16. På hvilken måte viste Saul at han var utålmodig?

¹⁶ Senere ble det imidlertid slutt på Sauls beskjedenhet. Under en krig med filisterne trakk han seg tilbake til Gilgal, hvor han skulle vente på at Samuel skulle komme og bønnfalle Gud ved hjelp av ofre. Da Samuel ikke kom til avtalt tid, opptrådte Saul formastelig og frambar brennofferet selv. Akkurat da han var ferdig, kom Samuel. «Hva er det du har gjort?» spurte Samuel. Saul svarte: «Jeg så at folket ble spredt og gikk fra meg, og du — du kom ikke i løpet av de fastsatte dagene . . . Derfor tvang jeg meg selv og gikk i gang med å ofre brennofferet.» — 1. Samuelsbok 13: 8—12.

17. a) Hvorfor kan det ved første øyekast virke som om det Saul gjorde, kunne forsvares? b) Hvorfor kritiserte Jehova Saul for det han hadde gjort fordi han var utålmodig?

¹⁷ Ved første øyekast kan det virke som om det Saul hadde gjort, kunne forsvares. Guds folk var jo «hardt trengt» og «under sterkt press» og skalv på grunn av den fortvilte situasjonen de var i. (1. Samuelsbok 13: 6, 7) Det er klart at det ikke er galt å ta initiativet når omstendighetene gjør det berettiget.d Men husk at Jehova kan lese hjertet vårt og se hvilke motiver vi har innerst inne. (1. Samuelsbok 16: 7) Han må derfor ha sett noe hos Saul som ikke er direkte nevnt i den bibelske beretningen. Han kan for eksempel ha sett at Saul var utålmodig på grunn av stolthet. Kanskje Saul var irritert over at han — som var konge for hele Israel — måtte vente på en profet som han betraktet som en gammel somlekopp! Uansett hvordan det forholdt seg, mente Saul at det at Samuel var for sent ute, gav ham rett til å ta saken i egne hender og til å ignorere de uttrykkelige instruksene han hadde fått. Hva førte dette til? Samuel roste ikke Saul for hans initiativ. Tvert imot refset han Saul og sa: «Nå skal ditt kongedømme ikke bestå . . . fordi du ikke holdt det Jehova befalte deg.» (1. Samuelsbok 13: 13, 14) Enda en gang førte formastelighet til vanære.