Vil Jehovas velsignelse nå deg?

«Alle disse velsignelsene skal komme over deg og nå deg, fordi du fortsetter å lytte til Jehova din Guds røst.» — 5. MOSEBOK 28: 2.

 1. Hva var det som avgjorde om israelittene kom til å erfare velsignelser eller forbannelser?

MOT slutten av sin 40 år lange ørkenvandring lå israelittene i leir på Moabs sletter. Det lovte land lå foran dem. Moses skrev nå 5. Mosebok, som blant annet inneholder en rekke velsignelser og forbannelser. Hvis israelittene ’fortsatte å lytte til Jehova sin Guds røst’ ved å adlyde ham, ville ’velsignelser nå dem’. Jehova elsket dem som sin ’spesielle eiendom’ og ønsket å bruke sin makt til beste for dem. Men hvis de ikke fortsatte å lytte til ham, ville de like sikkert bli ’innhentet av forbannelser’. — 5. Mosebok 8: 10—14; 26: 18; 28: 2, 15.

 2. Hva ligger det i de hebraiske verbene som er gjengitt med «fortsetter å lytte» og «nå» i 5. Mosebok 28: 2?

² Det hebraiske ordet som i 5. Mosebok 28: 2 er oversatt med «fortsetter å lytte», viser at det er snakk om en handling som varer. Jehovas folk må ikke bare høre på ham en gang iblant; de må lytte hele tiden. Det er bare da Jehovas velsignelser vil nå dem. Det hebraiske ordet som er oversatt med å «nå» og å «innhente» i forbindelse med Jehovas velsignelser og forbannelser, er et jaktuttrykk som vanligvis betyr nettopp «å innhente», «å ta igjen», «å nå igjen».

 3. Hvordan kan vi etterligne Josva, og hvorfor er dette livsviktig?

³ Den israelittiske lederen Josva valgte å lytte til Jehova og erfarte derfor velsignelser. Josva sa: «Velg selv i dag hvem dere vil tjene . . . Men jeg og min husstand, vi skal tjene Jehova.» Da svarte folket: «Det er utenkelig for oss å forlate Jehova for å tjene andre guder.» (Josva 24: 15, 16) Fordi Josva hadde en så fin innstilling, var han en av de få i sin generasjon som fikk komme inn i det lovte land. Vi i vår tid står på terskelen til et mye bedre «lovt land» — en paradisisk jord hvor alle som har Guds godkjennelse, vil få del i langt rikere velsignelser enn dem man fikk på Josvas tid. Vil slike velsignelser nå deg? Det vil de hvis du fortsetter å lytte til Jehova. Noe som kan styrke din beslutning om å gjøre det, er å tenke over det gamle Israels historie og også se nærmere på noen personer som vi kan lære noe av. — Romerne 15: 4.

Velsignelse eller forbannelse?

 4. Hva gav Gud Salomo som følge av det han hadde bedt om, og hva bør vi være hvis vi får slike velsignelser?

⁴ I det meste av kong Salomos regjeringstid fikk israelittene helt spesielle velsignelser fra Jehova. De hadde det trygt, og de fikk goder i overflod. (1. Kongebok 4: 25) Salomos velstand ble legendarisk, men han hadde ikke bedt Gud om materiell rikdom. Mens han ennå var ung og uerfaren, hadde han i stedet bedt om et lydig hjerte, og Jehova besvarte denne bønnen ved å velsigne ham med visdom og forstand. Derved kunne Salomo dømme folket riktig — han kunne skjelne mellom godt og ondt. Gud gav ham rikdom og ære i tillegg, men det var åndelig rikdom Salomo satte aller høyest så lenge han var ung. (1. Kongebok 3: 9—13) Enten vi har mange materielle ting eller ikke, kan vi virkelig være takknemlige hvis vi får Jehovas velsignelse og er åndelig rike!

