Hva 3. Mosebok lærer oss om hvordan vi skal behandle andre

1, 2. Hva lærte vi i den forrige artikkelen, og hva skal vi se på i denne artikkelen?

I DEN forrige artikkelen så vi på noen viktige ting vi kan lære av 3. Mosebok, kapittel 19. I vers 3 sa Jehova for eksempel at israelittene skulle ha respekt for foreldrene sine. Vi drøftet hvordan vi i dag kan følge denne veiledningen ved å dekke våre foreldres fysiske, følelsesmessige og åndelige behov. I det samme verset sa Jehova at hans folk skulle holde sabbaten. Selv om vi ikke er pålagt å holde sabbaten i dag, lærer prinsippet i den loven oss at vi må sette av tid til åndelige ting hver dag. Når vi gjør dette, viser vi at vi går inn for å være hellige, slik 3. Mosebok 19:2 og 1. Peter 1:15 oppfordrer oss til.

² I denne artikkelen skal vi se på flere vers i 3. Mosebok, kapittel 19. Hva kan dette kapitlet lære oss om det å vise omtanke for dem som har nedsatt funksjonsevne, om det å være ærlig i arbeidslivet og om det å vise våre medmennesker kjærlighet? Vi ønsker å være hellige fordi Gud er hellig, så la oss se nærmere på denne veiledningen.

3, 4. Hvordan skulle man behandle døve og blinde, ifølge 3. Mosebok 19:14?

³ Les 3. Mosebok 19:14. Jehova krevde at hans folk skulle ta hensyn til dem som hadde funksjonsnedsettelser. Israelittene skulle for eksempel ikke forbanne en som var døv. Å forbanne en person kunne innebære å true ham eller å si noe stygt om ham. Så slemt det ville være å gjøre noe slikt mot en som var døv! Han kunne jo ikke høre det som ble sagt om ham, så han kunne ikke forsvare seg.

⁴ I vers 14 ble det også sagt at Guds tjenere ikke skulle ‘legge en hindring i veien for en som var blind’. En bok om 3. Mosebok sier dette om blinde og døve på den tiden: «I oldtidens Midtøsten ble de ofte utnyttet og dårlig behandlet.» En hensynsløs person la kanskje en hindring i veien for en som var blind, bare for å være ekkel eller fordi han hadde en syk form for humor. Gjennom denne loven hjalp Jehova sitt folk til å forstå at de skulle ha medfølelse med dem som hadde fysiske begrensninger.

 5. Hvordan kan vi vise omsorg for dem som har fysiske begrensninger?

⁵ Jesus viste omsorg for dem som hadde fysiske begrensninger. Tenk på det døperen Johannes fikk høre om Jesu tjeneste: «Blinde kan se, lamme går omkring, spedalske blir renset, døve hører, [og] døde blir oppreist.» Da folk så Jesu mirakler, «lovpriste de Gud». (Luk 7:20–22; 18:43) Som kristne ønsker vi å etterligne Jesus ved å være hensynsfulle, omtenksomme og tålmodige overfor dem som har funksjonsnedsettelser. Jehova har jo ikke gitt oss evnen til å gjøre mirakler. Men vi har fått det privilegiet å fortelle andre om paradiset, der alle mennesker skal ha perfekt helse, både fysisk og åndelig. (Luk 4:18) Dette gode budskapet har allerede fått mange til å lovprise Gud.

 6. Hvilken hjelp får vi i 3. Mosebok, kapittel 19?

⁶ Noen av versene i 3. Mosebok, kapittel 19, hjelper oss til å forstå De ti bud bedre. For eksempel sa det åttende budet kort og godt: «Du skal ikke stjele.» (2. Mos 20:15) Noen kunne tenke at de var lydige mot det budet hvis de var nøye med å ikke ta noe som tilhørte en annen. Men man kan også stjele på andre måter.

 7. På hvilken måte var en kjøpmann kanskje ulydig mot det åttende budet?

⁷ En kjøpmann mente kanskje at han ikke stjal, fordi han aldri tok noe som tilhørte en annen. Men hva med den måten han drev handel på? I 3. Mosebok 19:35, 36 sa Jehova: «Når dere måler lengde, vekt eller volum, skal dere ikke være uærlige. Dere skal bruke nøyaktig vekt, nøyaktige lodd og nøyaktige hulmål for tørre varer og for væsker.» Hvis en kjøpmann lurte kundene sine ved å bruke unøyaktige lodd eller hulmål, stjal han i virkeligheten fra dem. Det forstår vi også av andre vers i 3. Mosebok, kapittel 19.

