, så han er ikke urimelig «vanskelig å gjøre til lags». — 1. Peter 2: 18; Ordspråkene 27: 11; jevnfør Mika 6: 8.

20. Hvilken innvirkning har Jehovas rimelighet på deg?

²⁰ Er det ikke bemerkelsesverdig at Jehova Gud, som har større makt enn noen annen i universet, aldri utøver denne makten på en urimelig måte, at han aldri bruker den til å tyrannisere andre? Mennesker derimot, som er så ubetydelige i sammenligning, har til enhver tid misbrukt makt overfor hverandre. (Forkynneren 8: 9) Rimelighet er virkelig en verdifull egenskap, en egenskap som får oss til å elske Jehova enda mer. Det kan i sin tur tilskynde oss til å framelske denne egenskapen selv. Hvordan kan vi gjøre det? Det vil bli drøftet i den neste artikkelen.

[Fotnote]

Hva svarer du?

◻ Hvordan viser Jehovas navn og synet av hans himmelvogn at han kan tilpasse seg?

◻ Hva er rimelighet, og hvorfor er det et trekk ved guddommelig visdom?

◻ På hvilke måter har Jehova vist at han ’gjerne tilgir’?

◻ Hvorfor har Jehova i enkelte tilfelle valgt å forandre en overveid handlemåte?

◻ Hvordan viser Jehova rimelighet ved den måten han utøver myndighet på?

[Bilde på side 10]

Hvorfor tilgav Jehova den onde kong Manasse?