DEBIR

(Dẹbir) [det innerste; det bakerste].

1. Kongen i Eglon, et av de fire smårikene som allierte seg med kongen i Jerusalem for å angripe byen Gibeon, som hadde sluttet fred med Josva. (Jos 10: 1–5) Det at Gibeon hadde overgitt seg til Josva, skapte frykt, ettersom det utvilsomt svekket den forente motstanden mot Israel (Jos 9: 1, 2) og samtidig gav Josva større bevegelsesfrihet mellom den nordlige og den sørlige delen av det lovte land, slik at han kunne innta det stykke for stykke. Da Gibeon ble beleiret, kom Josvas hær byen til unnsetning, og hjulpet av mirakler slo Josva den kanaaneiske hæren på flukt. Debir og de andre kongene søkte tilflukt i en hule, hvor de ble sperret inne inntil de senere ble henrettet. – Jos 10: 6–27.

2. En kanaaneisk kongeby (Jos 10: 38, 39), også kjent som Kirjat-Sefer og Kirjat-Sanna. (Jos 15: 15, 49; Dom 1: 11) Den lå i Juda stammes område, men ble en av kehatittenes levittiske byer. – Jos 21: 9, 15; 1Kr 6: 54, 58.

Det finnes tydeligvis to beretninger om Israels første erobring av Debir under Josvas militære operasjoner. Den første forteller ganske enkelt at Debirs innbyggere ble tilintetgjort. (Jos 10: 38, 39) Den andre, som finnes i Josva 11: 21–23, er sannsynligvis en ny, kortfattet omtale av det samme felttoget (ettersom vers 18 taler om ’de mange dager Josva førte krig mot alle disse kongene’), med den tilføyelse at Josva «utryddet anakittene . . . fra Debir» og andre byer. Dette utfyllende stoffet er kanskje tatt med for å vise at ikke engang de høye anakittene, som hadde gjort Israels speidere så skrekkslagne over 40 år tidligere (4Mo 13: 28, 31–33; 5Mo 9: 2), hadde vist seg å være uovervinnelige.

Det ser ikke desto mindre ut til at anakittene igjen fikk fotfeste i Debir. Det er mulig at de kom inn fra den filistiske kysten (Jos 11: 22) mens israelittene for en tid oppholdt seg i leiren i Gilgal, eller mens de førte krig i nord. (Jos 10: 43 til 11: 15) På sine første felttog i Kanaans land hadde Josva riktignok slått ned motstanden fra fiendens forente styrker og hurtig ødelagt alle større befestede byer, men med denne formen for krigføring maktet israelittene tydeligvis ikke å opprette garnisoner i de ødelagte byene, slik at de kunne beholde herredømmet over dem. Otniel måtte derfor foreta en opprenskningsaksjon og erobre Debir for andre gang. Fordi han utmerket seg i forbindelse med erobringen av byen, fikk han Aksa, den gamle krigeren Kalebs datter, til hustru. – Jos 15: 13–19; Dom 1: 11–15.

Det kan ikke fastslås med sikkerhet når i Israels historie Debir ble erobret for andre gang. Dommernes bok begynner med ordene: «Og etter Josvas død», og så følger blant annet beretningen om hvordan Kaleb inntok Debir. (Dom 1: 11–15) Noen trekker derfor den slutning at Juda stammes erobring av Debir fant sted etter Josvas død, og at det betyr at den nærmest likelydende beretningen i Josva 15: 13–19 er en senere tilføyelse til den boken som bærer Josvas navn. Andre betrakter imidlertid Dommerne 1: 1 som bare en formell innledning som skal knytte boken sammen med Josvas bok, idet de mener at Kaleb neppe ville vente i årevis, helt til Josvas død, før han drev ut anakittene av det området han hadde fått tildelt. De betrakter derfor beretningen i Dommernes bok som en gjentagelse av beretningen i Josvas bok.

Bibelforskere har framsatt forskjellige forslag med hensyn til hvor i Judas fjellområde Debir kan ha ligget. Byen ble tidligere satt i forbindelse med Tell Beit Mirsim, 20 km vestsørvest for Hebron, men den blir nå identifisert med Khirbet Rabud, 13 km sørvest for Hebron.

Debirs gamle navn, Kirjat-Sefer (Jos 15: 15; Dom 1: 11), betyr «bokens by». Dette har fått noen til å trekke den slutning at Debir i kanaaneisk tid kan ha vært et religiøst og juridisk lærdomssete og et sted hvor offentlige registre ble oppbevart.

3. Et sted «ved Akor-lavsletten» som blir nevnt i beskrivelsen av Judas grense. (Jos 15: 7) Dets nøyaktige beliggenhet er ukjent, men noen geografer mener at navnet er bevart i navnet Togheret al-Debr, et sted som ligger sørvest for Jeriko, og i navnet Wadi Debr, en elvedal som ligger nærmere det stedet der man mener at Akor-lavsletten lå.

4. Et sted ved Gads grense i Gilead. (Jos 13: 26) Dette Debir regnes vanligvis for å være identisk med Lo-Debar, hvor Makir (som gav Mefibosjet husly og senere kom med forsyninger til David) bodde. Noen har forsøksvis identifisert Debir i Gad med Umm al-Dabar, 16 km sør for Galilea-sjøen.