Et frodig oliventre i Guds hus

I ISRAEL vokser det et tre som er så å si uforgjengelig. Til og med etter at treet er hogd ned, sender rotstokken ut nye skudd. Og når frukten høstes, lønner treet sin eier med store mengder olje, som kan brukes til matlaging, belysning, såpe og kosmetikk.

Ifølge en gammel illustrasjon som står nedskrevet i den bibelske boken Dommerne, hendte det «en gang at trærne ville salve en konge over seg». Hvilket av skogens trær var deres førstevalg? Det var rett og slett det hardføre, bugnende oliventreet. — Dommerne 9: 8.

For over 3500 år siden beskrev profeten Moses Israel som ’et godt land, et land med olivener’. (5. Mosebok 8: 7, 8) Den dag i dag er det mange olivenlunder i det landskapet som strekker seg fra foten av Hermon-fjellet i nord til utkanten av Beer Sheva i sør. Olivenlundene pryder fremdeles Saronsletten ved kysten, fjellskråningene i Samaria og de fruktbare dalene i Galilea.

Bibelskribentene brukte ofte oliventreet i symbolsk betydning. De anvendte bestemte trekk ved dette treet for å illustrere Guds barmhjertighet, løftet om oppstandelsen og et lykkelig familieliv. Hvis vi ser nærmere på oliventreet, vil vi kunne bli hjulpet til å forstå slike skriftsteder bedre og til å få større verdsettelse av dette unike treet, som lovpriser Skaperen sammen med resten av skaperverket. — Salme 148: 7, 9.

Det hardføre oliventreet

Et oliventre er ikke spesielt imponerende ved første øyekast. Det rager ikke høyt opp mot himmelen slik som noen statelige sedrer i Libanon gjør. Tømmeret er ikke like høyt verdsatt som einerens, og blomstene er ikke en slik fryd for øyet som blomstene på mandeltreet. (Høysangen 1: 17; Amos 2: 9) Den viktigste delen av oliventreet er skjult — den ligger under bakken. De vidstrakte røttene, som kan strekke seg seks meter ned under overflaten og mye lengre horisontalt, er nøkkelen til treets gavmildhet og overlevelsesevne.

Slike røtter gjør at oliventrær i steinete skråninger kan overleve tørke, mens trærne i dalen nedenfor allerede har dødd av tørst. Røttene får treet til å fortsette å frambringe olivener i flere hundre år, selv om den knudrete stammen kan se ut som den ikke egner seg til annet enn brensel. Det eneste dette hardføre treet krever, er plass til å vokse og et porøst jordsmonn for å kunne puste, uten ugress eller andre planter som kan skjule farlige skadedyr. Når disse enkle kravene blir oppfylt, gir et tre opptil 57 liter olje i året.

Israelittene satte utvilsomt stor pris på oliventreet på grunn av den dyrebare oljen. Lamper med veker som sugde opp olivenolje, lyste opp husene deres. (3. Mosebok 24: 2) Olivenolje var helt vesentlig i matlagingen. Den beskyttet huden mot solen og gav israelittene såpe. Korn, vin og oliven var de viktigste næringsmidlene i landet. Om olivenhøsten slo feil, var det en stor ulykke for en israelittisk familie. — 5. Mosebok 7: 13; Habakkuk 3: 17.

Som regel var det imidlertid mer enn nok olivenolje. Moses omtalte det lovte land som ’et land med olivener’, sannsynligvis fordi oliventreet var det treet som det var mest vanlig å dyrke der. Naturforskeren H.B. Tristram, som levde på 1800-tallet, omtalte oliventreet som «det treet som er typisk for landet». Fordi olivenoljen var så verdifull og det fantes så mye av den, tjente den også som en praktisk, internasjonal valuta i hele middelhavsområdet. Jesus Kristus snakket om en gjeld som ble beregnet til «hundre bat-mål olivenolje». — Lukas 16: 5, 6.

«Som oliventrestiklinger»

Det nyttige oliventreet illustrerer gudgitte velsignelser på en treffende måte. Hvordan skulle en gudfryktig mann bli velsignet? «Din hustru skal være som en fruktbærende vinranke i de innerste delene av ditt hus,» sang salmisten. «Dine sønner skal være som oliventrestiklinger rundt omkring ditt bord.» (Salme 128: 3) Hva er disse «oliventrestiklinger», og hvorfor sammenligner salmisten dem med sønner?

Oliventreet er uvanlig på den måten at det stadig sender ut nye rotskudd.a Når stammen er blitt så gammel at den ikke lenger bærer like mye frukt som før, kan en la flere stiklinger, eller nye skudd, vokse til de blir en integrerende del av treet. Etter en tid kommer det opprinnelige treet til å ha tre—fire unge, livskraftige stammer rundt seg, som sønner rundt omkring et bord. Disse stiklingene har den samme roten, og i fellesskap frambringer de en god avling olivener.

