HALAK-FJELLET
(Hạlak-) [glatt fjell].
Et fjell som markerte den geografiske sørgrensen for Israels erobring av det lovte land under Josvas ledelse. (Jos 11: 16, 17; 12: 7) Halak regnes vanligvis for å være identisk med Jabal Halaq (Har ha-Halaq), den siste høyden i Vest-Palestina langs veien fra Be’er-Sjeba til Araba. Den fjellkjeden som Jabal Halaq ligger i den ene enden av, skiller beitemarkene i øst fra ørkensanden i vest. Hvis denne identifikasjonen er riktig, kan Bibelens ord om at Halak «går opp», eller reiser seg, mot Se’ir, bety at den brede siden av dette fjellet, som strekker seg i retningen sørvest-nordøst, vender mot Se’ir.