’Vær modig og sterk’

«Vær ikke redd for dem! For [Jehova] deres Gud vil selv kjempe for dere.» — 5. MOSEBOK 3: 22.

1. a) Hvordan var situasjonen i Israel ved slutten av ørkenvandringen? b) Hvilken formaning kom Moses da med?

TIDEN var inne for avgjørende begivenheter i Israels historie. Guds hellige folk måtte nå forberede seg på å gå inn i det lovte land! I 40 år hadde Moses ført israelittene gjennom en stor og uhyggelig ørken. Men nå, øst for Jordan, i Moab, talte han til Guds folk for siste gang. Selv om han var 120 år gammel, «var hans øyne ikke sløvet og hans livskraft ikke svekket», og hans taleevne var heller ikke svekket. Josva, som skulle bli hans etterfølger, og hele Israel må ha gledet seg over å høre hans kraftfulle utlegning av Jehovas lov og hans innstendige formaning om å være modige når de skulle innta landet. — 5. Mosebok 1: 1—5, 19, 21, 29, 30; 3: 22; 31: 6, 7, 23; 34: 7.

2. Hvordan vet vi at vi som lever i dag, kan lære av beretningen om disse tingene?

² Er disse begivenhetene, som fant sted for så lenge siden, bare av historisk verdi? Langt ifra! Apostelen Paulus sier: «Alt som før er skrevet, er skrevet for at vi skal lære av det: Vi skal ha håp gjennom det tålmod og den trøst som skriftene gir.» (Romerne 15: 4) Denne beretningen har paralleller i vår tid. Den kan styrke oss i vår åndelige krigføring. Den er også ’et advarende eksempel’ for oss som lever i «de siste tider», for den hjelper oss til å unngå Satans snarer. — 1. Korinter 10: 11; 1. Peter 4: 7.

Hvordan fikk Josva sin styrke?

3, 4. a) Hvorfor trenger vi å være fryktløse? b) Hvordan kan vi bli det?

³ Det er nå like før Guds folk skal gå inn i Jehovas nye ordning. I betraktning av de begivenheter som utvikler seg i verden, trenger vi å være fryktløse. Hvordan kan vi bli det? Da Josva forberedte seg på å gå inn i det lovte land, sa Gud til ham: «Vær bare modig og sterk, og legg vinn på å leve etter hele den loven som Moses, min tjener, bød deg å holde. Vik ikke av fra den, verken til høyre eller venstre, så skal du ha lykke med deg [handle forstandig, NW] i all din ferd. Du skal alltid ha denne loven på tungen og grunne på den både dag og natt, så du legger vinn på å leve etter alt det som er skrevet i lovboken. For da skal du ha fremgang på din vei, og da skal du handle forstandig.» — Josva 1: 7, 8, vers 8b fra NW.

⁴ Så det er altså hemmeligheten! Les Bibelen daglig. Den inneholder Guds lov til oss. Mediter over det som står der. Følg dens påminnelser. La deg ikke bli påvirket til å bli en del av den materialistiske, umoralske verden. Vær forstandig, uansett hvilken situasjon du befinner deg i. Anvend den nøyaktige kunnskap og åndelige forståelse du har fått ved å studere Guds Ord. Snakk med andre om det du har lært. Hvis du gjør dette og stoler på Jehova, kan du virkelig ’være modig og sterk og ha fremgang på din vei’. — Jevnfør Salme 1: 1—3; 93: 5; 119: 165—168.

5. a) Hvordan kan unge Ordets tjenere i dag få styrke, i likhet med Josva? b) Hvilket fint mål kan unge Jehovas vitner ha?

⁵ Josva «hadde tjent Moses siden han var ung». (4. Mosebok 11: 28) Dette nære forholdet til Moses hadde uten tvil bidratt til at han hadde fått åndelig styrke. Unge Ordets tjenere kan i dag likeledes oppnå styrke ved å samarbeide med sine gudfryktige foreldre, pionerer, forkynnere som har vært lenge i sannheten, og andre lojale tjenere for Jehova. Å delta i forkynnelsesarbeidet fra hus til hus sammen med slike nidkjære tjenere kan være en glede og kan bidra til at de unge blir modne og får et ønske om å gå framover i tjenesten. (Apostlenes gjerninger 20: 20, 21, NW; Jesaja 40: 28—31) Hvilket bedre mål kan unge Jehovas vitner ha enn å tjene til gagn for Jehovas rike på heltid? — Salme 35: 18; 145: 10—12.

