Foreldre – lær opp barna deres fra den spede barndom av

BARN er «en arv fra Jehova; livsfrukt er en lønn», sier Bibelen. (Sal 127:3) Det er derfor ikke rart at et kristent par føler stor glede når de blir foreldre.

Å få barn fører også med seg et stort ansvar. Hvis et barn skal utvikle seg til å bli en sunn og frisk voksen, trenger det regelmessig næring. Og hvis barnet skal kunne ta et fast standpunkt for den sanne tilbedelse, trenger det åndelig næring og veiledning, noe foreldrene kan gi det ved å gå inn for å lære det gudgitte prinsipper. (Ordsp 1:8) Når bør denne opplæringen begynne, og hva bør den innbefatte?

Tenk over eksemplet med Manoah, en mann av Dans stamme som bodde i byen Sora i det gamle Israel. Jehovas engel fortalte Manoahs ufruktbare kone at hun skulle bli gravid og føde en sønn. (Dom 13:2, 3) Den trofaste Manoah og hans kone ble uten tvil overlykkelige over å få vite dette. Men de ble også bekymret. Så Manoah bad: «Unnskyld meg, Jehova. Jeg ber deg: Den sanne Guds mann som du nettopp sendte, la ham komme til oss igjen og lære oss hva vi bør gjøre med barnet som skal fødes.» (Dom 13:8) Manoah og hans kone var opptatt av hvordan de skulle oppdra barnet sitt. De underviste sønnen sin, Samson, i Guds lov, og anstrengelsene deres gav tydeligvis gode resultater. «Med tiden begynte Jehovas ånd å drive [Samson]», sier Bibelen. Det førte til at Samson gjorde mange kraftige gjerninger som en av Israels dommere. – Dom 13:25; 14:5, 6; 15:14, 15.

Hvor tidlig bør man begynne å lære opp et barn? Timoteus ble undervist i «de hellige skrifter» av sin mor, Eunike, og sin mormor, Lo’is, helt «fra den spede barndom av». (2. Tim 1:5; 3:15) Ja, Timoteus fikk opplæring i Skriftene fra han var ganske liten.

Det er klokt av kristne foreldre å be Jehova om veiledning og å legge planer på et tidlig tidspunkt, slik at de kan begynne å lære opp barnet sitt «fra den spede barndom av». «Den flittiges planer fører visselig til fordeler», står det i Ordspråkene 21:5. Det er mange ting foreldrene planlegger før barnet kommer til verden. De lager kanskje en liste over ting som barnet kommer til å trenge. Men det er også viktig at de lager en plan for åndelige aktiviteter. Målet deres bør være å starte den åndelige opplæringen tidlig i barnets liv.

En bok om barnets tidlige utvikling sier: «De første månedene etter fødselen er avgjørende for hjernens modning. I den tiden blir antall synapser – de kontaktpunktene som gjør læring mulig – tjuedoblet.» (Early Childhood Counts–A Programming Guide on Early Childhood Care for Development) Foreldre gjør derfor klokt i å benytte denne korte perioden av barnets mentale utvikling til å begynne å gjøre det kjent med åndelige tanker og verdier.

En mor som er pioner, sa om sin lille datter: «Jeg har tatt henne med meg ut i tjenesten siden hun var bare en måned gammel. Selv om hun ikke kunne forstå hva som foregikk, tror jeg at det hadde en god virkning på henne at hun var med på feltet fra hun var så liten. Da hun var to år gammel, leverte hun frimodig traktater til folk vi traff i tjenesten.»

Tidlig opplæring gir gode resultater. Men foreldre erfarer at det ikke alltid er like lett å gi et barn åndelig opplæring.

Det at barn er rastløse og ikke klarer å konsentrere seg så lenge om gangen, kan være en stor utfordring for foreldrene. Små barn flytter fort oppmerksomheten fra én ting til en annen. De er jo nysgjerrige og prøver å utforske verden rundt seg. Hva kan foreldre gjøre for å hjelpe barnet sitt til å konsentrere seg om det de prøver å lære det?

Tenk over noe Moses sa. I 5. Mosebok 6:6, 7 står det: «Disse ord som jeg gir deg befaling om i dag, skal være i ditt hjerte; og du skal innprente dem i dine sønner og tale om dem når du sitter i ditt hus, og når du går på veien, og når du legger deg, og når du står opp.» Ordet «innprente» innebærer tanken om å undervise gjennom stadig repetisjon. Et lite barn er som et ungt tre som må vannes jevnlig. Akkurat som repetisjon kan hjelpe et voksent menneske til å huske viktige ting, kan det også hjelpe små barn.

For at foreldre skal kunne lære barna sine Guds sannhet, må de bruke tid sammen med dem. Men i en travel hverdag kan det være en utfordring å sette av tid til dette. Apostelen Paulus anbefalte oss å ‘kjøpe den beleilige tid’ til viktige kristne aktiviteter. (Ef 5:15, 16) Hvordan kan foreldre gjøre det? En bror som er eldste og har en kone som er travelt opptatt i pionertjenesten, forteller at han synes det er en utfordring å finne den rette likevekten når han skal fordele tiden mellom datteren, teokratiske ansvarsoppgaver og jobben. Hvordan finner han og hans kone tid til å lære opp datteren sin? Han sier: «Hver morgen før jeg går på jobb, leser min kone og jeg for henne fra Min bok med fortellinger fra Bibelen eller fra Gransk Skriftene daglig. Om kvelden passer vi på å få lest for henne før hun legger seg, og når vi går på feltet, tar vi henne med oss. Vi vil ikke la muligheten til å lære henne opp i disse første leveårene gå fra oss.»

Vi ønsker selvfølgelig at barna våre skal vokse opp til å bli ansvarsbevisste mennesker. Men den viktigste grunnen til å lære dem opp er å hjelpe dem til å få kjærlighet til Gud i sitt hjerte. – Mark 12:28–30.

I Salme 127:4 står det: «Som piler i en veldig manns hånd, slik er ungdoms sønner.» Barn blir altså sammenlignet med piler, som man bør sikte godt med for å treffe målet. En bueskytter kan ikke få en pil til å komme tilbake når den først er skutt. Foreldre har «pilene» – barna sine – i forholdsvis kort tid. Den tiden bør de bruke til å innprente gudgitte prinsipper i barnas sinn og hjerte.

Apostelen Johannes skrev om sine åndelige barn: «Jeg har ingen større grunn til takknemlighet enn dette, at jeg får høre at mine barn fortsetter å vandre i sannheten.» (3. Joh 4) Kristne foreldre kan gi uttrykk for lignende takknemlighet når de ser at barna deres «fortsetter å vandre i sannheten».