AKAN

(Ạkan).

1. Den sist nevnte av tre sønner av sjeiken Eser, som var en av Se’irs sønner. (1Mo 36: 20, 21, 27) I den massoretiske tekst står det «Ja’akan» i 1. Krønikebok 1: 42, men den greske oversettelsen Septuaginta (Codex Alexandrinus) og 22 hebraiske håndskrifter har «Akan», i overensstemmelse med 1. Mosebok 36: 27.

2. [ved et ordspill knyttet til navnet Akar, som betyr «den som fører bannlysning (vanskeligheter) over»]. Sønn av Karmi, av Sabdis husstand, av Serahs slekt, av Juda stamme. Også kalt Akar. – 1Kr 2: 7.

Da israelittene gikk over Jordan, gav Jehova uttrykkelig befaling om at førstegrøden av det som ble erobret, det vil si byen Jeriko, skulle ’vies til tilintetgjørelse’. Byen ’tilhørte Jehova’. Sølvet og gullet i den skulle gå til Jehovas skattkammer. (Jos 6: 17, 19) Men da Akan fant en kostbar embetsdrakt fra Sinear og en gullbarre som veide 50 sekel (verd ca. 45 000 kr), og 200 sekel sølv (ca. 3000 kr), gjemte han dette i jorden under teltet sitt. (Jos 7: 21) Han hadde i virkeligheten røvet fra Gud! På grunn av denne overtredelsen av Jehovas uttrykkelige befaling holdt Jehova sin velsignelse tilbake da israelittene angrep den neste byen, Ai, og de ble slått på flukt. Da ingen meldte seg som den skyldige, fikk hele Israel beskjed om å tre fram, stamme for stamme. Juda stamme ble utpekt og trådte fram, slekt for slekt, og til sist trådte Sabdis husstand fram for Jehova, mann for mann, inntil Akan «ble utpekt». (Jos 7: 4–18) Først da innrømmet han sin synd. Dommen ble straks fullbyrdet. Akan, hans familie (som neppe kan ha vært uvitende om det han hadde gjort) og hans kveg ble først steinet til døde og deretter brent med ild sammen med alle hans eiendeler. Dette skjedde på Akor-lavsletten. Akor betyr «bannlysning; vanskeligheter». – Jos 7: 19–26.