Hjelp andre til å nærme seg Jehova

«Ingen kommer til Faderen uten gjennom meg.» — JOHANNES 14: 6.

 1. Hvilken befaling gav den oppstandne Jesus disiplene, og hva har det at Jehovas vitner har fulgt denne befalingen, ført til?

JESUS KRISTUS gav sine etterfølgere dette påbudet: «Gjør disipler av mennesker av alle nasjonene, idet dere døper dem i Faderens og Sønnens og den hellige ånds navn.» (Matteus 28: 19) De siste ti årene har Jehovas vitner hjulpet godt over tre millioner mennesker til å komme til Gud og har døpt dem som symbol på at de har innviet seg til ham for å gjøre hans vilje. Så glade vi er for å hjelpe dem til å nærme seg Gud! — Jakob 4: 8.

 2. Hva har skjedd, selv om mange nye er blitt døpt?

² I noen land hvor det er blitt døpt mange nye disipler, har det imidlertid ikke vært en tilsvarende økning i tallet på Rikets forkynnere. Vi må selvfølgelig regne med at det er en del som dør; hvert år dreier det seg om omtrent en prosent. Men de siste årene har en god del forlatt forkynnernes rekker av en eller annen grunn. Hvorfor? Denne og den neste artikkelen tar for seg hvordan mennesker blir dratt til Jehova, og mulige grunner til at noen blir borte.

Formålet med vår forkynnelse

 3. a) Hvordan kan vi si at det oppdraget som Jesu disipler har fått, går ut på det samme som oppdraget til den engelen som er omtalt i Åpenbaringen 14: 6? b) Hva har vist seg å være en god måte å vekke folks interesse for Rikets budskap på, men hva kan være et problem?

³ Nå i «endens tid» har Jesu disipler fått i oppdrag å utbre «den sanne kunnskap» om «dette gode budskap om riket». (Daniel 12: 4; Matteus 24: 14) Deres oppdrag går ut på det samme som oppdraget til den engelen som «hadde et evig godt budskap å forkynne som gledelige nyheter for dem som bor på jorden, og for hver nasjon og stamme og hvert tungemål og folk». (Åpenbaringen 14: 6) I denne verden, som er så opptatt med hverdagslige ting, er det som regel ved å fortelle folk om håpet om evig liv på en paradisisk jord at vi best kan vekke deres interesse for Guds rike og hjelpe dem til å nærme seg Jehova. Det er kanskje forståelig at det er slik, men de som kommer sammen med Guds folk utelukkende for å komme inn i paradiset, går ikke med faste skritt på den smale veien som fører til livet. — Matteus 7: 13, 14.

 4. Hva er formålet med vårt forkynnelsesarbeid, ifølge Jesus og den engelen som flyr i midthimmelen?

⁴ Jesus sa: «Dette betyr evig liv, at de stadig tilegner seg kunnskap om deg, den eneste sanne Gud, og om ham som du har utsendt, Jesus Kristus.» (Johannes 17: 3) Den engelen som flyr i midthimmelen, forkynner «et evig godt budskap» og sier til dem som bor på jorden: «Frykt Gud og gi ham ære, for timen for hans dom er kommet, og tilbe derfor ham som dannet himmelen og jorden og hav og vannkilder.» (Åpenbaringen 14: 7) Det som først og fremst er formålet med vår forkynnelse av det gode budskap, er følgelig å hjelpe folk til å nærme seg Jehova gjennom Kristus Jesus.

