Megiddo — en gammel slagmark med profetisk betydning
«SLIK skal de gå til grunne, alle dine fiender, [Jehova].» Disse ordene utgjør den siste delen av en seierssang som ble komponert for over 3200 år siden. Den lovpriste en militær seier som ble vunnet i nærheten av den gamle byen Megiddo.
Ifølge den bibelske beretningen gav Gud Barak, som var dommer i Israel, befaling om å ta med seg 10 000 væpnede menn og dra opp på Tabor-fjellet. Høres dette ut som et imponerende antall? Kanskje. Men de 10 000 som meldte seg, var temmelig dårlig utrustet. «Ei sås skjold, ei heller spyd.» (Dommerne 5: 8, EN) Men slik var det ikke med motstanderne. Den kanaaneiske hæren, som ble ledet av hærføreren Sisera, var utstyrt med det aller nyeste militære utstyr: «Ni hundre jernvogner.» (Dommerne 4: 3) Dette gav kanaaneerne en fordel når det gjaldt hastighet og manøvreringsevne, og det gav dem også en stor psykologisk fordel.
Seieren skulle imidlertid ikke være et resultat av militær overlegenhet og militært utstyr. Siseras overlegne hærstyrker ble lurt ned i Kisjon-bekken, som da var tørrlagt. Jehova gav Barak tegn til å komme ned fra Tabor-fjellet. Se for deg 10 000 mann som kommer stormende fra fjellet og ned på sletten i dalen! Men så, helt uventet, sender Jehova et voldsomt tordenvær. Vind og regn pisket nå fienden i ansiktet. Kisjon-bekken ble forvandlet til en rivende strøm som gjorde Siseras stridsvogner immobile i et hav av gjørme. Siseras hærstyrker ble grepet av forvirring og flyktet i redsel, men ble innhentet og slått ned. «Ikke en eneste ble tilbake.» — Dommerne, kapitlene 4 og 5.
Det er ikke så underlig at denne oppsiktsvekkende seieren inspirerte til ordene: «Slik skal de gå til grunne, alle dine fiender, [Jehova]. Men de som elsker deg, de skal være som solen når den går opp i sin velde.» (Dommerne 5: 31) Ordlyden antyder at dette slaget var profetisk og pekte fram til en større krig hvor alle Guds fiender skulle omkomme.
De fiendtlige folkeslagene omkring Israel glemte imidlertid snart denne katastrofale hendelsen. Bare 47 år senere samlet flere nasjoner seg under ledelse av midjanittene og «satte over Jordan og leiret seg på Jisre’el-sletten», den dalen som strakte seg ut fra Megiddo. (Dommerne 6: 33) Fiendene lå nede i dalen «så tett som gresshopper». Denne gangen bestod Israels hær imidlertid bare av en liten gruppe modige menn på i alt 300, som stod «rundt leiren» under ledelse av Gideon. På et gitt signal blåste de 300 mennene i hornene, knuste vannkrukkene, svingte med faklene og ropte med høy røst: «Dra sverdet for [Jehova] og for Gideon!» Midjanittene ble grepet av panikk. ’Jehova gjorde det så at den ene rettet sverdet mot den andre’, og Gideons lille gruppe slo resten av hæren på flukt. — Dommerne, kapittel 7.
Vi som lever i dag, våger ikke å begå den samme feilen som midjanittene begikk, eller å ignorere betydningen av Megiddo. Denne gamle slagmarken blir omtalt 12 ganger i Bibelen. Bibelens profetier viser dessuten at det som fant sted ved Megiddo, har stor betydning for vår tid. La oss derfor se litt på hva både Bibelen og arkeologien har å fortelle om dette historiske stedet.
Et knutepunkt i oldtiden
Megiddo og byene Hasor og Geser behersket en gang en større militærvei og handelsrute som forbandt Asia og Afrika. Megiddo lå mellom de to andre byene og var derfor den byen som lå mest strategisk plassert. Naturlige passasjer, fjellpass og veier fra alle retninger munnet ut på sletten. The Geography of the Bible sier: «Megiddo var et knutepunkt, ja, et av de største knutepunktene i oldtiden.»