6. Hvordan var Josva et eksempel for oss i forbindelse med kampen mot amalekittene?

⁶ Da Moses sendte Josva for å kjempe mot amalekittene, «gjorde [Josva] som Moses sa». Han var lydig, og derfor vant han over amalekittene. Vi er også med på å opphøye og herliggjøre Jehova hvis vi nøye følger de kampinstruksene vi får gjennom hans organisasjon. Jehova sa til Moses at han skulle skrive om seieren over amalekittene i en bok og gjenta det for Josva, for at det ikke skulle bli glemt. Josva gjorde uten tvil Jehovas seier enda større ved å snakke med andre om den. På samme måte kan vi som lever i dag, gjøre kjent den suverene Overherres, Jehovas, mektige gjerninger, og vi kan rope ut hans «dag med gjengjeld og straff», som snart skal komme over de onde. — 2. Mosebok 17: 10, 13, 14; Jesaja 61: 1, 2; Salme 145: 1—4.

7, 8. a) Hva slags tillit gav Josva og Kaleb uttrykk for da de kom tilbake fra Kanaan? b) Hvilken advarsel og oppmuntring får vi i beretningen om hvordan Jehova handlet på den tiden?

⁷ Den gangen Moses sendte 12 høvdinger for å speide ut det lovte land, var Josva en av dem. Da speiderne kom tilbake, gav ti av dem uttrykk for stor frykt for de kanaaneiske innbyggerne i landet og overtalte folket til å gå inn for å vende tilbake til Egypt. Men Josva og Kaleb sa modig: «Så sant [Jehova] har godvilje for oss, vil han føre oss inn i dette landet og la oss få det, et land som flyter med melk og honning. Sett dere bare ikke opp mot [Jehova], og vær ikke redde for folket i landet; de er ikke mer enn en brødbit for oss. Deres vern har sviktet dem; men [Jehova] er med oss. Vær derfor ikke redde for dem!» — 4. Mosebok 13: 1 til 14: 38.

⁸ Men Israels folk fortsatte å murre av misnøye, så Jehova tok affære og dømte disse redde israelittene til 40 års vandring i ørkenen. Alle deres våpenføre menn, unntatt Kaleb og Josva, døde uten å ha sett det lovte land. Dette er en alvorlig advarsel for oss i dag. Vi må aldri være misfornøyd med Jehovas foranstaltninger. La oss være modige og sterke når det gjelder å gå til folks hjem med det livreddende budskapet om Riket, selv om vi skulle komme ut for distrikter det er vanskelig å forkynne i. Måtte vi aldri være som de frafalne i dag som istedenfor å forkynne offentlig foretrekker å bakvaske brødrene og vende tilbake til verden — det motbilledlige Egypt — og følge dens veier. — 4. Mosebok 14: 1—4, 26—30; Lukas 12: 45, 46; jevnfør Apostlenes gjerninger 5: 27—29, 41, 42.

Jehovas navn i forgrunnen

9. Hvordan levde Josva opp til sitt nye navn?

⁹ I Bibelens oversikt over de 12 speiderne blir Josva kalt Hosea, som betyr «frelse». Men så står det: «Han [Moses] gav Hosea, sønn av Nun, navnet Josva», som betyr «Jehova er frelse». Hvorfor fremhevet Moses Jehovas navn på denne måten? Det var fordi Josva i første rekke opphøyet og herliggjorde dette navnet. Han ble et levende eksempel på lydighet mot det budet som Moses senere skulle poengtere overfor Israel: «Du skal elske [Jehova] din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din makt.» Ved å gjøre dette hadde han det privilegium å vise at «Jehova er frelse». — 4. Mosebok 13: 8, 16; 5. Mosebok 6: 5.

10. a) Hva betyr Jehovas navn for deg? b) Hvilken styrke kan vi hente i det Jehova videre sa til Josva?

¹⁰ Betrakter ikke vi også Jehovas navn som noe høyst dyrebart som fortjener all pris? Hans strålende navn betyr «han lar bli» med hensyn til å oppfylle sine løfter. Så storslagne hans løfter i forbindelse med Riket er! Vi bør med like stor iver som Josva prise Jehovas navn og hans hensikter for alle som ennå kan få håp om å leve i hans rene og rettferdige, nye ordning. Nå som vi lever i vanskelige tider, kan vi hente styrke i det Jehova videre sa til Josva: «Jeg har jo sagt deg: Vær modig og sterk! La deg ikke skremme, og mist ikke motet! For [Jehova] din Gud er med deg i all din ferd.» — Josva 1: 9.a

11. a) Hvordan ble betydningen av Jesu navn fremhevet da han red inn i Jerusalem? b) Hvordan betraktet Jesus Jehovas navn, og hva er det som viser det?