Dette særtrekket ved oliventreet illustrerer treffende hvordan sønner og døtre kan vokse seg sterke i troen takket være foreldrenes sterke åndelige røtter. Når barna blir eldre, bærer de også frukt, og de støtter sine foreldre, som gleder seg over at barna tjener Jehova sammen med dem. — Ordspråkene 15: 20.

«Det finnes håp selv for et tre»

En eldre far som tjener Jehova, finner glede i sine gudfryktige barn. Men disse barna sørger når faren til slutt «går all jordens vei». (1. Kongebok 2: 2) Bibelen forsikrer oss at det skal finne sted en oppstandelse, og det hjelper oss til å takle slike familietragedier. — Johannes 5: 28, 29; 11: 25.

Job, som var far til mange barn, var fullt klar over hvor kort menneskets levetid er. Han sammenlignet den med en blomst som fort visner. (Job 1: 2; 14: 1, 2) Job lengtet etter døden fordi det var en måte han kunne flykte fra sine smerter på — han så på graven som et skjulested som han kunne vende tilbake fra. «Om en sunn og sterk mann dør, kan han da leve igjen?» spurte Job. Så svarte han tillitsfullt: «Alle mitt tvangsarbeids dager skal jeg vente, til min avløsning kommer. Du [Jehova] skal rope, og jeg skal svare deg. Du vil lengte etter dine henders verk.» — Job 14: 13—15.

Hvordan illustrerte Job sin overbevisning om at Gud ville kalle ham fram fra graven? Han gjorde det ved hjelp av et tre, og beskrivelsen tyder på at det var et oliventre han hadde i tankene. Job sa: «Det finnes håp selv for et tre. Hvis det blir felt, vil det jo skyte opp igjen.» (Job 14: 7) Et oliventre kan bli felt, men det ødelegger det ikke. Det dør bare om det blir rykket opp med roten. Hvis roten fortsatt er uskadd, kommer treet til å skyte opp igjen med fornyet livskraft.

Selv om langvarig tørke virkelig tørker ut et gammelt oliventre, kan den innskrumpede trestubben begynne å leve igjen. «Om dets rot blir gammel i jorden og dets stubbe dør i støvet, vil det spire ved lukten av vann og med sikkerhet frambringe grener som en ny plante.» (Job 14: 8, 9) Job bodde i et tørt og støvete land og hadde sannsynligvis sett mange gamle oliventrestubber som så uttørkede og livløse ut. Men når regnet kom, vendte et slikt «dødt» tre tilbake til livet, og det vokste opp en ny trestamme fra røttene, som om den var «en ny plante». Denne bemerkelsesverdige evnen til å komme seg igjen fikk en tunisisk hagebruksekspert til å si: «Man kan godt si at oliventrær er udødelige.»

I likhet med en gårdbruker som lengter etter å se sitt uttørkede oliventre spire igjen, lengter Jehova etter å gi sine trofaste tjenere en oppstandelse. Han ser fram til den tiden da slike trofaste mennesker som Abraham og Sara, Isak og Rebekka og mange andre kommer tilbake til livet. (Matteus 22: 31, 32) Så glederikt det blir å ønske dem som har vært døde, velkommen tilbake og å se dem leve et innholdsrikt og produktivt liv igjen!

Det symbolske oliventreet

Guds barmhjertighet kommer til uttrykk både i hans upartiskhet og i oppstandelsesløftet. Apostelen Paulus brukte oliventreet for å illustrere hvordan Jehova viser barmhjertighet mot folk uansett rase og bakgrunn. I mange hundre år hadde jødene rost seg av at de var Guds utvalgte folk, «Abrahams avkom». — Johannes 8: 33; Lukas 3: 8.

Det å være født inn i den jødiske nasjon var ikke i seg selv et krav for å oppnå Guds gunst. Men alle Jesu første disipler var jøder, og de fikk det privilegium å være de første mennesker som Gud valgte til å utgjøre den lovte Abrahams ætt. (1. Mosebok 22: 18; Galaterne 3: 29) Paulus sammenlignet disse jødiske disiplene med grener på et symbolsk oliventre.

Flertallet av de kjødelige jødene forkastet Jesus og gjorde seg dermed ukvalifisert til å være framtidige medlemmer av den «lille hjord», eller «Guds Israel». (Lukas 12: 32; Galaterne 6: 16) De ble altså lik symbolske olivengrener som var blitt hogd av. Hvem skulle erstatte dem? I år 36 e.v.t. ble ikke-jøder utvalgt til å bli en del av Abrahams ætt. Det var som om Jehova hadde podet inn grener fra et vilt oliventre på det edle oliventreet. De som skulle utgjøre den lovte Abrahams ætt, omfattet folk av nasjonene. Hedningkristne kunne nå få «del i fedmen fra oliventreets rot». — Romerne 11: 17.

