Ta imot Bibelen som det den virkelig er
«Vi . . . takker Gud uopphørlig, for da dere mottok Guds ord, som dere hørte av oss, tok dere imot det, ikke som menneskers ord, men slik som det i sannhet er, som Guds ord, som også virker i dere som tror.» — 1. TESSALONIKER 2: 13.
1. Hvilke opplysninger i Bibelen gjør den til en virkelig enestående bok?
BIBELEN er den bok i verden som er blitt oversatt til flest språk og har fått størst utbredelse. Den er alminnelig anerkjent som et av våre store litterære verker. Men noe som er viktigere, er at Bibelen inneholder den veiledning menneskene så sårt trenger, uansett rase eller nasjonalitet, yrke eller livssituasjon. (Åpenbaringen 14: 6, 7) Bibelen besvarer mange spørsmål på en måte som tilfredsstiller både sinn og hjerte, for eksempel: Hva er meningen med livet? (1. Mosebok 1: 28; Åpenbaringen 4: 11) Hvorfor har ikke menneskelige regjeringer klart å skape varig fred og sikkerhet? (Jeremia 10: 23; Åpenbaringen 13: 1, 2) Hvorfor dør menneskene? (1. Mosebok 2: 15—17; 3: 1—6; Romerne 5: 12) Hvordan kan vi mestre dagliglivets problemer midt i en urolig verden? (Salme 119: 105; Ordspråkene 3: 5, 6) Hva vil framtiden bringe? — Daniel 2: 44; Åpenbaringen 21: 3—5.
2. Hvordan kan Bibelen gi fullt ut pålitelige svar på våre spørsmål?
2 Hvordan kan Bibelen gi autoritative svar på disse spørsmålene? Fordi den er Guds Ord. Gud brukte mennesker til nedskrivningen, men det sies klart i 2. Timoteus 3: 16 at «hele Skriften er inspirert av Gud». Den er ikke et resultat av private tydninger av ting som har skjedd på jorden. «Aldri er en profeti [uttalelser om framtidige begivenheter, guddommelige påbud, Bibelens moralnorm] blitt frambrakt ved et menneskes vilje, men mennesker talte ord fra Gud mens de ble båret av sted av hellig ånd.» — 2. Peter 1: 21.
3. a) Nevn eksempler som viser hvor høyt Bibelen er blitt verdsatt av mennesker i forskjellige land. b) Hvorfor var noen villig til å risikere livet for å kunne lese Bibelen?
3 Mange som har forstått hvilken verdi Bibelen har, har risikert friheten og til og med livet for å kunne ha en bibel og lese den. Slik var det tidligere i det katolske Spania, hvor presteskapet fryktet at deres innflytelse ville bli undergravd hvis folk leste Bibelen på sitt eget språk. Slik var det også i Albania, hvor det ateistiske regimet satte i verk harde tiltak for å fjerne all religiøs innflytelse. Men gudfryktige mennesker gjemte bibler, leste dem og lot andre få låne dem. I konsentrasjonsleiren Sachsenhausen under den annen verdenskrig ble en bibel smuglet fra den ene fangebrakken til den andre (selv om dette var forbudt), og de som hadde tilgang til den, lærte seg skriftsteder utenat for å framsi dem for andre. I 1950-årene, i det som den gang var det kommunistiske Øst-Tyskland, risikerte Jehovas vitner som var fengslet på grunn av sin tro, lange straffer i enecelle fordi de utvekslet små deler av Bibelen med sine medfanger. Disse delene av Bibelen leste de så om natten. Hvorfor gjorde de det? Fordi de erkjente at Bibelen er Guds Ord, og de visste at «mennesket ikke lever bare av brød, men av hvert ord som kommer fra [Jehovas] munn». (5. Mosebok 8: 3) Disse «ord», som er nedskrevet i Bibelen, gjorde det mulig for vitnene å holde seg i live åndelig sett, trass i at de ble utsatt for ufattelige grusomheter.
4. Hvilken plass bør Bibelen ha i vårt liv?
4 Bibelen er ikke en bok som bare skal settes i bokhyllen. Den er heller ikke en bok som vi bare skal slå opp i nå og da, eller som bare skal brukes når trosfeller kommer sammen for å tilbe. Vi bør hver dag la den kaste lys over situasjoner vi møter, og vise oss hva som er den rette veien å gå. — Salme 25: 4, 5.
Ment å skulle leses og forstås
5. a) Hva bør vi alle ha, såfremt det overhodet er mulig? b) Hvordan fikk folk i det gamle Israel vite hva som stod i Skriftene? c) Hvordan berører Salme 19: 8—12 vår holdning til det å lese Bibelen?
