ABIRAM

(Ạbiram) [far er høy (opphøyd)].

1. En rubenitt; Eliabs sønn; bror til Datan og Nemuel. Han var familieoverhode og en av Israels fremtredende menn på den tiden da utgangen av Egypt fant sted. – 4Mo 26: 5–9.

Abiram og hans bror Datan støttet levitten Korah i hans opprør mot Moses’ og Arons myndighet. En tredje rubenitt, som het On, blir også omtalt i første stadium av opprøret, men nevnes ikke i den etterfølgende beretningen. (4Mo 16: 1) Etter at disse mennene hadde samlet en gruppe på 250 høvdinger, som var «navngjetne menn», beskyldte de Moses og Aron for egenmektig å opphøye seg over resten av menigheten. (4Mo 16: 1–3) Det framgår av Moses’ ord til Korah at Korah og hans tilhengere blant levittene søkte å oppnå prestedømmet, som var gitt til Aron (4Mo 16: 4–11); men dette var åpenbart ikke tilfellet med Abiram og Datan, som var rubenitter. Moses handlet særskilt med dem, og da de nektet å komme på hans anmodning, rettet de beskyldningene sine utelukkende mot Moses uten å nevne Aron. De kritiserte Moses som nasjonens leder og sa at han ’forsøkte å spille fyrste over dem til det ytterste’, og at han ikke hadde holdt sitt løfte om å føre dem inn i et land som fløt med melk og honning. Moses’ bønn til Jehova som svar på disse beskyldningene inneholder likeledes et forsvar for hans egne handlinger, ikke for Arons. – 4Mo 16: 12–15.

Dette tyder på at opprøret var todelt og ikke bare var rettet mot det aronittiske prestedømmet, men også mot Moses’ stilling som den som var ansvarlig for å gjennomføre Guds påbud. (Sl 106: 16) Dette kan ha virket som en gunstig anledning til å skape en folkestemning for en forandring, ettersom folket kort tid før dette hadde murret mot Moses, hadde talt om å utpeke et nytt overhode som kunne føre dem tilbake til Egypt, og til og med hadde snakket om å steine Josva og Kaleb fordi de støttet Moses og Aron. (4Mo 14: 1–10) Ruben var Jakobs førstefødte sønn, men han mistet sin arverett som førstefødt på grunn av en urett handling. (1Kr 5: 1) Det kan derfor være at Datan og Abiram hadde uttrykt misnøye med at levitten Moses utøvde myndighet over dem, fordi de ønsket å få tilbake den forrangen som deres forfader hadde mistet. Fjerde Mosebok 26: 9 viser imidlertid at de ikke stred bare mot Moses og Aron, men også «mot Jehova», som hadde tildelt Moses og Aron stillinger som var forbundet med myndighet.

Ettersom kehatittenes slekt (som innbefattet Korahs familie) lå i leir på sørsiden av tabernaklet, på samme side som rubenittene, er det mulig at Korahs telt lå i nærheten av teltene til Datan og Abiram. (4Mo 2: 10; 3: 29) Da Gud uttalte sin dom, stod Datan og Abiram ved inngangen til teltene sine, mens Korah og 250 tilhengere som støttet opprøret, var samlet ved inngangen til møteteltet med røkelsesfatene sine i hendene. Etter at Moses hadde bedt resten av folket om å trekke seg tilbake fra teltene til de tre opprørslederne, tilkjennegav Gud sin fordømmelse av deres respektløse handlemåte ved å få jorden under teltene til disse mennene til å åpne seg og oppsluke Datan og Abiram og deres husstander. (4Mo 16: 16–35; 5Mo 11: 6; Sl 106: 17) Også Korahs husstand, med unntak av hans sønner, omkom. Korah selv døde sammen med de 250 opprørerne som ble fortært av ild foran tabernaklet. (4Mo 16: 35; 26: 10, 11) Slik fikk opprøret mot gudgitt myndighet en brå slutt, og fordi Abiram tok del i opprøret, ble hans navn utslettet av Israel.

2. Betelitten Hiels førstefødte sønn. Ifølge Josva 6: 26 forutsa Josva i en ed om den ødelagte byen Jeriko at den som gjenoppbygde byen, ville miste sin førstefødte sønn. Abirams far, Hiel, ignorerte denne eden, og i kong Akabs regjeringstid (ca. 940–920 f.v.t.), omkring 500 år etter Josvas tid, la han Jerikos grunnvoll. Abiram, hans sønn, døde tydeligvis en for tidlig død, som en historisk dokumentert oppfyllelse av profetien. – 1Kg 16: 34.