 5. Hvordan gikk det med dem som bodde i Israel og Juda, fordi de ikke fortsatte å lytte til Jehova?

⁵ Israelittene viste ikke takknemlighet for Jehovas velsignelse. Fordi de ikke fortsatte å lytte til ham, kom de forutsagte forbannelsene over dem. Det førte til at deres fiender erobret dem, og til at de som bodde i Israel og Juda, ble ført i landflyktighet. (5. Mosebok 28: 36; 2. Kongebok 17: 22, 23; 2. Krønikebok 36: 17—20) Lærte Guds folk av dette at hans velsignelse bare når dem som fortsetter å lytte til ham? Den jødiske rest som vendte tilbake til sitt hjemland i år 537 f.v.t., fikk anledning til å vise om de nå hadde «et vist hjerte» og skjønte at det var viktig å fortsette å lytte til Gud. — Salme 90: 12.

 6. a) Hvorfor sendte Jehova profetene Haggai og Sakarja til sitt folk? b) Hvilket prinsipp ble framhevet ved det budskapet Gud kom med gjennom Haggai?

⁶ De jødene som vendte tilbake, reiste et alter og begynte å gjenoppbygge templet i Jerusalem. Men så møtte de kraftig motstand. De begynte å miste gløden, og byggearbeidet stoppet opp. (Esra 3: 1—3, 10; 4: 1—4, 23, 24) De begynte også å prioritere sin egen komfort. Gud sendte derfor profetene Haggai og Sakarja til dem for at de skulle hjelpe dem til å få tilbake gløden for den sanne tilbedelse. Gjennom Haggai sa Jehova: «Er det tid for dere selv til å bo i deres panelte hus, mens dette hus [for tilbedelse] ligger øde? . . . Rett deres hjerte mot deres veier. Dere har sådd mye, men det er lite som bringes inn. En spiser, men blir ikke mett . . . og leiekaren lar seg leie for en hullet pung.» (Haggai 1: 4—6) Det å ofre åndelige interesser til fordel for materielle ting fører ikke til Jehovas velsignelse. — Lukas 12: 15—21.

 7. Hvorfor sa Jehova til jødene: «Rett deres hjerte mot deres veier»?

⁷ Jødene var oppslukt av dagligdagse ting og hadde glemt at Gud bare ville velsigne dem med regn og fruktbare tider hvis de fortsatte å være lydige mot ham, også om de møtte motstand. (Haggai 1: 9—11) Det var derfor på sin plass at de fikk formaningen: «Rett deres hjerte mot deres veier.» (Haggai 1: 7) Med andre ord sa Jehova til dem: «Tenk dere om! Se sammenhengen mellom det nytteløse arbeidet deres på åkrene og den sørgelige forfatningen mitt hus for tilbedelse befinner seg i.» De inspirerte budskapene som Jehovas profeter kom med, nådde til slutt tilhørernes hjerte, for folket begynte å arbeide på templet igjen. Det ble fullført i 515 f.v.t.

 8. Hvilken formaning gav Jehova jødene på Malakis tid, og hvorfor?

⁸ Senere, på profeten Malakis tid, begynte jødene igjen å vingle åndelig sett. De frambar til og med ofre til Jehova som han ikke kunne godkjenne. (Malaki 1: 6—8) Jehova formante dem derfor til å bringe tiendedelen av grøden inn i hans forrådshus og å prøve ham for å se om han ikke ville åpne himlenes sluser for dem og tømme ut velsignelse over dem til det ikke lenger var noe behov. (Malaki 3: 10) Så tåpelig det var av jødene å slite og streve for å få akkurat de tingene som Gud ville gi dem rikelig av hvis de bare fortsatte å lytte til hans røst! — 2. Krønikebok 31: 10.

 9. Hvilke tre bibelske personer skal vi se nærmere på?

⁹ I tillegg til at Bibelen inneholder Israels historie, forteller den om livet til mange enkeltpersoner som fikk velsignelser fra Jehova eller ble rammet av hans forbannelser, avhengig av om de fortsatte å lytte til ham eller ikke. La oss se hva vi kan lære av tre av dem — Boas, Nabal og Hanna. I denne forbindelse har du kanskje lyst til å lese Ruts bok og også 1. Samuelsbok 1: 1 til 2: 21 og 25: 2—42.