5 I dag er det lett å få tak i en bibel i de fleste land, og vi oppfordrer alle som leser Vakttårnet, til å skaffe seg en. Den gang Bibelen ble nedskrevet, fantes det ingen trykkpresser. Folk i sin alminnelighet hadde ikke sitt eget eksemplar. Men Jehova sørget for at hans tjenere fikk høre det som var blitt nedskrevet. I 2. Mosebok 24: 7 sies det at Moses etter å ha skrevet ned alt det Jehova hadde befalt, «tok . . . paktsboken og leste den opp for folket». Fordi de hadde vært vitne til de overnaturlige fenomenene ved Sinai-fjellet, var de klar over at det Moses leste for dem, var fra Gud, og at de trengte disse opplysningene. (2. Mosebok 19: 9, 16—19; 20: 22) Vi trenger også å vite hva som står i Guds Ord. — Salme 19: 8—12.
6. a) Hva gjorde Moses før nasjonen Israel gikk inn i det lovte land? b) Hvordan kan vi etterligne Moses’ eksempel?
6 Da nasjonen Israel forberedte seg på å krysse Jordan-elven og gå inn i det lovte land, skulle de legge bak seg nomadelivet i ørkenen. Det var derfor på sin plass å repetere Jehovas lov og hvordan han hadde handlet med dem. Drevet av Guds ånd gikk Moses gjennom Loven med dem. Han minnet dem om detaljer i den, og han belyste underliggende prinsipper og holdninger som burde øve innflytelse på deres forhold til Jehova. (5. Mosebok 4: 9, 35; 7: 7, 8; 8: 10—14; 10: 12, 13) Når vi i dag tar fatt på nye oppgaver eller står overfor nye situasjoner i livet, gjør også vi vel i å tenke over hvordan Bibelens veiledning bør innvirke på det vi gjør.
7. Hvordan ble Jehovas lov innprentet i israelittenes sinn og hjerte kort tid etter at de hadde krysset Jordan?
7 Kort tid etter at Israel hadde krysset Jordan, kom folket igjen sammen for å repetere det Jehova hadde sagt til dem gjennom Moses. Nasjonen samlet seg cirka fem mil nord for Jerusalem. Halvparten av stammene stod foran Ebal-fjellet, og halvparten stod foran Garisim-fjellet. Der «leste Josva opp alt det som stod i loven, både velsignelsen og forbannelsen». Dermed fikk menn, kvinner, barn og innflyttere en betimelig repetisjon av lovene angående oppførsel som ville vekke Jehovas mishag, og av hvilke velsignelser de ville få hvis de adlød ham. (Josva 8: 34, 35) De måtte ha klart for seg hva som er godt og hva som er ondt i Jehovas øyne. Dessuten måtte de i hjertet utvikle kjærlighet til det gode og hat til det onde, akkurat som hver enkelt av oss gjør i dag. — Salme 97: 10; 119: 103, 104; Amos 5: 15.
8. Hvilket gagn hadde israelittene av den faste opplesningen av Guds Ord under visse nasjonale sammenkomster?
8 I tillegg til at Loven ble opplest ved disse historiske anledningene, ble det sørget for regelmessig opplesning av Guds Ord, slik 5. Mosebok 31: 10—12 viser. Hvert sjuende år skulle hele nasjonen komme sammen for å høre Guds Ord bli opplest. Dette gav dem åndelig føde. Det holdt løftene om Ætten levende i deres sinn og hjerte og bidrog således til å lede trofaste jøder til Messias. De tiltak som ble truffet for at Israel skulle få åndelig føde i ørkenen, opphørte ikke da de gikk inn i det lovte land. (1. Korinter 10: 3, 4) I stedet ble Guds Ord beriket ved at de nye åpenbaringene som profetene fikk, ble lagt til.
9. a) Var det bare når hele folket var samlet, at israelittene leste Skriftene? Forklar. b) Hvordan ble det undervist ut fra Skriftene i hver enkelt familie, og hva var formålet med det?
9 Det å repetere veiledningen i Guds Ord var ikke begrenset bare til de gangene da hele folket var samlet. Deler av Guds Ord og prinsippene det inneholdt, skulle drøftes hver dag. (5. Mosebok 6: 4—9) På de fleste steder i dag kan barn og unge ha sitt eget eksemplar av Bibelen, og det er bra for dem å ha det. Men slik var det ikke i det gamle Israel. Når foreldrene den gang underviste ut fra Guds Ord, måtte de basere seg på det de hadde lært utenat, på de sannhetene de bevarte i sitt hjerte, og på enkelte små utdrag som de selv kunne ha skrevet ned. Ved stadige gjentagelser bestrebet de seg på å bygge opp kjærlighet til Jehova og hans veier hos sine barn. Målet var ikke bare å fylle hodet deres med kunnskap, men å hjelpe hver enkelt i familien til å leve på en måte som vitnet om kjærlighet til Jehova og hans Ord. — 5. Mosebok 11: 18, 19, 22, 23.
