Nærm deg Gud
Han tar hensyn til våre begrensninger
«JEG gjorde virkelig mitt beste, men jeg følte aldri at det var bra nok.» Det sa en kvinne om sine anstrengelser for å behage Gud. Er Jehova Gud fornøyd når hans tilbedere gjør så godt de kan? Tar han hensyn til deres evner og deres situasjon? For å svare på disse spørsmålene vil det være nyttig å tenke over det som står om visse ofre i Moseloven, i 3. Mosebok 5:2–11.
Under Moseloven påla Gud israelittene å frambære forskjellige ofre til soning for sine synder. I de tilfellene som blir nevnt i disse versene, hadde personen syndet uforvarende eller tankeløst. (Versene 2–4) Da personen ble klar over at han hadde syndet, måtte han bekjenne sin synd og frambære et skyldoffer – «et søyelam eller et hunnkje av geitene». (Versene 5, 6) Men hva om han var fattig og ikke hadde et lam eller en geit han kunne ofre? Krevde Loven at han skulle låne et slikt dyr og dermed sette seg i gjeld? Måtte han arbeide til han fikk råd til et dyr og dermed utsette soningen av sine synder?
Moseloven gjenspeilte Jehovas kjærlige omtanke. Den sa: «Men hvis han ikke har råd til så mye som en sau, da skal han som sitt skyldoffer for den synd som han har begått, bære fram to turtelduer eller to dueunger for Jehova.» (Vers 7) Formuleringen «hvis han ikke har råd til» kan også gjengis med «hvis hans hånd ikke rekker». Hvis en israelitt var så fattig at han ikke hadde råd til en sau, tok Gud med glede imot det som var innenfor vedkommendes rekkevidde, for å si det slik – to turtelduer eller to dueunger.
Men hva om personen ikke engang hadde råd til de to fuglene? «Da skal han som sin offergave for den synd som han har begått, bære fram en tiendedels efa [litt over 2 liter] fint mel til et syndoffer,» sa Loven. (Vers 11) Jehova valgte altså å gjøre et unntak for dem som var veldig fattige, og å godta et syndoffer uten blod.a I Israel førte ikke fattigdom til at noen gikk glipp av den velsignelse det var å få soning, eller av det privilegium å stifte fred med Gud.
Hva lærer loven om skyldofre oss om Jehova? Han er en omsorgsfull og forståelsesfull Gud som tar hensyn til de begrensningene hans tilbedere har. (Salme 103:14) Han ønsker at vi skal nærme oss ham og få et godt forhold til ham selv om vi har våre utfordringer, for eksempel i forbindelse med høy alder, dårlig helse eller familieforpliktelser. Det er oppmuntrende å vite at Jehova Gud er fornøyd når vi gjør så godt vi kan.
[Fotnote]
a Den sonende verdien av et offerdyr lå i blodet, som Gud så på som hellig. (3. Mosebok 17:11) Betyr det at de ofrene av mel som de fattige frambar, var verdiløse? Nei. Jehova satte så avgjort pris på den ydmyke, villige innstillingen bak slike ofre. Dessuten ble syndene til hele nasjonen – deriblant de fattige – dekket over ved blodet av de dyrene som ble frambåret for Gud på den årlige soningsdagen. – 3. Mosebok 16:29, 30.