¹¹ Det greske navnet som tilsvarer Josva eller Jehoshua, er Jesus, som også betyr «Jehova er frelse». Det er gjennom Jesus Kristus at Jehova frelser menneskeheten. I år 33, da Jesus red inn i Jerusalem på en eselfole, ropte folkemengden: «Hosianna [frels]! Velsignet være han som kommer, i Herrens [Jehovas, NW] navn!» (Markus 11: 9, Sakarja 9: 9, NW) Josva var et godt forbilde på Jesus, som ’etterlot oss et eksempel for at vi skulle følge i hans spor’. (1. Peter 2: 21) Jesus betraktet Jehovas navn som noe dyrebart, slik Josva hadde gjort, og han opphøyet dette navnet. Da han bad sammen med disiplene sine for siste gang, fremhevet han Guds navn to ganger. Han sa: «Jeg har åpenbart ditt navn for de mennesker du gav meg fra verden. . . . Jeg har kunngjort dem ditt navn og skal gjøre det igjen, for at den kjærlighet du har hatt til meg, kan være i dem, og jeg selv kan være i [i forening med, NW] dem.» (Johannes 17: 6, 26) Det er et stort privilegium for oss å kunne gjøre dette navnet kjent for andre.

12. Hvilke mektige gjerninger ser vi fram til i dag, og hvorfor?

¹² Når vi leser Bibelens beretning om Josvas lojale lederskap, kan vi ha i tankene at den større Josva, Jesus Kristus, leder Guds folk i dag. «[Jehovas] dag», da Jehovas navn skal bli opphøyet og herliggjort, er nå nær forestående. Vi ser ivrig fram til oppfyllelsen av hans løfte om at han deretter skal innføre en rettferdig, ny ordning. (2. Peter 3: 10—13, 17, 18) Vi ser derfor tillitsfullt fram til at Jehova skal gjøre flere mektige gjerninger, til og med mektigere gjerninger enn dem han gjorde gjennom Josva.

Jehovas mirakel ved Jordan

13. a) Hvilken tilsynelatende umulig oppgave stod israelittene overfor øst for Jordan? b) Hvordan ble israelittenes lydighet belønnet?

¹³ Det var innhøstningstid i år 1473 f.Kr., og Jordan var så full av vann at den gikk over sine bredder. Hvordan kunne flere millioner mennesker, unge og gamle, menn, kvinner og barn, komme seg over denne fossende elven? Jehova hadde gitt Josva denne befalingen: «Gjør deg nå klar til å gå over Jordan, du og hele dette folket.» Og folket sa til Josva: «Alt det du har befalt oss, skal vi gjøre.» Israel brøt opp. Prestene gikk først. De bar paktkisten, som var godt tildekket og representerte Jehovas nærvær. Jehova begynte så å ’gjøre underfulle ting blant dem’, for «da prestene som bar kisten, kom ned til Jordan og så vidt hadde satt føttene i vannet . . . stanset vannet som kom ovenfra». Vannet som rant nedover, «ble helt borte», for det rant ned i Dødehavet, og ’folket gikk over elven’. (Josva 1: 2, 16; 3: 5—16) For et stort mirakel!

14. Hvilken parallell har vi i dag, og hva er blitt resultatet av det vitnesbyrd som er blitt avlagt?

¹⁴ De voldsomme vannmassene i Jordan danner en parallell til den strøm av mennesker som nå styrter hodekulls mot sin ødeleggelse i Harmageddon. (Jevnfør Jesaja 57: 20; Åpenbaringen 17: 15.) I dag, da menneskeheten står på kanten av stupet, styrker Jehova sitt folk, som nå teller over tre millioner — omtrent det samme som Guds folk den gangen da de gikk over Jordan sammen med Josva. — Jevnfør Habakkuk 2: 3.

15. a) Hva i vår tid ligner den modige handlemåte prestene fulgte den gangen? b) Hvem er her et forbilde på den ’store skare’?

¹⁵ Mens alle israelittene gikk over elven, ble «prestene som bar [Jehovas] paktkiste, . . . stående på den tørre bunnen midt i Jordan». Derved ble det vist at det var Jehova Gud som hadde grepet inn. (Josva 3: 17) Det var i 1919 at den lille gruppen salvede vitner modig stilte seg foran det «vann» menneskeheten utgjør. I 1922 tok de frimodig imot oppfordringen til å ’forkynne, forkynne, forkynne om Kongen og hans rike’. De sa i virkeligheten: «Se, her er jeg. Send meg!» Jehova gir dem denne forsikringen: «Går du gjennom vann, er jeg med deg, gjennom elver, skal de ikke rive deg bort.» I 1931 hedret han dem ved å gi dem navnet Jehovas vitner. (Jesaja 6: 8; 43: 2, 12) Blant dem som gikk over Jordan, var de ikke-levittiske israelittene og etterkommerne av den ikke-israelittiske ’store flokk av alle slags folk’ som hadde dratt ut av Egypt sammen med Moses. På lignende måte er den ’store skare’ i dag med blant dem som er på vei mot Guds nye ordning, mens resten av den åndelige presteklassen står «fast og urokkelig» og har en eksemplarisk tro. — 2. Mosebok 12: 38; Åpenbaringen 7: 9; 1. Korinter 15: 58.