Boas lyttet til Gud

10. Hva hadde Boas og Nabal til felles?

¹⁰ Selv om Boas og Nabal ikke levde samtidig, hadde de visse ting til felles. Begge to bodde i Juda. De var velstående jordeiere, og begge fikk en spesiell anledning til å vise kjærlig godhet overfor noen som var i nød. Men der slutter likhetene.

11. Hvordan viste Boas at han fortsatte å lytte til Jehova?

¹¹ Boas levde i Israel i dommertiden. Han behandlet andre med respekt, og høstfolkene hans hadde stor aktelse for ham. (Rut 2: 4) I lydighet mot Loven sørget Boas for at det ble liggende igjen aks etter avlingen for at de nødstilte og fattige skulle kunne plukke dem opp. (3. Mosebok 19: 9, 10) Hva gjorde Boas da han fikk høre om Rut og hennes svigermor No’omi og så hvor arbeidsom Rut var for å kunne forsørge svigermoren, som var kommet opp i årene? Han tok spesielt hensyn til henne og gav mennene sine beskjed om å la henne sanke aks som var blitt liggende igjen på åkeren hans. Ved sine ord og sine kjærlige handlinger viste Boas at han var et åndelig menneske som lyttet til Jehova. Han fikk derfor Jehovas velvilje og velsignelse. — 3. Mosebok 19: 18; Rut 2: 5—16.

12, 13. a) Hvordan viste Boas at han hadde stor aktelse for Jehovas lov om gjenkjøp? b) Hvilke velsignelser erfarte Boas?

¹² Det som i særlig grad viser at Boas fortsatte å lytte til Jehova, var den uselviske måten han handlet på i forbindelse med Jehovas lov om gjenkjøp. Boas gjorde alt han kunne for at arven etter hans slektning — No’omis avdøde mann, Elimelek — skulle bli i Elimeleks slekt. Gjennom «svogerekteskap» skulle en enke gifte seg med en av sin avdøde manns nærmeste slektninger, slik at en sønn som de fikk, kunne føre arven videre. (5. Mosebok 25: 5—10; 3. Mosebok 25: 47—49) Rut viste at hun ønsket å inngå et slikt ekteskap i stedet for No’omi, som var for gammel til å få barn. Etter at en nærmere slektning av Elimelek hadde sagt at han ikke ville hjelpe No’omi, giftet Boas seg med Rut. De fikk sønnen Obed, som ble betraktet som No’omis sønn og Elimeleks rettmessige arving. — Rut 2: 19, 20; 4: 1, 6, 9, 13—16.

¹³ Boas fikk mange velsignelser som følge av at han uselvisk rettet seg etter Guds lov. Gjennom sin sønn Obed ble han og Rut velsignet med den ære å bli to av Jesu Kristi aner. (Rut 2: 12; 4: 13, 21, 22; Matteus 1: 1, 5, 6) Vi lærer av de uselviske gjerningene til Boas at velsignelser når dem som viser andre kjærlighet og retter seg etter Guds krav.

Nabal lyttet ikke

14. Hva slags menneske var Nabal?

¹⁴ I motsetning til Boas var Nabal en som ikke lyttet til Jehova. Han brøt Jehovas lov, som sa: «Du skal elske din neste som deg selv.» (3. Mosebok 19: 18) Nabal var ikke et åndelig menneske; han var «hard og ond i sine gjerninger». Til og med hans egne menn betraktet ham som en «udugelig mann». Det passer godt at navnet hans, Nabal, betyr «uforstandig», eller «tåpelig». (1. Samuelsbok 25: 3, 17, 25) Hvordan ville så Nabal reagere på muligheten til å vise godhet mot en som trengte hjelp — David, Jehovas salvede? — 1. Samuelsbok 16: 13.