Vår rolle i forbindelse med Jehovas arbeid

 5. Hvilke uttalelser av Paulus og Jesus viser at det arbeidet vi utfører, er Jehovas og ikke vårt?

⁵ I et brev til salvede kristne snakker apostelen Paulus om «forlikelsens tjeneste» og sier at Gud forliker mennesker med seg selv på grunnlag av Jesu Kristi gjenløsningsoffer. Paulus sier at det er «som om Gud kom med inntrengende anmodninger gjennom oss», og at vi «som stedfortredere for Kristus ber . . . : ’Bli forlikt med Gud’». Dette er en tanke som virkelig gjør oss varm om hjertet. Enten vi er salvede «ambassadører i Kristi sted» eller er envoyeer med et jordisk håp, bør vi aldri glemme at dette er Jehovas arbeid, ikke vårt. (2. Korinter 5: 18—20) Det er Gud som drar mennesker og underviser dem som kommer til Kristus. Jesus sa: «Ingen kan komme til meg uten at Faderen, som har sendt meg, drar ham; og jeg vil oppreise ham på den siste dag. Det står skrevet i Profetene: ’Og de skal alle være lært av Jehova.’ Enhver som har hørt av Faderen og har lært, kommer til meg.» — Johannes 6: 44, 45.

 6. Hvordan ryster Jehova nasjonene på en foreløpig måte, og hvem finner samtidig trygghet i hans «hus»?

⁶ Hvordan er det Jehova drar mennesker og åpner «troens dør» for dem nå i de siste dager? (Apostlenes gjerninger 14: 27, NW, fotnoten; 2. Timoteus 3: 1) En viktig måte han gjør det på, er å la sine vitner forkynne hans budskap om frelse og om dom mot den nåværende, onde tingenes ordning. (Jesaja 43: 12; 61: 1, 2) Denne verdensomfattende forkynnelsen sender en rystelse gjennom nasjonene — et forvarsel om den endelige, kraftige rystelse som snart kommer i forbindelse med dommen. Samtidig blir mennesker som er «dyrebare» i Guds øyne, dratt ut av denne ordningen og finner trygghet i hans «hus», den sanne tilbedelse. Jehova oppfyller på denne måten sine profetiske ord som Haggai skrev ned: «Jeg vil ryste alle nasjonene, og alle nasjonenes attråverdige [dyrebare, NW, fotnoten] ting skal komme inn; og jeg vil fylle dette hus med herlighet.» — Haggai 2: 6, 7; Åpenbaringen 7: 9, 15.

 7. Hvordan åpner Jehova menneskers hjerte og drar personer til seg og til sin Sønn?

⁷ Jehova åpner hjertet til disse gudfryktige menneskene — «alle folkenes kostelige skatter» — for at de skal kunne ’gi akt på de ting som blir sagt’ av hans vitner. (Haggai 2: 7, Det Norske Bibelselskaps oversettelse av 1930; Apostlenes gjerninger 16: 14) Som i det første århundre bruker Jehova noen ganger sine engler for å lede sine vitner til oppriktige mennesker som har ropt til ham om hjelp. (Apostlenes gjerninger 8: 26—31) Når noen lærer om de enestående foranstaltningene Gud har truffet til gagn for dem gjennom sin Sønn, Jesus Kristus, blir de dratt til Jehova av hans kjærlighet. (1. Johannes 4: 9, 10) Ja, Gud drar mennesker til seg og til sin Sønn ved sin ’kjærlige godhet’, eller ’lojale kjærlighet’ (NW, fotnoten). — Jeremia 31: 3.

Hvem er det Jehova drar?

 8. Hva slags mennesker drar Jehova?

⁸ Jehova drar til seg og til sin Sønn dem som søker ham. (Apostlenes gjerninger 17: 27) Det omfatter dem som «sukker og stønner over alle de vederstyggeligheter som blir gjort» i kristenheten og egentlig i hele verden. (Esekiel 9: 4) De er «klar over sitt åndelige behov». (Matteus 5: 3) Dette er de «saktmodige [ydmyke, NW, fotnoten] på jorden», de som skal få bo på den paradisiske jord i all evighet. — Sefanja 2: 3.

 9. Hvordan kan Jehova se om mennesker er «rett innstilt for evig liv», og hvordan drar han disse?

⁹ Jehova kan lese en persons hjerte. Kong David sa til sin sønn Salomo: «Jehova ransaker alle hjerter, og enhver tilbøyelighet i tankene legger han merke til. Hvis du søker ham, vil han la seg finne av deg.» (1. Krønikebok 28: 9) På grunnlag av en persons hjertetilstand og ånd, eller dominerende innstilling, kan Jehova se om det er sannsynlig at han eller hun skal reagere positivt på de guddommelige foranstaltninger for tilgivelse av synder og håpet om evig liv i Guds rettferdige, nye ordning. (2. Peter 3: 13) Ved hjelp av sitt Ord, som hans vitner forkynner om og underviser i, drar Jehova til seg og til sin Sønn ’alle dem som er rett innstilt for evig liv’, og disse ’blir troende’. — Apostlenes gjerninger 13: 48.