Skriftlesning i synagogene
10, 11. Hvilket program for skriftlesning ble fulgt i synagogene, og hvordan så Jesus på dette?
10 En tid etter at jødene var blitt ført i fangenskap til Babylon, ble det opprettet synagoger som steder for tilbedelse. For at en skulle kunne lese og drøfte Guds Ord på disse møtestedene, ble det laget flere avskrifter av Skriftene. Det har bidratt til at det i dag finnes omkring 6000 gamle håndskrifter av deler av De hebraiske skrifter.
11 En viktig del av gudstjenesten i synagogen var opplesningen fra Toraen, som tilsvarer de fem første bøkene i våre dagers bibel. Apostlenes gjerninger 15: 21 viser at det i det første århundre var en slik opplesning hver sabbat. I det andre århundre var det ifølge Misjna toralesning også på den andre og den femte dagen i uken. Flere forskjellige var med på å lese tildelte stykker etter tur. Jødene som bodde i Babylon, pleide å lese hele Toraen i løpet av et år; i Palestina var det vanlig å strekke denne lesningen ut over en periode på tre år. Deler av Profetene ble også lest og forklart. Jesus pleide å være til stede under skriftlesningen på sabbaten der hvor han bodde. — Lukas 4: 16—21.
Den enkeltes reaksjon og anvendelse
12. a) Hvilket gagn hadde folket av at Moses leste opp Loven for dem? b) Hvordan reagerte folket?
12 Det var ikke meningen at opplesningen fra De inspirerte skrifter skulle være en ren formalitet. Hensikten var ikke bare å tilfredsstille folks nysgjerrighet. Da Moses leste «paktsboken» for Israel på sletten foran Sinai-fjellet, gjorde han det for at de skulle forstå hvilke forpliktelser de hadde overfor Gud, og oppfylle dem. Ville de gjøre det? Opplesningen krevde en reaksjon. Folket forstod det, og de sa høyt: «Vi vil være lydige og gjøre alt det [Jehova] har sagt.» — 2. Mosebok 24: 7; jevnfør 2. Mosebok 19: 8; 24: 3.
13. Hva skulle folket gjøre når Josva leste opp fordømmelsene av ulydige handlinger, og hva var hensikten med det?
13 Senere, da Josva leste opp de lovte velsignelsene og forbannelsene for nasjonen, krevde også det en reaksjon. Etter hver forbannelse ble det gitt følgende befaling: «Og hele folket skal si: Amen.» (5. Mosebok 27: 4—26) Punkt for punkt erklærte de seg altså enig i Jehovas fordømmelse av de nevnte overtredelsene. For et mektig inntrykk det må ha gjort når hele nasjonen gav sitt tordnende bifall!
14. Hvordan viste det seg at den offentlige opplesningen av Loven på Nehemjas tid var spesielt nyttig?
14 På Nehemjas tid, da hele folket kom sammen i Jerusalem for å høre Loven, innså de at de ikke hadde fulgt veiledningen i den fullt ut. De anvendte da straks det de lærte. Hva ble resultatet? «De var jublende glade.» (Nehemja 8: 13—17) Etter en uke med daglig skriftlesning under høytiden forstod de at det var enda mer som krevdes. Under bønn tok de et tilbakeblikk på hvordan Jehova hadde handlet med sitt folk fra Abrahams tid og framover. Alt dette tilskyndte dem til å avlegge en ed om å rette seg etter Loven, avholde seg fra å inngå ekteskap med fremmede folk og påta seg forpliktelsene til å holde templet og tempeltjenesten ved like. — Nehemja, kapitlene 8 til 10.
15. Hvordan viser veiledningen i 5. Mosebok 6: 6—9 at undervisningen ut fra Guds Ord i familien ikke skulle være bare en formalitet?
15 Det var heller ikke meningen at undervisningen ut fra Skriftene i familien skulle være bare en formalitet. Som vi har sett, ble folket i 5. Mosebok 6: 6—9 i billedlige vendinger bedt om å ’binde Guds ord og bud på hånden som et merke’ — de skulle altså ved sitt eksempel og sine handlinger vise at de elsket Jehovas veier. De skulle også ha Guds ord og bud «på pannen som en minneseddel» — hele tiden ha prinsippene i Skriftene for øye og bruke dem som grunnlag for sine avgjørelser. (Jevnfør uttrykksmåten i 2. Mosebok 13: 9, 14—16.) De skulle ’skrive dem på dørstolpene i huset sitt og på portene sine’ — vise at hjemmene deres og samfunnet deres var steder hvor Guds ord ble respektert og brukt. Med andre ord skulle deres liv gi rikelige vitnesbyrd om at de elsket Jehovas rettferdige forskrifter og fulgte dem. Så stort gagn de ville ha av å gjøre det! Har Guds Ord en like fremtredende plass i vår hverdag? Jødene gjorde dessverre alt dette til en ren formalitet og gikk med skriftstedskapsler som om de var amuletter. Fordi deres tilbedelse ikke lenger kom fra hjertet, ble den avvist av Jehova. — Jesaja 29: 13, 14; Matteus 15: 7—9.
