Hva ligger det i et navn?

En etiopisk kvinne føder en liten gutt. Men gleden blir vendt til sorg da hun ser ham ligge der urørlig. Når bestemoren tar den kraftløse, lille gutten opp for å bade ham, begynner han plutselig å bevege seg. Han puster og gråter! Navnet til guttens far betyr «mirakel», så foreldrene setter dette navnet sammen med et annet amharisk ord og gir gutten et navn som betyr «et mirakel har skjedd».

I Burundi er en ung mann på flukt fra soldater som står ham etter livet. Mens han sitter gjemt i en åker, gir han Gud det løfte at hvis Han redder ham, skal han gi sitt førstefødte barn navnet Manirakiza, som betyr «Gud er Frelseren». Fem år senere gir han sin førstefødte sønn dette navnet fordi han er takknemlig for å være i live.

DET å gi barn navn med en spesiell betydning virker kanskje uvanlig for noen, men det er en skikk som har røtter langt tilbake i historien. Bibelen inneholder faktisk hundrevis av slike navn. Hvis du vet hva forskjellige personers navn betyr, vil du få større utbytte av din bibellesning. La oss se på noen eksempler.

Meningsfulle navn i De hebraiske skrifter

Et av de første navnene som står i Bibelen, er Set, som betyr «innsatt». Sets mor, Eva, fortalte hvorfor hun hadde valgt det navnet: «Gud har innsatt en annen ætt for meg i Abels sted, fordi Kain drepte ham.» (1. Mosebok 4: 25) Sets etterkommer Lamek kalte en av sønnene sine Noah, som trolig betyr «hvile» eller «trøst». Lamek sa hvorfor han hadde gitt ham det navnet: «Denne skal gi oss trøst og hvile fra vårt arbeid og fra våre henders smertefulle møye, som skyldes jorden som Jehova har forbannet.» – 1. Mosebok 5: 29.

Gud har personlig forandret navnene på noen i profetisk hensikt. Han forandret for eksempel navnet på Abram, som betyr «far er høy (opphøyd)», til Abraham, som betyr «far til en stor mengde». Abraham levde opp til sitt navn, for han ble far til mange nasjoner. (1. Mosebok 17: 5, 6) Tenk også på Abrahams kone, Sarai, som muligens betyr «stridslysten». Hvor glad må hun ikke ha blitt da Gud forandret navnet hennes til Sara, som betyr «fyrstinne», og derved hentydet til at hun skulle bli stammor til konger. – 1. Mosebok 17: 15, 16.

Gud har også personlig gitt noen barn navn. Han sa for eksempel til Abraham og Sara at de skulle kalle sønnen sin Isak, som betyr «latter». Det navnet ville alltid minne dette trofaste ekteparet om deres reaksjon på nyheten om at de skulle få en sønn i sin alderdom. Isak viste seg å bli en trofast tjener for Gud, og han var sikkert en kjær sønn som Abraham og Sara gledet seg over å være sammen med. For dem vakte hans navn utvilsomt hyggelige minner. – 1. Mosebok 17: 17, 19; 18: 12, 15; 21: 6.

Isaks svigerdatter Rakel gav sin yngste sønn hans navn av en helt annen grunn. På dødsleiet kalte hun sønnen sin Ben-Oni, som betyr «min sorgs sønn». Hennes gjenlevende ektemann, Jakob, forandret litt på navnet og kalte ham Benjamin, som betyr «høyre hånds sønn». Det navnet betegner ikke bare en begunstiget stilling, men det er også en betegnelse på en som gir sin støtte. – 1. Mosebok 35: 16–19; 44: 20.

Navn ble noen ganger gitt eller tatt i samsvar med en persons fysiske trekk. Isak og Rebekka fikk for eksempel en sønn med rødt hår som var så tykt som en drakt av ull, så de kalte ham Esau. Hvorfor? På hebraisk betyr dette navnet «lodden» eller «hårete». (1. Mosebok 25: 25) Slik det framgår av Ruts bok hadde No’omi to sønner. Den ene het Mahlon, som betyr «å bli svak» eller «å bli syk», og den andre het Kiljon, som betyr «en som svekkes» eller «en som får en ende». Hvorvidt de fikk disse navnene ved fødselen eller senere, står det ingenting om, men det ser ut til at de passet godt i betraktning av disse to unge mennenes tidlige død. – Rut 1: 5.

En annen vanlig skikk var å forandre eller justere navn. Da No’omi vendte tilbake til Betlehem, stod hun på bar bakke etter å ha mistet både mannen sin og sønnene sine, og hun ønsket ikke lenger å bli kalt No’omi, som betyr «min liflighet». Hun sa ettertrykkelig: «Kall meg ikke No’omi. Kall meg Mara [som betyr «bitter»], for Den Allmektige har gjort det svært bittert for meg.» – Rut 1: 20, 21.