Til minne om miraklet

16. a) Hvordan mintes israelittene det miraklet som hadde funnet sted ved Jordan? b) Hva kan vi derfor gå ut fra med hensyn til de mektige gjerninger Jehova gjør i dag?

¹⁶ Jehova sørget for at dette miraklet ved Jordan ble husket. Han gav 12 menn, som representerte Israels stammer, befaling om å ta opp 12 steiner fra elveleiet og legge dem vest for elven, i Gilgal. Disse steinene skulle ligge der som et varig minnesmerke over Jehovas navn og hans mektige gjerninger. Israels framtidige generasjoner skulle få vite at hensikten med dette minnesmerket var at «alle folk på jorden skulle skjønne at [Jehovas] hånd er sterk, og . . . at dere alle dager skal frykte [Jehova] deres Gud». (Josva 4: 1—8, 20—24) I dag utgjør de storslåtte gjerninger Jehova gjør for å bevare sitt folk til tross for ondsinnete angrep fra politiske og religiøse ledere, et minne om at han er med sitt folk. De storslagne gjerninger han gjør for å opphøye og herliggjøre sitt navn nå i vår tid, vil uten tvil bli husket for bestandig i hans nye tingenes ordning. — Åpenbaringen 12: 15, 16; Salme 135: 6, 13.

17. a) Hvilket annet minnesmerke reiste Josva? b) Hvilket lignende vitnesbyrd har ikke menneskeheten kunnet unngå i dag?

¹⁷ Det ble også reist et annet minnesmerke: «Midt ute i Jordan, på det stedet hvor prestene med Herrens paktkiste stod, reiste Josva tolv andre steiner. De står der den dag i dag.» (Josva 4: 9) Da prestene gikk opp av elven og Jehova lot det vannet han hadde demmet opp, få renne igjen, virvlet det rundt de 12 vitnesbyrdsteinene. Vannet kunne altså ikke unngå disse steinenes nærvær. I dag styrter menneskeheten stadig hurtigere mot Harmageddons ’dødehav’. Men den kan ikke unngå det vitnesbyrd Jehovas vitner har avlagt verden over mens de har ’holdt stand i én Ånd og med samme sinn har kjempet for troen på evangeliet’. (Filipperne 1: 27, 28) Tilgjengelige opptegnelser viser at de i løpet av 67 år fram til 1986 leverte over 570 millioner innbundne bøker og mer enn 6,4 milliarder eksemplarer av bladene Vakttårnet og Våkn opp! på over 200 språk i folks hjem verden over, og at de dessuten tegnet millioner av abonnementer på bladene. Det er virkelig et imponerende vitnesbyrd!

18. a) Hvilke egenskaper har presteklassen vist i dag? b) Hvordan er hele Guds folk blitt stimulert?

¹⁸ Vi kan være glad for at vitnesbyrdet har fortsatt helt fram til 1986. Å gjøre Guds vilje har vært et tungt arbeid, akkurat som det var tungt for de 12 mennene å bære hver sin minnestein helt til Gilgal. Men en fin pionerånd har forent Guds folk i vår tid, og den stimulerer dem til hele tiden å ’være modige og sterke’. — Salme 27: 14; 31: 25, NW; Sefanja 3: 9.

19. Hvilken tillit kan vi ha når vi tar for oss flere begivenheter som fant sted på Josvas tid?

¹⁹ Andre begivenheter som fant sted på Josvas tid, bør oppmuntre oss til å gå framover, i tillit til at Jehova vil utføre flere mirakler til gagn for sitt folk. Den neste artikkelen handler om dette.

[Fotnote]

Tanker om begivenheter på Josvas tid

◻ Hvorfor må vi betrakte disse begivenhetene som noe mer enn bare historie?

◻ Hvordan kan vi bli modige og åndelig sterke?

◻ Hvilket fint eksempel etterlot Josva oss?

◻ På hvilke måter var Josva et forbilde på Jesus?

◻ Hvilke ting som skjer i dag, danner en parallell til det som skjedde ved Jordan?