15. Hvordan behandlet Nabal David, men hva gjorde Abigajil?

¹⁵ Da David og hans menn lå i leir i nærheten av det stedet hvor Nabals sauer og geiter beitet, beskyttet de dem mot røverflokker uten å be om betaling for det. «De viste seg å være en mur omkring oss både natt og dag,» sa en av Nabals gjetere. Men da Davids sendebud bad om noe mat, ’skrek Nabal skjellsord mot dem’ og sendte dem tomhendt bort. (1. Samuelsbok 25: 2—16) Nabals kone, Abigajil, sendte straks av gårde noe mat til David. David var blitt rasende og skulle til å drepe Nabal og hans menn. Abigajils initiativ reddet derfor manges liv og hindret David i å pådra seg blodskyld. Men Nabal var altfor gjerrig og hard. Omkring ti dager senere «slo Jehova Nabal, slik at han døde». — 1. Samuelsbok 25: 18—38.

16. Hvordan kan vi etterligne Boas og vise at vi tar avstand fra den måten Nabal oppførte seg på?

¹⁶ Det var virkelig forskjell på Boas og Nabal. Vi bør avgjort ta avstand fra den harde og selviske måten Nabal oppførte seg på, og heller etterligne den godhet og uselviskhet Boas viste. (Hebreerne 13: 16) Det kan vi gjøre ved å følge dette rådet som apostelen Paulus kom med: «La oss da, så lenge vi har en tid som er gunstig til det, gjøre det som er godt, mot alle, men særlig mot dem som er beslektet med oss i troen.» (Galaterne 6: 10) I vår tid har Jesu «andre sauer», kristne som har et jordisk håp, det privilegium å gjøre godt mot Jehovas salvede, de som er igjen av de 144 000, som kommer til å oppnå udødelighet i himmelen. (Johannes 10: 16; 1. Korinter 15: 50—53; Åpenbaringen 14: 1, 4) Jesus betrakter slike kjærlige gjerninger som om de blir gjort mot ham personlig, og det å gjøre disse gode gjerningene fører til Jehovas rike velsignelse. — Matteus 25: 34—40; 1. Johannes 3: 18.

Hannas prøvelser og velsignelser

17. Hvilke prøvelser møtte Hanna, og hvilken holdning hadde hun?

¹⁷ Jehovas velsignelse nådde også den gudfryktige kvinnen Hanna. Hun bodde i Efraims fjellområde sammen med mannen sin, Elkana, som var levitt. Han hadde en kone til — Peninna — noe Loven tillot og hadde bestemmelser om. Hanna forble barnløs, en vanære for en israelittisk kvinne, mens Peninna fikk flere barn. (1. Samuelsbok 1: 1—3; 1. Krønikebok 6: 16, 33, 34) I stedet for å trøste Hanna oppførte Peninna seg på en ukjærlig måte som gikk slik inn på Hanna at hun tok til tårene og mistet matlysten. Dette skjedde faktisk «år etter år», hver gang familien drog til Jehovas hus i Sjilo. (1. Samuelsbok 1: 4—8) Så hjerteløst av Peninna, og så stor prøvelse for Hanna! Likevel klandret Hanna aldri Jehova, og hun holdt seg heller ikke hjemme når mannen hennes reiste til Sjilo. Derfor skulle hun etter hvert få en rik velsignelse.

18. Hvordan er Hanna et godt eksempel for oss?

¹⁸ Hanna var et godt eksempel for Jehovas folk i vår tid, særlig for dem som kan ha blitt såret over uvennlige bemerkninger som andre har kommet med. I slike situasjoner er det ikke det å isolere seg som er løsningen. (Ordspråkene 18: 1) Hanna lot ikke prøvelsene hennes minske hennes ønske om å være der hvor det ble undervist i Guds Ord, og der hvor hans folk kom sammen for å tilbe. Hun holdt seg derfor åndelig sterk. Hvor åndelig hun var, kan vi se av den vakre bønnen hennes som står gjengitt i 1. Samuelsbok 2: 1—10.a