10. Hva er det som viser at det ikke er noen form for forutbestemmelse inne i bildet fordi om Jehova drar noen og ikke andre?

¹⁰ Er det noen form for forutbestemmelse inne i bildet i og med at Jehova drar noen og ikke andre? Absolutt ikke! Det som er avgjørende for om Gud drar noen eller ikke, er hva de selv ønsker. Han respekterer deres frie vilje. Jehova gir jordens innbyggere i dag det samme valget som han gav israelittene for over 3000 år siden, da Moses sa: «Jeg legger i dag fram for deg livet og det gode, og døden og det onde. . . . Jeg tar i dag himlene og jorden til vitne mot dere på at jeg har lagt livet og døden fram for deg, velsignelsen og forbannelsen; og du må velge livet for at du skal kunne bli i live, du og ditt avkom, ved å elske Jehova din Gud, ved å lytte til hans røst og ved å holde deg til ham; for han er ditt liv og dine dagers lengde.» — 5. Mosebok 30: 15—20.

11. Hvordan skulle israelittene velge livet?

¹¹ Merk deg at israelittene skulle velge livet ’ved å elske Jehova, ved å lytte til hans røst og ved å holde seg til ham’. Da disse ordene ble sagt, hadde Israels folk ennå ikke tatt det lovte land i eie. De var på Moabs sletter, hvor de gjorde seg klar til å gå over Jordan og inn i Kanaan. Det var nok naturlig for dem å tenke på det ’gode og vidstrakte landet’ de snart skulle få, som ’fløt med melk og honning’. Men det som var avgjørende for om deres drømmer skulle bli til virkelighet, var at de elsket Jehova, lyttet til hans røst og holdt seg til ham. (2. Mosebok 3: 8) Moses gjorde dette klart da han sa: «Hvis du lytter til Jehova din Guds bud, som jeg gir deg befaling om i dag, så du elsker Jehova din Gud, vandrer på hans veier og retter deg etter hans bud og hans forskrifter og hans rettslige avgjørelser, da kommer du med sikkerhet til å forbli i live og bli tallrik, og Jehova din Gud skal velsigne deg i det landet som du er på vei til for å ta det i eie.» — 5. Mosebok 30: 16.

12. Hva bør israelittenes eksempel lære oss om vårt forkynnelses- og undervisningsarbeid?

¹² Burde ikke det vi har sett på her, lære oss noe om det forkynnelses- og undervisningsarbeidet vi utfører nå i endens tid? Vi tenker på den paradisiske jord og snakker om den når vi er opptatt i vår forkynnergjerning. Men verken vi eller de disiplene vi gjør, kommer til å se oppfyllelsen av løftet hvis vi eller de tjener Gud av selviske grunner. Akkurat som israelittene må både vi og de som vi underviser, lære å ’elske Jehova, lytte til hans røst og holde oss til ham’. Hvis vi husker dette når vi utfører vår tjeneste, vil vi i virkeligheten samarbeide med Gud om å dra mennesker til ham.

Guds medarbeidere

13, 14. a) Hvordan blir vi Guds medarbeidere, ifølge 1. Korinter 3: 5—9? b) Hvem må få æren når det blir økning, og hvorfor?

¹³ Paulus illustrerte samarbeidet med Gud ved å vise til dyrkingen av en åker. Han skrev: «Hva er da Apollos? Ja, hva er Paulus? Tjenere ved hvem dere ble troende, slik som Herren gav hver enkelt. Jeg plantet, Apollos vannet, men Gud fikk det hele tiden til å vokse; slik at verken den som planter eller den som vanner, er noe, men Gud, som får det til å vokse. Og den som planter og den som vanner, er ett, men hver skal få sin egen lønn etter sitt eget arbeid. For vi er Guds medarbeidere. Dere er Guds åker som blir dyrket, Guds bygning.» — 1. Korinter 3: 5—9.

