GARISIM-FJELLET
(Gạrisim-).
Garisim-fjellet, som nå er kjent som Jabal al-Tur (Har Gerizim), og Ebal-fjellet lenger mot nordøst befinner seg midt i hjertet av distriktet Samaria. Disse fjellene ligger rett overfor hverandre og er de mest dominerende i området. Herfra har man oversikt over et viktig pass som går i øst-vestlig retning. Mellom de to fjellene ligger en fruktbar dal, Sikem-dalen. Her er det i vår tid en by som heter Nabulus. Sikem, som var en sterkt befestet og viktig kanaaneisk by før israelittene inntok det lovte land, lå lengst øst i dalen, 1,5 km sørøst for Nabulus. Garisim-fjellet og Ebal-fjellet hadde stor militær og politisk betydning på grunn av sin strategiske beliggenhet. Området hadde også religiøs betydning. – BILDE: bd. 1, s. 331.
Toppen av Garisim-fjellet ligger 850 m over Middelhavet. Derfra er det en imponerende utsikt over det omkringliggende området, selv om Garisim-fjellet er omkring 60 m lavere enn Ebal-fjellet. Fra Garisim kan man se det snøkledde Hermon-fjellet i nord, den fruktbare Jordandalen i øst, Efraim-fjellene i sør og Saron-sletten og det blå Middelhavet i vest.
Abram (Abraham) slo en gang leir «nær Mores store trær» mellom Garisim-fjellet og Ebal-fjellet, og her fikk han Jehovas løfte: «Til din ætt skal jeg gi dette landet.» (1Mo 12: 6, 7) Også Jakob slo leir i dette området. – 1Mo 33: 18.
Som Moses hadde befalt, kom Israels stammer under Josvas ledelse sammen ved Garisim-fjellet og Ebal-fjellet like etter at de hadde inntatt Ai. Her hørte de på da det ble opplest hvilke velsignelser de skulle få hvis de adlød Jehova, og hvilke forbannelser som skulle ramme dem hvis de var ulydige mot ham. Stammene Simeon, Levi, Juda, Jissakar, Josef og Benjamin stod foran Garisim-fjellet. Levittene og paktens ark befant seg nede i dalen, og de seks øvrige stammene stod foran Ebal-fjellet. (5Mo 11: 29, 30; 27: 11–13; Jos 8: 28–30) De stammene som stod foran Garisim-fjellet, svarte tydeligvis når velsignelsene ble lest opp i retning av dem, mens de andre stammene svarte når forbannelsene ble lest opp i retning av Ebal-fjellet. Noen har ment at velsignelsene ble lest i retning av Garisim-fjellet fordi det er vakrere og mer fruktbart enn det steinete og stort sett golde Ebal-fjellet, men Bibelen sier ikke noe om dette. Loven ble lest høyt «foran hele Israels menighet, med kvinnene og de små barna og de fastboende utlendingene som vandret midt iblant dem». (Jos 8: 35) Denne veldige folkemengden kunne høre ordene enten de stod foran det ene eller det andre fjellet. Dette skyldtes sannsynligvis, iallfall delvis, den utmerkede akustikken i området. – Se EBAL-FJELLET.
I dommertiden i Israel talte Gideons sønn Jotam til Sikems jordeiere mens han stod «på toppen av Garisim-fjellet». (Dom 9: 7) Den dag i dag blir en berghylle halvveis oppe i fjellet kalt Jotams talerstol, men denne stedsangivelsen bygger bare på gammel tradisjon.
Et samaritansk tempel. På Garisim-fjellet ble det en gang, muligens på 300-tallet f.v.t., reist et tempel som konkurrerte med templet i Jerusalem. Dette samaritanske templet ble ødelagt i 128 f.v.t. Ifølge tradisjonen ble det ødelagt av Johannes Hyrkanus. (Jewish Antiquities, XI, 310, 311, 324 [viii, 2, 4]; XIII, 254–256 [ix, 1]; Den jødiske krig, København 1997, 1. bok, kap. 2, pkt. 6 [s. 10]) Helt fram til vår tid har samaritanene feiret påsken og andre høytider på Garisim-fjellet, på det stedet hvor de mener at det gamle templet lå. Den samaritanske kvinnen som snakket med Jesus, siktet åpenbart til Garisim-fjellet da hun sa: «Våre forfedre tilbad på dette fjellet; men dere sier at i Jerusalem er det stedet hvor en bør tilbe.» – Joh 4: 5, 19, 20.
Bilder på gamle mynter som er funnet ved Nabulus, viser at det en gang stod et Zevs-tempel på den nordøstlige delen av Garisim-fjellet, og trappen som førte opp til templet, skal ifølge en beregning ha hatt 1500 trinn. På 400-tallet e.v.t. ble det bygd en kirke på toppen av fjellet, og det ble også reist en kirke her av den bysantinske keiser Justinian. Man mener at de ruinene som nå finnes her, skriver seg fra Justinians tid.