For en gårdbruker ville det være utenkelig og «i strid med naturen» å pode inn grener fra et vilt oliventre på et edelt oliventre. (Romerne 11: 24) «Pod inn det gode på det ville, og, som araberne sier, det beseirer det ville, men det motsatte kan ikke lykkes,» sier verket The Land and the Book. På lignende måte ble de jødekristne overrasket da Jehova «for første gang vendte sin oppmerksomhet mot nasjonene for å ta ut fra dem et folk for sitt navn». (Apostlenes gjerninger 10: 44—48; 15: 14) Dette viste tydelig at gjennomføringen av Guds hensikt ikke avhenger av én bestemt nasjon. Nei, for «i enhver nasjon er den som frykter ham og øver rettferdighet, antagelig for ham». — Apostlenes gjerninger 10: 35.

Paulus sa at ettersom troløse jødiske «grener» på oliventreet var blitt hogd av, kan det samme skje med hvem som helst som på grunn av stolthet og ulydighet ikke fortsetter å ha Jehovas gunst. (Romerne 11: 19, 20) Dette illustrerer virkelig at vi aldri må ta Guds ufortjente godhet som en selvfølge. — 2. Korinter 6: 1.

Å gni noen inn med olje

I Bibelen står det både om bokstavelig og symbolsk bruk av olivenolje. I gammel tid ble sår og skrammer «myket opp med olje» for å stimulere helbredelsesprosessen. (Jesaja 1: 6) Ifølge en av Jesu illustrasjoner helte den barmhjertige samaritan olivenolje og vin på sårene til den mannen som han møtte på vei til Jeriko. — Lukas 10: 34.

Det er forfriskende og lindrende å gni inn hodet med olje. (Salme 141: 5) Og når kristne eldste har å gjøre med et tilfelle av åndelig sykdom hos et medlem av menigheten, kan de «gni ham inn med olje i Jehovas navn». (Jakob 5: 14) De eldstes kjærlige, bibelske veiledning og oppriktige bønner for deres åndelig syke medtroende blir sammenlignet med lindrende olivenolje. Et idiomatisk uttrykk på hebraisk for en god mann er interessant nok «ren olivenolje».

«Et frodig oliventre i Guds hus»

Med tanke på det vi nettopp har drøftet, er det ikke overraskende at Guds tjenere kan sammenlignes med oliventrær. David ønsket å være som «et frodig oliventre i Guds hus». (Salme 52: 8) Familiene i Israel hadde ofte oliventrær nær husene, og på lignende måte ønsket David å være nær Jehova og å frambringe frukt til ære for ham. — Salme 52: 9.

Så lenge tostammeriket Juda var trofast mot Jehova, ble det sammenlignet med «et frodig oliventre, vakkert når det gjelder frukt og utseende». (Jeremia 11: 15, 16) Men Judas folk mistet denne privilegerte stillingen da ’de ikke ville adlyde Jehovas ord, men vandret etter andre guder’. — Jeremia 11: 10.

For å bli et frodig oliventre i Guds hus må vi være lydige mot Jehova og villige til å ta imot den tukten han «beskjærer» oss med for at vi skal kunne bære mer kristen frukt. (Hebreerne 12: 5, 6) Vi må dessuten styrke våre åndelige røtter for å klare å utholde prøvelser og forfølgelse, på samme måte som et bokstavelig oliventre trenger vidstrakte røtter for å overleve en tørkeperiode. — Matteus 13: 21; Kolosserne 2: 6, 7.

Oliventreet er et godt symbol på en trofast kristen, som kan være ukjent for verden, men velkjent av Gud. Om en slik person dør i denne ordningen, kommer han til å leve igjen i den kommende, nye verden. — 2. Korinter 6: 9; 2. Peter 3: 13.

Det praktisk talt uforgjengelige oliventreet, som fortsetter å bære frukt år etter år, minner oss om Guds løfte: «Som treets dager skal mitt folks dager være; og sine henders verk kommer mine utvalgte til å bruke fullt ut.» (Jesaja 65: 22) Dette profetiske løftet kommer til å bli oppfylt i Guds nye verden. — 2. Peter 3: 13.

[Fotnote]

[Bilde på side 25]

En eldgammel, knudrete oliventrestamme i Jávea i provinsen Alicante i Spania

[Bilde på side 26]

Olivenlunder i provinsen Granada i Spania

[Bilde på side 26]

Et eldgammelt oliventre utenfor Jerusalems murer

[Bilde på side 26]

Bibelen forteller om at grener blir podet inn på et oliventre

[Bilde på side 26]

Dette gamle oliventreet er omgitt av nye stiklinger