AROER

(Ạroer) [einertre].

1. En by som lå ved nordkanten av den dype kløften som Arnon-elvedalen utgjør. På den tiden da israelittene erobret området (ca. 1474 f.v.t.), var dette den sørligste byen i amorittriket. (5Mo 2: 36; 4: 47, 48; Jos 12: 2) Senere overtok Rubens stamme byen, selv om det fortelles at det var Gads stamme som bygde (trolig: gjenoppbygde eller restaurerte) den. (4Mo 32: 33, 34; 5Mo 3: 12; Jos 13: 8, 9, 15, 16; 1Kr 5: 8) Byen markerte Israels sørgrense øst for Jordan og var i så måte et motstykke til Be’er-Sjeba vest for Jordan.

Etter at israelittene hadde holdt til i Aroer i 300 år, gjorde ammonittene krav på området mellom Arnon-elvedalen og Jabbok, men dommeren Jefta avviste kravet, idet han viste til at det var fra amorittene israelittene hadde tatt landet, Aroer innbefattet. – Dom 11: 13, 22, 26.

Den folketellingen som kong David gav ordre om, ble øyensynlig påbegynt i Aroer. Man fortsatte mot nord til Dan-Ja’an, bøyde så av mot vest og kom til Tyrus og Sidon og dreide så sørover og fortsatte til Be’er-Sjeba i Negev. (2Sa 24: 4–8) «Byen som ligger midt i elvedalen» (24: 5), er også omtalt i 5. Mosebok 2: 36 og Josva 13: 9, 16. Noen mener at denne ikke navngitte byen er identisk med Khirbet al-Medeyineh, som ligger 11 km sørøst for Aroer.

Mens Jehu var konge i Israel (ca. 904-​877 f.v.t.), erobret syrerkongen Hasael Gads og Rubens områder, like sør til Aroer ved Arnon-elvedalen. (2Kg 10: 33) Det kan ha vært på denne tiden moabittkongen Mesja befestet byen og bygde en vei langs elven Arnon, slik det er fortalt i linje 26 på Mesja-steinen. På den tiden da Jeremia profeterte mot Moab, var Aroer under moabittisk herredømme. – Jer 48: 19.

Aroer er blitt identifisert med Khirbet Ara’ir, som ligger 23 km øst for Dødehavet, 6 km sørøst for Dibon og like ved «kongeveien», den viktigste nord-sørgående ruten på østsiden av Jordan. Ruinene forteller at det en gang i tiden lå en festning her som, takket være den gunstige beliggenheten ved kanten av den imponerende kløften, trolig kontrollerte Arnons vadesteder.

2. En by i Gads område; beretningen sier at den lå «foran Rabba» (dagens Amman), ammonittenes hovedstad. (Jos 13: 24, 25) Dette kan være den Aroer som er nevnt i Dommerne 11: 33, hvor det fortelles om Jeftas seier over ammonittene. Stedfestingen er usikker, i og med at det er usikkert hva som menes med «foran», men ofte antas det at det betyr «øst for».

3. En by i den sørlige delen av Judas område. Etter at David hadde beseiret en amalekittisk røverflokk, delte han ut noe av byttet til de eldste i byen. (1Sa 30: 26, 28) Den er blitt identifisert med Khirbet Ararah (Horvat Aroer), som ligger 17 km sørøst for Be’er-Sjeba, hvor man fremdeles kan se ruinene av et fort. Noen bibelkommentatorer mener at dette stedet kan være identisk med byen Adada, som er nevnt i Josva 15: 22. Den hebraiske bokstaven resj (ר) er i så fall begge ganger blitt byttet ut med bokstaven dạleth (ד).

Med uttrykket «Aroers forlatte byer» i Jesaja 17: 2 siktes det tydeligvis til enten den første eller den andre byen som er omtalt ovenfor. Profetien handler i første rekke om Damaskus, og i betraktning av at syrernes erobring av Israel nådde helt til Aroer ved Arnon-elvedalen, kan det være at uttrykket henspiller på det sørligste punktet i det området de erobret på østsiden av Jordan. – 2Kg 10: 33.