 8. Hvordan hjalp 3. Mosebok 19:11–13 jødene til å følge det åttende budet, og hvordan hjelper disse versene oss?

⁸ Les 3. Mosebok 19:11–13. I begynnelsen av 3. Mosebok 19:11 står det: «Dere skal ikke stjele.» Vers 13 utdyper hva som ligger i det, ved å si: «Du skal ikke svindle en annen person.» Uærlige forretningsmetoder knyttes altså til det å stjele. Det åttende budet gjorde det klart at det var galt å stjele, men detaljene i 3. Mosebok hjalp jødene til å forstå hvordan de kunne leve etter det prinsippet som lå bak budet. Vi som lever i dag, bør også tenke over hvordan Jehova ser på uærlighet og tyveri. Vi bør spørre oss selv: Er det noe i livet mitt jeg bør rette på, ut fra det som står i 3. Mosebok 19:11–13? Bør jeg gjøre noe med forretningsmetodene eller arbeidsvanene mine?

 9. Hvordan beskyttet loven i 3. Mosebok 19:13 leiearbeidere?

⁹ Kristne som har ansatte, bør tenke over en annen side ved det å være ærlig. Den siste delen av 3. Mosebok 19:13 sier: «Du skal ikke holde tilbake lønnen til en leiearbeider natten over, til neste morgen.» I det gamle Israel drev de fleste med jordbruk, og leiearbeiderne skulle få utbetalt lønnen sin på slutten av hver arbeidsdag. Hvis man holdt tilbake lønnen, ville leiearbeideren ikke ha de pengene han trengte for å skaffe familien mat den dagen. Jehova forklarte: «Han er fattig, og han trenger lønnen for å ha noe å leve av.» – 5. Mos 24:14, 15; Matt 20:8.

10. Hva kan vi lære av 3. Mosebok 19:13?

¹⁰ Mange ansatte i dag får lønn én eller to ganger i måneden, ikke hver dag. Men prinsippet i 3. Mosebok 19:13 gjelder fortsatt. Noen arbeidsgivere utnytter sine ansatte ved å betale dem altfor lite i lønn. De vet at de ansatte ofte ikke har noe annet valg enn å fortsette å arbeide for dem, selv om de blir underbetalt. Slike arbeidsgivere holder på en måte «tilbake lønnen til en leiearbeider». En kristen som har ansatte, må merke seg dette poenget. La oss nå se på noe annet vi kan lære av 3. Mosebok, kapittel 19.

11, 12. Hva understreket Jesus ved å sitere fra 3. Mosebok 19:17, 18?

¹¹ Gud forventer mer av oss enn at vi lar være å behandle andre dårlig. Det ser vi av 3. Mosebok 19:17, 18. (Les.) Her sies det klart og tydelig: «Du skal elske din neste som deg selv.» Vi er nødt til å følge dette grunnleggende budet for å bli godkjent av Gud.

¹² Jesus viste at befalingen i 3. Mosebok 19:18 er veldig viktig. En fariseer spurte en gang Jesus: «Hvilket bud er det viktigste i Loven?» Jesus svarte at «det viktigste og første budet» er at vi skal elske Jehova av hele vårt hjerte, hele vår sjel og hele vårt sinn. Så siterte Jesus 3. Mosebok 19:18 ved å si: «Det andre, et lignende bud, er dette: ‘Du skal elske din neste som deg selv.’» (Matt 22:35–40) Det er mange måter vi kan vise våre medmennesker kjærlighet på, og 3. Mosebok, kapittel 19, kan lære oss noe om dette også.

13. Hvordan hjelper beretningen om Josef oss til å forstå poenget i 3. Mosebok 19:18?

¹³ En måte å vise nestekjærlighet på er å følge veiledningen i 3. Mosebok 19:18. Der står det: «Du skal ikke ta hevn eller bære nag.» De fleste av oss kjenner til noen som har gått og vært bitter på en kollega, en skolekamerat, en slektning eller et nært familiemedlem – kanskje i mange år. Tenk på beretningen om Josef. De ti halvbrødrene hans hatet ham, og til slutt fikk det dem til å gjøre noe grusomt mot ham. (1. Mos 37:2–8, 25–28) Men Josef oppførte seg på en helt annen måte overfor dem. Da han senere var i en slik situasjon at han kunne ha tatt hevn over halvbrødrene sine, tilga han dem i stedet. Josef bar ikke nag. Han fulgte i virkeligheten den veiledningen som senere ble nedskrevet i 3. Mosebok 19:18. – 1. Mos 50:19–21.

