Dekker din religion dine behov?

LUFT, vann, mat og et sted å bo — dette er noe alle mennesker har behov for. De som ikke får disse behovene dekket, vansmekter og dør. I en fjern fortid framholdt israelittenes leder Moses at det også er noe annet menneskene har behov for, noe som er enda viktigere for dem enn mat og vann. Han sa at «mennesket ikke lever bare av brød, men av hvert ord som kommer fra [Jehovas] munn». — 5. Mosebok 8: 3.

Med disse tankevekkende ordene framhevet Moses betydningen av at vi får våre religiøse eller åndelige behov dekket. Han viste at vårt liv avhenger av at de blir dekket. Under den 40 år lange vandringen i ørkenen levde israelittene bokstavelig talt av de ’ord som kom fra Jehovas munn’. De overlevde under forhold som ellers ville ha betydd døden for dem. På Guds befaling fikk de mat fra himmelen i form av såkalt manna. Det kom vann ut av berget, slik at de kunne slukke tørsten. Men Gud gjorde noe mer enn å dekke deres fysiske behov. Moses sa: «Likesom en mann opptukter sin sønn, således opptuktet [Jehova] din Gud deg.» — 5. Mosebok 8: 4, 5, EN; 2. Mosebok 16: 31, 32; 17: 5, 6.

Israelittene ble ikke overlatt til seg selv når det gjaldt å finne ut av hva som var rett og galt moralsk og religiøst sett. De fikk retningslinjer fra Gud selv. Han gav dem Moseloven, en bemerkelsesverdig lovsamling med helsefremmende kostholdsregler, strenge sanitærforskrifter og sunne moralske og religiøse prinsipper. Gud var altså opptatt av Israels legemlige og åndelige helse. De levde av ’hvert ord som kom fra Jehovas munn’.

Israel skilte seg derfor tydelig ut fra andre nasjoner. På Moses’ tid var Egypt den dominerende verdensmakt. Det var et meget religiøst land. I et leksikon heter det: «Fortidens egyptere trodde at forskjellige guddommer (guder og gudinner) hadde innflytelse over alle sider ved naturen og enhver menneskelig virksomhet. De tilbad derfor mange guddommer. . . . I enhver egyptisk by og landsby tilbad folk sine egne spesielle guder i tillegg til de større guddommene.» — World Book Encyclopedia.

Ble egypternes åndelige behov dekket gjennom denne polyteistiske tilbedelsen? Nei. Egypt ble fylt av overtro og frastøtende seksuelle handlinger. Egypternes levemåte førte ikke til liv og sunnhet, men derimot til ’ondartede farsotter’. (5. Mosebok 7: 15) Det er derfor ikke så underlig at Bibelen omtaler Egypts guder med forakt og kaller dem «motbydelige avguder». — Esekiel 20: 7, 8, EN.

En lignende situasjon finnes i vår tid. De fleste mennesker har en eller annen religiøs tro. Ikke mange vil si om seg selv at de er gudløse. Men det er tydelig at religionssamfunnene i sin alminnelighet ikke har klart å dekke menneskenes åndelige behov. Ville vi i vår tid ha hatt slike problemer som krig, rasisme, hungersnød og dyp fattigdom hvis folk virkelig levde etter ’hvert ord som kommer fra Jehovas munn’? Naturligvis ikke. Men likevel er det få som kan tenke seg å forandre religion. Noen er ikke engang villige til å drøfte religiøse spørsmål eller overveie nye religiøse tanker.

En mann i Ghana i Vest-Afrika sa for eksempel til en kristen forkynner: «Jeg tror at Gud har åpenbart seg for oss afrikanere gjennom våre mektige prester og prestinner, akkurat som han åpenbarte seg for jødene gjennom deres profeter. Det er synd at noen av oss afrikanere ikke anerkjenner våre egne prester, men i stedet snakker om Jesus, Muhammed og andre.»

I mange tradisjonelle afrikanske samfunn blir kristendommen betraktet som den hvite manns religion — et importert religionssystem som har gjort langt mer skade enn gagn. Men vil et lukket sinn virke fremmende eller hemmende på dine bestrebelser for å få dine åndelige behov dekket? Et afrikansk ordspråk lyder: «Du dypper ikke begge hender i matfatet bare fordi du er sulten.» En slik spiseskikk er både upassende og skadelig — spesielt hvis du ikke vet hva som befinner seg i fatet. Men mange velger sin religion på grunnlag av følelser eller familietradisjoner, ikke på grunnlag av grundige undersøkelser.

For at din tilbedelse skal kunne dekke dine åndelige behov, må den være ’en hellig tjeneste med din fornuft’. (Romerne 12: 1) Du bør treffe et forstandig valg på grunnlag av tilstrekkelige opplysninger. La oss derfor med afrikanske forhold i tankene se på hva det innebærer å velge religion. Dette vil samtidig være av interesse for lesere hvor som helst.

[Bilde på side 3]

Moses framhevet betydningen av å dekke vårt åndelige behov

[Bilde på side 4]

Afrikas erfaringer med kristenhetens misjonærer har fått noen til å stille seg avvisende til Bibelen