Tilsynsmennenes ansvar
16. Hvorfor var det viktig for Josva å lese Skriftene regelmessig?
16 Når det gjaldt skriftlesningen, ble spesiell oppmerksomhet rettet mot dem som var nasjonens tilsynsmenn. Jehova sa til Josva: ’Legg vinn på å leve etter hele loven.’ For at han skulle klare å oppfylle denne forpliktelsen, fikk han befalingen: «Du må dag og natt lese i den med dempet stemme, . . . for da skal du ha framgang på din vei, og da skal du handle klokt.» (Josva 1: 7, 8, vers 8 fra NW) Det at Josva leste Skriftene regelmessig, ville hjelpe ham til å ha klart for seg de enkelte budene Jehova hadde gitt sitt folk, noe som også er tilfellet når det gjelder kristne tilsynsmenn i dag. Han måtte også forstå hvordan Jehova hadde handlet med sine tjenere under forskjellige omstendigheter. Når han leste om Guds hensikt, var det viktig at han tenkte over hvilket ansvar han selv hadde i forbindelse med denne hensikten.
17. a) Hva måtte kongene gjøre i tillegg til å lese Skriftene slik Jehova hadde sagt, for å få gagn av det? b) Hvorfor er det så viktig for kristne eldste å lese Bibelen regelmessig og meditere over det de leser?
17 Jehova befalte at enhver som skulle være konge over hans folk, ved begynnelsen av sin regjering skulle skrive en avskrift av Loven basert på den avskriften som prestene hadde. (5. Mosebok 17: 18, NW) Så skulle han ’lese i den så lenge han levde’. Målet var ikke at han skulle lære deler av den utenat. Nei, det var at ’han skulle lære å frykte Jehova sin Gud’, og at ’han ikke i hovmod skulle heve seg over sine landsmenn’. (5. Mosebok 17: 19, 20) Det krevde at han mediterte over det han leste. Noen av kongene mente øyensynlig at de hadde det for travelt med administrative oppgaver til å gjøre det, og hele nasjonen led på grunn av deres forsømmelighet. De eldste i den kristne menighet har på ingen måte den samme rolle som kongene hadde. Men akkurat som med kongene er det av avgjørende betydning at de eldste leser Guds Ord og mediterer over det. Det vil hjelpe dem til å bevare det rette syn på dem som er betrodd i deres varetekt. Det vil også utruste dem til å ta hånd om sitt ansvar som lærere på en måte som virkelig er til ære for Gud og til åndelig styrke for deres medkristne. — Titus 1: 9; jevnfør Johannes 7: 16—18; se til sammenligning 1. Timoteus 1: 6, 7.
18. Hvordan vil regelmessig bibellesning og bibelstudium hjelpe oss til å etterligne Paulus’ eksempel?
18 Apostelen Paulus, en kristen tilsynsmann i det første århundre, var godt kjent i De inspirerte skrifter. Da han forkynte for menneskene i det gamle Tessalonika, kunne han på en virkningsfull måte resonnere med dem ut fra Skriftene og hjelpe dem til å få tak i meningen. (Apostlenes gjerninger 17: 1—4) Han nådde hjertet til oppriktige tilhørere. Som følge av det ble mange av dem troende. (1. Tessaloniker 2: 13) Har ditt program for bibellesning og bibelstudium hjulpet deg til å resonnere ut fra Skriftene på en virkningsfull måte? Vitner den plass du gir bibellesningen i ditt liv, og den måten du gjennomfører den på, om at du virkelig forstår hva det vil si å ha tilgang til Guds Ord? I den neste artikkelen skal vi drøfte hvordan en kan svare ja på disse spørsmålene selv om en har en stram timeplan.
Hva svarer du?
◻ Hvorfor har noen vært villig til å risikere livet og friheten for å kunne lese Bibelen?
◻ Hvilket gagn har vi av å lære om de tiltak som ble truffet for at folk i det gamle Israel skulle få høre Guds Ord?
◻ Hva bør vi gjøre med det vi leser i Bibelen?
◻ Hvorfor er det spesielt viktig for kristne eldste å lese Bibelen og meditere over det de leser?
[Bilde på side 9]
Jehova sa til Josva: «Du må dag og natt lese i den med dempet stemme»