GOLIAT

(Gọliat).

En kjempe fra byen Gat, en tvekjemper i filisterhæren, som ble drept av David. Goliat var hele seks alen og et fingerspann (2,90 m) høy. Panserskjorten av kobber veide 5000 sekel (57 kg), og spydbladet, som var av jern, veide 600 sekel (6,8 kg). (1Sa 17: 4, 5, 7) Goliat var refaitt og kan ha vært leiesoldat i filisterhæren. – 1Kr 20: 5, 8; se REFAITTER.

Ikke lenge etter at David var blitt salvet av Samuel, og etter at Jehovas ånd hadde veket fra kong Saul (1Sa 16: 13, 14), samlet filisterne seg i Sokoh for å føre krig mot Israel og slo så leir i Efes-Dammim. Da filisterhæren og Sauls hær hadde stilt seg opp på hver sin side av dalen, trådte den kjempestore krigeren Goliat fram fra filisternes leir og utfordret med høy røst Israel til å stille med en mann som kunne møte ham i tvekamp. Utfallet skulle avgjøre hvilken hær som skulle tjene hvilken. Morgen og kveld i 40 dager ble de skrekkslagne israelittene utsatt for hånsord. Ingen av de israelittiske soldatene hadde mot til å ta imot utfordringen. – 1Sa 17: 1–11, 16.

Ved å håne Jehovas, den levende Guds, hærstyrker beseglet Goliat sin skjebne. Den unge gjeteren David, som Guds ånd hvilte over, tok imot Goliats utfordring. Goliat kom gående fram med våpensvennen foran seg, og han nedkalte ondt over David ved sine guder. David svarte: «Du kommer mot meg med sverd og med spyd og med kastespyd, men jeg kommer mot deg med hærstyrkenes Jehovas navn, han som er Israels slaglinjers Gud, han som du har hånt.» (BILDE: bd. 1, s. 745) David slynget ut en stein fra slyngen sin. Steinen trengte inn i pannen på Goliat, og han falt til jorden. David stilte seg så over Goliat og hogg hodet av ham med hans eget sverd. Straks la filisterne på flukt, og israelittene forfulgte dem og drepte mange. – 1Sa 17: 26, 41–53.

«Så tok David filisterens hode og brakte det til Jerusalem, og våpnene hans la han i teltet sitt.» (1Sa 17: 54) Det var riktignok først på et senere tidspunkt David inntok Sion-borgen (2Sa 5: 7), men det hadde lenge bodd israelitter i Jerusalem, i tillegg til at det bodde jebusitter der. (Jos 15: 63; Dom 1: 8) Det ser ut til at David senere overgav Goliats sverd til helligdommen, ettersom presten Akimelek gav det til David da David var på flukt fra Saul. – 1Sa 21: 8, 9.

Passasjen i 2. Samuelsbok 21: 19 har budt på visse vanskeligheter. Det sies der: «Elhanan, sønn av Ja’are-Orgim, betlehemitten, slo da i hjel gittitten Goliat, som hadde et spydskaft som var som en vevbom.» I den parallelle beretningen, i 1. Krønikebok 20: 5, heter det: «Elhanan, Ja’irs sønn, slo da i hjel Lahmi, bror av gittitten Goliat, som hadde et spydskaft som var som en vevbom.»

Det er blitt foreslått flere forklaringer på dette problemet. I targumene er det bevart en tradisjon som går ut på at Elhanan er identisk med David. The Soncino Books of the Bible, redigert av A. Cohen (London 1951, 1952), sier på den annen side at det ikke er problematisk å tenke seg at det fantes to menn som het Goliat, og sier også at «Goliat» kan ha vært en tittel, akkurat som «farao», «rabsjake» og «sultan». At den ene beretningen inneholder navnet «Ja’are-Orgim», mens den andre har «Ja’ir», og også det at det bare er beretningen i 2. Samuelsbok som inneholder uttrykket «betlehemitten [hebr. beth hallachmị]», mens bare beretningen i 1. Krønikebok inneholder navnet «Lahmi [ʼeth-Lachmị]», anses av de fleste kommentatorer for å skyldes en avskrivningsfeil. – Se JA’ARE-ORGIM; LAHMI.