¹⁴ Som Guds medarbeidere må vi trofast plante «ordet om riket» i folks hjerte og deretter vanne den interesse som eventuelt blir vist, ved å foreta godt forberedte gjenbesøk og lede bibelstudier. Hvis jordsmonnet, hjertet, er godt, vil Jehova gjøre sitt ved å få det som er plantet, Bibelens sannhet, til å vokse og bli til en produktiv plante. (Matteus 13: 19, 23) Han vil dra personen til seg og til sin Sønn. Enhver økning i tallet på Rikets forkynnere er derfor i bunn og grunn et resultat av at Jehova har virket på menneskers hjerter. Det er det som får det som er plantet, til å vokse, og som drar slike mennesker til ham og til hans Sønn.

Byggearbeid som blir stående

15. Hvilken illustrasjon brukte Paulus for å vise hvordan vi hjelper andre til å framelske tro?

¹⁵ Vi gleder oss over økningen, men vi ønsker også å se at mennesker fortsetter å elske Jehova, å lytte til hans røst og å holde seg til ham. Vi blir bedrøvet når vi ser noen miste gløden og bli borte. Er det noe vi kan gjøre for å hindre at dette skjer? I en annen illustrasjon viser Paulus hvordan vi kan hjelpe andre til å framelske tro. Han skriver: «Ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som er lagt — det er Jesus Kristus. Hvis nå noen bygger på grunnvollen med gull, sølv, edelstener, trematerialer, høy, halm, skal hver enkelts verk bli kjent, for dagen skal gjøre det klart, ettersom den skal bli åpenbart ved ild, og ilden selv skal prøve av hvilket slag hver enkelts verk er.» — 1. Korinter 3: 11—13.

16. a) Hva blir understreket i de to illustrasjonene Paulus brukte? b) Hvordan kan det gå til at vårt byggearbeid blir utilfredsstillende og ikke blir brannsikkert?

¹⁶ I Paulus’ illustrasjon fra jordbruket er veksten avhengig av samvittighetsfull planting, regelmessig vanning og Guds velsignelse. Paulus’ andre illustrasjon legger vekt på det ansvar den kristne Ordets tjener har for det som blir hans byggearbeid. Har han bygd på en solid grunnvoll med materialer av god kvalitet? Paulus sier: «La enhver stadig gi akt på hvordan han bygger.» (1. Korinter 3: 10) Når vi har vakt en persons interesse ved å fortelle ham eller henne om håpet om evig liv i paradiset, konsentrerer vi oss da bare om å gi vedkommende grunnleggende bibelkunnskap, og legger vi deretter først og fremst vekt på hva personen må gjøre for å få evig liv? Kan det være at det vi lærer andre, bare går ut på dette: «Hvis du vil leve evig i paradiset, må du studere, gå på møter og delta i forkynnelsesarbeidet»? I så fall bygger vi ikke vedkommendes tro på en solid grunnvoll, og det kan være at det vi bygger, ikke klarer å stå imot trengselens ild eller å bestå tidens prøve. Å forsøke å dra mennesker til Jehova bare med håpet om å få leve i paradiset i bytte mot noen få års tjeneste for ham er som å bygge med ’trematerialer, høy eller halm’.

Bygg opp kjærligheten til Gud og Kristus

17, 18. a) Hva er helt nødvendig for at en persons tro skal vare ved? b) Hvordan kan vi hjelpe en person til å ha Kristus boende i sitt hjerte?

¹⁷ For at troen skal vare ved, må den være basert på et personlig forhold til Jehova Gud gjennom Jesus Kristus. Som ufullkomne mennesker kan vi komme i et slikt fredelig forhold til Gud bare gjennom hans Sønn. (Romerne 5: 10) Husk at Jesus sa: «Ingen kommer til Faderen uten gjennom meg.» For å hjelpe andre til å bygge opp troen «kan [ingen] legge noen annen grunnvoll enn den som er lagt — det er Jesus Kristus». Hva innebærer dette? — Johannes 14: 6; 1. Korinter 3: 11.

