ETHAM
(Ẹtham).
Det andre stedet Moses nevner at israelittene slo leir ved da de forlot Egypt. (2Mo 13: 20; 4Mo 33: 3–7) Det var i Etham, som lå «i utkanten av ødemarken», israelittene snudde, eller «vendte om», og drog mot Pi-Hakirot, hvor de gikk over Rødehavet. (4Mo 33: 7, 8) Dette skulle tilsi at israelittene ville ha reist ut fra Egypt fra Etham hvis ikke Gud hadde ledet dem til å legge om kursen.
Det at israelittene snudde, fikk farao til å tro at de ’flakket forvirret omkring i ødemarken’, og virket som en spore for ham til å sette etter dem. Dette ledet opp til at Gud fullbyrdet sin dom over egypterne ved Rødehavet. – 2Mo 14: 1–4.
Noen forskere er av den oppfatning at Etham lå ved østenden av Wadi Tumilat, nord for Bittersjøene. Men dette kommer av at de setter det hebraiske navnet Etham (ʼEthạm) i forbindelse med det gammelegyptiske ordet for festning (htm). Selv om forbindelsen kan være riktig, må man ta i betraktning at dette egyptiske navnet ble brukt om flere forskjellige steder. Ettersom Etham ikke lå langs den nordlige ruten ut av Egypt, det vil si «veien til filisternes land» (2Mo 13: 17), kan man bare si at byen må ha ligget et eller annet sted nord for Rødehavet, etter alt å dømme ved grensen mot det ødemarksområdet som danner den nordvestlige delen av Sinaihalvøya.
En sammenligning mellom 4. Mosebok 33: 8 og 2. Mosebok 15: 22 tyder på at ødemarksområdet ved Etham er identisk med «Sjur-ødemarken». En annen mulighet er at navnene ikke kunne brukes om hverandre, men at Etham-ødemarken blant annet omfattet Sjur-ødemarken, eller omvendt, avhengig av hvilket av områdene som var det største. – Se SJUR.