Enda en skikk gikk ut på å oppkalle et barn etter en viktig begivenhet. Profeten Haggais navn, for eksempel, betyr «født under en høytid».a

Betydningsfulle navn i den kristne tidsalder

Jesu navn har stor profetisk betydning. Før han ble født, fikk Josef denne befalingen av Gud gjennom en engel: «Du skal gi ham navnet Jesus», som betyr «Jehova er frelse». Hvorfor skulle han få det navnet? «Han skal frelse sitt folk fra deres synder,» sa den engelen som snakket til Josef. (Matteus 1: 21) Etter at Jesus var blitt salvet med hellig ånd i forbindelse med sin dåp, ble navnet hans satt sammen med den hebraiske betegnelsen «Messias». På gresk blir den samme betegnelsen gjengitt med «Kristus». Begge disse uttrykkene betyr «Den Salvede». – Matteus 2: 4.

Jesus gav noen av sine disipler beskrivende navn. Han gav Simon det semittiske navnet Kefas, som betyr «klippe». Kefas ble bedre kjent ved den greske gjengivelsen av dette navnet, som blir oversatt med «Peter». (Johannes 1: 42) Jesus kalte de ivrige brødrene Jakob og Johannes for «Boanerges», som betyr «Tordensønner». – Markus 3: 16, 17.

Jesu disipler fortsatte med den skikken å gi andre passende tilnavn. Ett eksempel er disippelen Josef, som apostlene gav tilnavnet Barnabas, som betyr «Trøstens sønn». Barnabas levde opp til sitt navn, for det var mange som fikk både materiell hjelp og åndelig trøst av ham. – Apostlenes gjerninger 4: 34–37; 9: 27; 15: 25, 26.

Betydningen av ditt navn

Vi har ikke hatt noen innflytelse på det navnet vi fikk da vi ble født. Men vi kan selv bestemme om vi vil skape oss et godt omdømme. (Ordspråkene 20: 11) Spør deg selv: Hvis Jesus eller apostlene hadde hatt mulighet til det, hvilket navn ville de ha gitt meg? Hva ville være et passende navn på meg for å beskrive mitt omdømme eller min mest fremtredende egenskap?

Dette er et spørsmål som det er viktig å tenke alvorlig over. Hvorfor? «Et navn er å foretrekke framfor stor rikdom,» skrev den vise kong Salomo. (Ordspråkene 22: 1) Hvis vi får et godt navn, eller omdømme, i nærmiljøet, har vi naturligvis oppnådd noe verdifullt. Men hvis vi skaper oss et godt navn hos Gud, noe som er langt viktigere, får vi en varig skatt. På hvilken måte? Gud lover at han skal skrive navnene på dem som frykter ham, i sin «minnebok», og han vil gi dem muligheten til å oppnå evig liv. – Malaki 3: 16; Åpenbaringen 3: 5; 20: 12–15.

[Fotnote]

[Uthevet tekst på side 15]

Hva ville være et passende navn på meg for å beskrive mitt omdømme?

[Ramme/bilde på side 14]

Hvem var Immanuel?

Noen navn på personer i Bibelen var profetiske og beskriver det disse personene ville komme til å utrette. Profeten Jesaja, for eksempel, skrev under inspirasjon: «Se, den unge piken skal i sannhet bli gravid, og hun føder en sønn, og hun skal med sikkerhet gi ham navnet Immanuel.» (Jesaja 7: 14) Dette navnet betyr «med oss er Gud». Noen bibelkommentatorer har forsøkt å knytte den første oppfyllelsen av denne profetien til en av kongene i Israel eller til en av Jesajas sønner. Men evangelieskribenten Matteus viste at Jesajas profeti fikk sin fullstendige oppfyllelse på Jesus. – Matteus 1: 22, 23.

Noen har hevdet at Bibelen lærer at Jesus er Gud fordi den anvender navnet Immanuel på Jesus. Men hvis vi skal resonnere på den måten, var den unge mannen Elihu, som trøstet og irettesatte Job, også Gud. Hvordan det? Jo, hans navn betyr «min Gud er han».

Jesus påstod aldri at han var Gud. (Johannes 14: 28; Filipperne 2: 5, 6) Men han gjenspeilte sin Fars egenskaper til fullkommenhet, og han oppfylte alle Guds løfter om Messias. (Johannes 14: 9; 2. Korinter 1: 20) Navnet Immanuel beskriver godt Jesu rolle som Messias – han som viser at Gud er med dem som tilber Ham.

[Bilde]

IMMANUEL «Med oss er Gud»

[Ramme/bilde på side 15]

Det mest betydningsfulle navn

Guds personlige navn forekommer omkring 7000 ganger i Bibelen. Dette navnet, representert ved de fire hebraiske bokstavene יהוה (JHWH eller JHVH), blir vanligvis gjengitt med «Jehova». Hva betyr dette navnet? Da Moses spurte Gud om Hans navn, fikk han til svar: «Jeg skal bli hva som helst jeg ønsker.» (2. Mosebok 3: 14, The Emphasised Bible av J.B. Rotherham) Guds personlige navn utgjør derfor en garanti for at Gud skal bli hva som helst som er nødvendig for å gjennomføre sine hensikter. (Jesaja 55: 8–11) Når Gud gir et løfte, kan vi stole på det og innrette vårt liv i samsvar med det. Hvorfor? Fordi hans navn er Jehova.

[Bilde på side 13]

ABRAHAM «Far til en stor mengde»

[Bilde på side 13]

SARA «Fyrstinne»