Megiddo behersket en stor slette som strakte seg omkring 30 kilometer langs den nordøstlige siden av Karmel-fjellet. Boken Geography of Israel sier: «Regnet om vinteren» forvandlet jordbunnen i dalen «til dyp gjørme. . . . Kisjon-bekkens helling er svært liten, og utløpet . . . blir lett blokkert; sumpene sprer seg således her». Sisera og hans hærstyrker fikk erfare hvor gjørmete det kan bli på denne sletten. Men i den tørre sommertiden var denne åpne sletten et ideelt sted å drive krigsøvelser med vogner. (Jevnfør Høysangen 6: 11, 12.) Det var også lett for militære tropper å samles der.
Det er derfor ikke så merkelig at kong Salomo gikk inn for å befeste Megiddo. «Slik hadde det seg med det pliktarbeidet som kong Salomo satte i gang da han skulle bygge . . . murene rundt Jerusalem, rundt Hasor, Megiddo og Geser.» (1. Kongebok 9: 15) En cirka 20 meter høy haug, hvorfra det er utsikt over en bred, åpen dal, avmerker nå det stedet hvor Megiddo en gang lå. I gammel tid ble nye bygninger ofte bygd på toppen av ruinene av gamle byer. Hvert lag kan derfor avmerke en bestemt tid i historien. Arkeologen begynner fra toppen og graver seg nedover lag for lag gjennom historien. Minst 20 slike lag er blitt avdekket ved Megiddo, noe som viser at byen ble gjenoppbygd mange ganger. Hvordan har så Bibelen vært til hjelp for disse tålmodige utgraverne?
Bygging av byporter var uten tvil en viktig del av Salomos prosjekt, som gikk ut på å befeste Megiddo, Hasor og Geser. For en tid siden ble det avdekket slike porter i Megiddo. En tid senere ble det funnet porter i Hasor som var konstruert på samme måte. Arkeologene fant et holdepunkt i Bibelen og begynte også å lete i Geser. Det var ikke overraskende at den samme slags porter ble funnet også i Geser. Hvilken betydning har dette for dem som studerer Bibelen? En kjent arkeolog, professor Yohanan Aharoni, sier:
«Under utgravningene på de tre stedene ble det avdekket like porter i lag fra det tiende århundre før Kristus . . . Slike porter som disse, med tre vaktrom og fire sett pilarer på hver side av passasjen, er hittil bare blitt avdekket to andre steder. . . . Det hersker derfor så å si fullstendig enighet mellom forskerne om at portene i Hasor, Megiddo og Geser med sine tredobbelte kamre hører til Salomos regjeringstid.»
Dr. Yigael Yadin trekker en lignende slutning: «Funnet av Salomos befestninger i Hasor, Megiddo og Geser er et lærerikt eksempel på at Bibelen er en viktig og praktisk håndbok for arkeologene.»
En betydningsfull slagmark
I betraktning av Megiddos strategiske beliggenhet er det nokså forståelig at byen på et tidlig tidspunkt i historien ble knyttet til tanken om en slagmark. Det gammelhebraiske ordet for «Megiddo» sies å bety «møtested eller samling av tropper». Professor Aharoni skrev:
«Megiddo var en befestet by av stor betydning trass i det faktum at byen ikke blir nevnt i historiske kilder før det 15. århundre før Kristus. På det tidspunkt omtales den i Thutmosis IIIs innskrifter. Denne egyptiske kongens annaler forteller at Megiddo ledet et forbund av opprørske kanaaneiske byer. . . . Den egyptiske hæren og de kanaaneiske stridsvognene utkjempet det avgjørende slaget under dette opprøret . . . i nærheten av Megiddo. Dette er det eldste militære sammenstøt som det er blitt bevart detaljerte opplysninger om. Etter å ha tilføyd de kanaaneiske styrkene et avgjørende nederlag på slagmarken tok den egyptiske kongen et stort bytte, deriblant 924 vogner.»
Dr. Zev Vilnay, forfatteren av The New Israel Atlas, beskriver dalen som «skueplassen for berømte slag som har vært utkjempet fra historiens begynnelse til den første verdenskrig».