19. Hvordan kan vi vise at vi setter åndelige ting høyt?

¹⁹ Vi som tjener Jehova i vår tid, tilber ham ikke i et tabernakel. Vi kan likevel vise at vi setter pris på åndelige ting, akkurat som Hanna gjorde. Vi kan for eksempel vise vår dype verdsettelse av åndelige rikdommer ved å komme regelmessig på kristne møter og stevner. La oss bruke disse anledningene til å oppmuntre hverandre i den sanne tilbedelse av Jehova, som har gitt oss «det privilegium fryktløst å yte ham hellig tjeneste med lojalitet og rettferdighet». — Lukas 1: 74, 75; Hebreerne 10: 24, 25.

20, 21. Hvordan ble Hanna belønnet for sin gudhengivenhet?

²⁰ Jehova merket seg Hannas gudhengivenhet og lønnet henne rikelig. På en av familiens årlige turer til Sjilo bad Hanna gråtende en inderlig bønn til Gud hvor hun kom med dette løftet: «Hærstyrkenes Jehova, hvis du virkelig vil se din slavekvinnes nød og komme meg i hu og du ikke glemmer din slavekvinne, men gir din slavekvinne et mannlig avkom, da vil jeg gi ham til Jehova for alle hans levedager.» (1. Samuelsbok 1: 9—11) Gud hørte Hannas inntrengende bønn og velsignet henne med en sønn, som hun gav navnet Samuel. Da han var blitt avvent, tok hun ham med til Sjilo for at han skulle tjene ved tabernaklet. — 1. Samuelsbok 1: 20, 24—28.

²¹ Hanna viste Gud kjærlighet og oppfylte det løftet hun hadde gitt ham angående Samuel. Og tenk på den rike velsignelse hun og Elkana fikk fordi deres kjære sønn tjente ved Jehovas tabernakel. Mange kristne foreldre erfarer lignende gleder og velsignelser fordi deres sønner og døtre er heltidsforkynnere, er medlemmer av Betel-familien eller tjener på andre måter som er til ære for Jehova.

Fortsett å lytte til Jehova!

22, 23. a) Hva kan vi være sikker på hvis vi fortsetter å lytte til Jehovas røst? b) Hva handler den neste artikkelen om?

²² Hva kan vi være sikker på hvis vi fortsetter å lytte til Jehova? Vi kommer til å være åndelig rike hvis vi viser at vi elsker Gud av hele vår sjel, og lever opp til vår innvielse til ham. Det å følge en slik kurs kan bety harde prøvelser for oss, men Jehovas velsignelse vil helt sikkert nå oss — ofte på mer storslåtte måter enn vi kan forestille oss. — Salme 37: 4; Hebreerne 6: 10.

²³ Guds folk kommer til å erfare mange velsignelser i framtiden. «En stor skare» som lydig har lyttet til Jehova, vil bli bevart gjennom «den store trengsel» og vil få nyte livets gleder i Guds nye verden. (Åpenbaringen 7: 9—14; 2. Peter 3: 13) Der vil Jehova fullt ut mette alle blant sitt folk med det de rettmessig ønsker. (Salme 145: 16) Men som den neste artikkelen viser, blir de som fortsetter å lytte til Jehovas røst, allerede nå velsignet med ’gode og fullkomne gaver ovenfra’. — Jakob 1: 17.

[Fotnote]

Husker du dette?

• Hva kan Israels historie lære oss om Jehovas velsignelser?

• Hvordan var Nabal og Boas ulike?

• Hvordan kan vi etterligne Hanna?

• Hvorfor bør vi fortsette å lytte til Jehovas røst?

[Bilde på side 10]

Kong Salomo bad Jehova om et lydig hjerte, og Jehova velsignet ham med visdom

[Bilde på side 12]

Boas behandlet andre med respekt og vennlighet

[Bilde på side 15]

Hanna ble rikt velsignet fordi hun stolte på Jehova