¹⁸ Å bygge på Kristus som grunnvoll betyr å undervise på en slik måte at de som en studerer Bibelen med, framelsker en dyp kjærlighet til Jesus gjennom full kjennskap til hans rolle som Gjenløser, menighetens Hode, kjærlig Øversteprest og herskende Konge. (Daniel 7: 13, 14; Matteus 20: 28; Kolosserne 1: 18—20; Hebreerne 4: 14—16) Det vil si å gjøre Jesus så virkelig for dem at han så å si bor i deres hjerte. Vi bør be for dem på samme måte som Paulus bad for de kristne i Efesos. Han skrev: «[Jeg] bøyer . . . mine knær for Faderen . . . for at han i samsvar med sin herlighets rikdom må gi dere . . . å ha Kristus boende ved deres tro i deres hjerter med kjærlighet; så dere kan være rotfestet og grunnfestet på grunnvollen.» — Efeserne 3: 14—17.

19. Hva burde bli resultatet av at vi bygger opp kjærlighet til Kristus i hjertet til dem vi studerer Bibelen med, men hva må vi lære dem?

¹⁹ Hvis vi bygger på en slik måte at de vi studerer med, framelsker kjærlighet til Kristus i hjertet, vil det være naturlig at de også får større kjærlighet til Jehova Gud som følge av det. Jesu kjærlighet, medfølelse og omtanke er et tro speilbilde av Jehovas egenskaper. (Matteus 11: 28—30; Markus 6: 30—34; Johannes 15: 13, 14; Kolosserne 1: 15; Hebreerne 1: 3) Etter hvert som noen lærer Jesus å kjenne og får kjærlighet til ham, vil de følgelig også lære Jehova å kjenne og få kjærlighet til ham.a (1. Johannes 4: 14, 16, 19) Vi trenger å lære dem vi studerer Bibelen med, at Jehova står bak alt som Kristus har gjort for menneskene, og at vi derfor skylder Jehova takk, pris og tilbedelse som «vår frelses sanne Gud». — Salme 68: 19, 20; Jesaja 12: 2—5; Johannes 3: 16; 5: 19.

20. a) Hvordan kan vi hjelpe noen til å nærme seg Gud og hans Sønn? b) Hva handler den neste artikkelen om?

²⁰ La oss som Guds medarbeidere hjelpe mennesker til å nærme seg Gud og hans Sønn og til å framelske kjærlighet og tro i sitt hjerte. På den måten vil Jehova bli virkelig for dem. (Johannes 7: 28) Gjennom Kristus vil de kunne få et fortrolig forhold til Gud, og de vil elske ham og holde seg til ham. De vil ikke sette opp noen tidsfrist for hvor lenge de skal utføre sin kjærlige tjeneste, men vil vise tro på at Jehovas storslagne løfter vil bli oppfylt når hans tid er inne. (Klagesangene 3: 24—26; Hebreerne 11: 6) Men mens vi hjelper andre til å framelske tro, håp og kjærlighet, må vi bygge opp vår egen tro slik at den blir som et stødig skip som er i stand til å ri kraftige stormer av. Dette blir drøftet i den neste artikkelen.

[Fotnote]

Repetisjonsspørsmål

◻ Hvordan vekker vi ofte folks interesse for budskapet om Riket, men hvilken fare bør vi være oppmerksom på?

◻ Hva slags mennesker er det Jehova drar til seg og til sin Sønn?

◻ Hva var det som var avgjørende for om israelittene skulle få komme inn i det lovte land, og hva kan vi lære av det?

◻ Hvilken rolle spiller vi når det gjelder å hjelpe andre til å nærme seg Jehova og hans Sønn?

[Bilde på side 10]

Selv om vi forteller folk om håpet om evig liv i paradiset, er vårt viktigste mål å få dem til å nærme seg Jehova

[Bilder på side 13]

Vi kan foreta svært virkningsfulle gjenbesøk hvis vi er godt forberedt