Skal den siste krig utkjempes ved Megiddo?
Åpenbaringen, den siste boken i Bibelen, beretter om et syn av «kongene i hele verden» som blir samlet «til krigen på Guds, Den Allmektiges store dag» ved «Harmageddon» [«Megiddos fjell»]. (Åpenbaringen 16: 14, 16) På grunn av disse navnenes likhet har noen trukket den slutning at denne krigen vil bli utkjempet ved det bokstavelige stedet som heter Megiddo. Men den haugen som utgjør Megiddo i dag, kan neppe betegnes som et «fjell». Tenk også over dette: Er Megiddos dal stor nok til å kunne romme alle jordens herskere sammen med deres store hærer og alt deres militære utstyr? International Standard Bible Encyclopedia sier: «Det er mulig at ordet Harmageddon blir brukt som en symbolsk betegnelse på den siste, avgjørende kampen og ikke som et navn på et bestemt sted.»
Hva er så «Harmageddon»? Det er tydeligvis et symbolsk uttrykk. På bakgrunn av Megiddos historie som det stedet hvor det ble utkjempet avgjørende slag, bruker Åpenbaringen dette uttrykket for å skildre den forestående situasjon da ’alle folkeslags’ hat til Guds folk vil nå en klimaks. (Matteus 24: 9, 14) Fordi sanne kristne lojalt fortsetter å støtte Guds rike, vil jordens herskere forene seg og på en måte «samle seg» for å utrydde dem. Jehovas vitner vil imidlertid ikke gi igjen med samme mynt. (Jesaja 2: 1—4) Gud har utnevnt Herren Jesus Kristus som deres konge, og han skal kjempe for dem. I det avgjørende øyeblikk vil denne himmelske kongen sammen med «himmelens hærskarer» gå til handling og angripe ’jordens konger og deres hærer’. Dette globale slaget vil være like avgjørende som de slag som ble utkjempet ved Megiddo. Alle jordiske fiender skal «gå til grunne», slik det ble profetert i Deboras og Baraks seierssang. — Åpenbaringen 19: 11—21; Dommerne 5: 31.
Vil du være blant dem som elsker Jehova, eller vil du være blant hans fiender? Bibelen viser tydelig at de som ikke stiller seg på Jehova Guds og hans folks side, står i alvorlig fare for å miste livet. (Sefanja 2: 3; 2. Tessaloniker 1: 7—9) Det er derfor ingen tid å miste. «Se, jeg kommer som en tyv,» advarer den herliggjorte Jesus Kristus og sikter spesielt til den ’store trengsels’ klimaks i Harmageddon. — Åpenbaringen 16: 15; Matteus 24: 21.
«Krigen på Guds, Den Allmektiges store dag» vil få et storslått utfall. Den vil gjøre det mulig for Guds rike å omdanne jorden til et paradis. (Matteus 6: 9, 10; Åpenbaringen 21: 3—5) Men den vil først og fremst opphøye og herliggjøre det største navn i universet og på en storslått måte oppfylle den profetiske bønnen fra gammel tid:
«Gjør med dem som med Midjan, med Sisera og Jabin ved Kisjon-bekken! Slik må du jage dem med ditt uvær og skremme dem med din storm. La skamrødmen dekke deres ansikt, [Jehova], slik at de spør etter ditt navn. La dem skjemmes og skremmes for alltid, la dem vanæres og gå til grunne! Måtte de skjønne at du alene, du som har navnet [Jehova], er Den Høyeste over hele jorden.» — Salme 83: 10, 16—19.
[Kart på side 24]
(Se den trykte publikasjonen)
Megiddo behersket en av de større militærveier og handelsruter som forbandt kontinentene Asia og Afrika
Handelsruter-------
Hasor
Megiddo
Geser
Jerusalem
[Kart]
ASIA
AFRIKA
[Bilde på side 25]
Den globale Harmageddon-krigen vil være avgjørende, likså avgjørende som de kriger som ble utkjempet ved Megiddo. Alle Guds jordiske fiender skal gå til grunne