14. Hva er det som viser at prinsippene i 3. Mosebok 19:18 fortsatt gjelder?

¹⁴ Kristne som ønsker å gjøre Guds vilje, bør etterligne Josef, som tilga brødrene sine i stedet for å bære på negative følelser og ta hevn. På den måten følger vi det Jesus lærte oss i mønsterbønnen, der han sa at vi skal tilgi dem som synder mot oss. (Matt 6:9, 12) Apostelen Paulus ga trosfellene sine lignende veiledning: «Hevn dere ikke selv, mine kjære.» (Rom 12:19) Han sa også: «Fortsett å bære over med hverandre og å tilgi hverandre villig, selv om noen har en grunn til å komme med en klage mot en annen.» (Kol 3:13) Jehovas prinsipper forandrer seg ikke. Prinsippene bak loven i 3. Mosebok 19:18 gjelder fortsatt.

15. Hvilken illustrasjon hjelper oss til å forstå hvorfor vi bør tilgi og glemme?

¹⁵ Tenk over denne illustrasjonen: Sårede følelser kan sammenlignes med fysiske sår. Noen sår er små, andre er mer alvorlige. Når vi for eksempel åpner en konvolutt, kan vi skjære oss på papiret. Det kan gjøre veldig vondt, men såret gror sannsynligvis ganske fort. Etter en dag eller to har vi kanskje glemt hvor vi skar oss. Slik kan det også være når noen sårer oss. En venn sier eller gjør kanskje noe dumt. Det gjør litt vondt, men det er likevel lett for oss å tilgi. Hvis vi derimot får et dypere sår, kan det være at en lege må sy noen sting og bandasjere såret. Hvis vi pirker og plukker på såret, skader vi oss selv. Noen gjør dessverre noe lignende når de har blitt dypt såret. Kanskje de tenker mye på det den andre sa eller gjorde, og på hvordan det har gått ut over dem. Men hvis man bærer på slike negative følelser, skader man bare seg selv. Så mye bedre det er å følge veiledningen i 3. Mosebok 19:18!

16. Hvordan skulle israelittene behandle de fastboende utlendingene, ifølge 3. Mosebok 19:33, 34, og hva lærer vi av det?

¹⁶ Da Jehova befalte israelittene å elske sin neste, mente han ikke at de bare skulle elske andre israelitter. De skulle også elske de utlendingene som bodde blant dem. Det står klart og tydelig i 3. Mosebok 19:33, 34. (Les.) Utlendingen skulle behandles «som en innfødt», og israelittene skulle «elske ham» som seg selv. Israelittene skulle for eksempel la både de fastboende utlendingene og de fattige få samle inn det som var igjen etter innhøstningen. (3. Mos 19:9, 10) Prinsippet om at man skal elske utlendingen som seg selv, gjelder også de kristne i dag. (Luk 10:30–37) Hva innebærer det? Det finnes millioner av innvandrere, og noen av dem bor sannsynligvis i ditt nærområde. Det er viktig at vi behandler disse mennene, kvinnene og barna med verdighet og respekt.

17, 18. (a) Hva bør 3. Mosebok 19:2 og 1. Peter 1:15 motivere oss til? (b) Hvilket viktig arbeid oppmuntret Peter oss til å delta i?

¹⁷ Både 3. Mosebok 19:2 og 1. Peter 1:15 oppfordrer Guds tjenere til å være hellige. Mange andre vers i 3. Mosebok, kapittel 19, hjelper oss til å forstå hva vi må gjøre for å bli godkjent av Jehova. De versene vi har drøftet, har gjort oss oppmerksomme på noen positive ting vi skal gjøre, og noen negative ting vi ikke skal gjøre.b De kristne greske skrifter viser at vi må leve etter de samme prinsippene i dag. Men Peter sier at det er noe mer vi må gjøre.

¹⁸ Vi kan være engasjert i forskjellige åndelige aktiviteter og gjøre mange gode gjerninger, men Peter framhevet spesielt én ting. Rett før Peter oppfordrer oss til å være hellige i alt vi gjør, sier han: «Gjør ... deres sinn klart til virksomhet.» (1. Pet 1:13, 15) Hva slags virksomhet? Peter sier at de salvede «‘vidt og bredt skal forkynne om de verdifulle egenskapene’ til ham som kalte» dem. (1. Pet 2:9) I dag har alle kristne det privilegiet å være med på dette viktige arbeidet, som er til større hjelp for andre enn noe annet vi kunne ha gjort for dem. Som Guds hellige folk ser vi på det som en ære å forkynne og undervise, og derfor ønsker vi å engasjere oss fullt ut i dette arbeidet. (Mark 13:10) Når vi gjør vårt beste for å følge prinsippene i 3. Mosebok, kapittel 19, viser vi at vi elsker vår Gud og vår neste. Og vi viser at vi ønsker å «være hellige» i alt vi gjør.