GILGAL

(Gịlgal) [rulling; bortvelting].

1. En by «ved Jerikos østgrense». (Jos 4: 19) Den moabittiske kongen Eglon, som undertrykte Israel på Ehuds tid, hadde tydeligvis sin residens i nærheten av «steinbruddene» ved Gilgal. – Dom 3: 12–26.

Tidligere mente de fleste geografer at Gilgal kunne være identisk med Khirbet al-Nitleh. Men især siden 1931 er Khirbet al-Mafjir blitt foreslått. Dette stedets beliggenhet, 2 km nordøst for det gamle Jeriko (Tell al-Sultan; Tel Yeriho), svarer bedre til den avstanden mellom Jeriko og Gilgal som blir angitt i gamle historiske verker, for eksempel verker av Josefus og Evsebios. Dessuten har arkeologiske utgravninger i Khirbet al-Nitleh ikke framskaffet vitnesbyrd om noen bebyggelse på stedet før vår tidsregnings begynnelse. Potteskår som er blitt funnet i forbindelse med undersøkelser i nærheten av Khirbet al-Mafjir, viser imidlertid at det der har vært en form for bebyggelse i århundrer før vår tidsregnings begynnelse. Dette stedet ligger riktignok ikke direkte øst for det gamle Jeriko, men det bibelske uttrykket «ved Jerikos østgrense» omfatter sannsynligvis også nordøst.

Gilgal var det første stedet hvor israelittene slo leir etter at de hadde gått over elven Jordan i måneden abib (nisan) i 1473 f.v.t. Det var her Josva reiste de tolv steinene som var blitt tatt opp midt ute i elveleiet, til minne om at Jehova hadde tørket ut Jordans vannmasser for at israelittene skulle kunne gå over. (Jos 4: 8, 19–24) Det var også her alle de israelitter av mannkjønn som var blitt født i ødemarken, ble omskåret. Jehova sa etterpå at han derved hadde «veltet bort Egypts hån fra [dem]». Til minne om dette fikk stedet navnet «Gilgal», som betyr «rulling; bortvelting». (Jos 5: 8, 9) Senere kom forkledde gibeonitter fra fjellandet i vest ned i Jordandalen til Josva i Gilgal for å inngå en pakt med Israel. (Jos 9: 3–15) Da gibeonittene deretter ble angrepet av fem amorittkonger som hadde inngått forbund med hverandre, marsjerte Josvas hær hele natten fra Gilgal opp til Gibeon og beseiret angriperne. (Jos 10: 1–15) Fordelingen av arvelodder i Kanaans land begynte i Gilgal (Jos 14: 6 til 17: 18) og ble fullført i Sjilo (Jos 18: 1 til 21: 42).

I Dommerne 2: 1 sies det at Jehovas engel kom opp «fra Gilgal til Bokim». Her blir det muligens hentydet til den gangen da Guds engel viste seg i nærheten av Gilgal kort tid etter at israelittene hadde gått over Jordan (Jos 5: 10–14), og uttalelsen tyder således på at det var den samme engelen som viste seg ved Bokim.

Det er usikkert om det var det Gilgal som lå ved Jordan, eller det som er nevnt som nr. 2 nedenfor, som var blant de byene Samuel besøkte én gang i året. (1Sa 7: 15, 16) Det var i Gilgal han frambar ofre etter at han hadde salvet Saul (1Sa 10: 1, 8), og det var der han sammen med folket ’fornyet’ Sauls kongedømme (1Sa 11: 14, 15).

Mens filisternes styrker i stort antall samlet seg i høylandet omkring Mikmasj, oppholdt kong Saul seg i Gilgal i Jordandalen. Av frykt for at fienden skulle storme ned mot ham, frambar han formastelig et brennoffer. (1Sa 13: 4–15) Det var også i Gilgal Saul fikk vite at Jehova hadde forkastet ham som konge fordi han ikke hadde adlydt Jehovas befaling om å vie alle amalekittene og deres hjorder til tilintetgjørelse. – 1Sa 15: 12–28.

Etter at Absaloms opprør hadde slått feil, kom mennene fra Juda til Gilgal for å føre David over Jordan. – 2Sa 19: 15, 40.

Gjennom profeten Mika minnet Jehova sitt folk om hvordan han hadde velsignet dem. «Fra Sjittim . . . til Gilgal» hadde han forpurret moabittenes forsøk på å forderve israelittene; han hadde ført dem over Jordan og veltet bort Egypts hån. Men israelittene hadde ikke gitt akt på «Jehovas rettferdige gjerninger». – Mi 6: 5; 4Mo 25: 1.

Gilgal var muligens også kjent under navnet Gelilot. – Se GELILOT.

Bet-Gilgal, som er omtalt etter landflyktigheten i Babylon, kan enten svare til Gilgal ved Jeriko eller til nr. 2. – Ne 12: 28, 29.

2. Det Gilgal som blir nevnt i forbindelse med Elia og Elisja, er tydeligvis ikke det samme som nr. 1, skjønt det er delte meninger om dette. Før Elia ble tatt opp til himlene i en storm, gikk han sammen med Elisja fra Gilgal og ned til Betel og deretter til Jeriko. (2Kg 2: 1–5) Av denne beskrivelsen kan en trekke den slutning at dette Gilgal lå et sted i nærheten av Betel. Det at det står at de gikk «ned» til Betel, tyder dessuten på at det lå i et fjellområde. Det Gilgal som lå i Jordandalen, svarer ikke til denne beskrivelsen. Dette andre Gilgal blir derfor vanligvis forbundet med Jil Jiliya, en stor landsby som ligger på en høyde 11 km nord for Betel. Det var her Elisja senere gjorde en giftig stuing spiselig. (2Kg 4: 38–41) Det er mulig at det er dette eller kanskje et helt annet Gilgal som ifølge 5. Mosebok 11: 29, 30 lå rett overfor Garisim-fjellet og Ebal-fjellet.

Senere ble denne byen (eller kanskje nr. 1) tydeligvis et senter for falsk tilbedelse. (Ho 4: 15; 9: 15; 12: 11) Jehova, som forutså at det nordlige riket ville bli ført i landflyktighet, oppfordret gjennom sin profet Amos hånlig de uforbederlige israelittene til å komme til Gilgal og ’stadig begå overtredelse’, og han forutsa også at byens innbyggere skulle gå i landflyktighet. – Am 4: 4; 5: 5.

3. En by vest for Jordan som er nevnt i en fortegnelse over de stedene israelittene erobret under Josva. (Jos 12: 7, 8, 23) Noen tror at teksten kan inneholde en avskrivningsfeil, og foretrekker derfor gjengivelsen «Galilea», som finnes i den greske oversettelsen Septuaginta. Det gjelder for eksempel Revised Standard Version og Det Norske Bibelselskaps oversettelse av 1978/85.