«Uten en illustrasjon talte han ikke til dem»
«Alt dette sa Jesus til folkeskarene ved hjelp av illustrasjoner. Ja, uten en illustrasjon talte han ikke til dem.» — MATTEUS 13: 34.
1, 2. a) Hvorfor blir ikke lærerike illustrasjoner så fort glemt? b) Hvilke former for illustrasjoner brukte Jesus, og hvilke spørsmål oppstår i forbindelse med hans bruk av illustrasjoner? (Se også fotnoten.)
KAN du huske en illustrasjon som du hørte for mange år siden, kanskje i et offentlig foredrag? Lærerike illustrasjoner blir ikke så fort glemt. En skribent uttalte at illustrasjoner «forvandler ører til øyne og hjelper tilhørerne til å tenke i bilder». Fordi vi ofte tenker best i bilder, kan illustrasjoner gjøre det lettere å forstå visse begreper. Illustrasjoner kan puste liv i ordene og formidle budskaper som fester seg i hukommelsen.
2 Ingen lærer på jorden har vært dyktigere til å bruke illustrasjoner enn Jesus Kristus var. Hans mange lignelser blir lett husket nesten to tusen år etter at de ble fortalt.a Hvorfor gjorde han så utstrakt bruk av akkurat denne undervisningsmetoden? Og hvorfor var hans illustrasjoner så lærerike?
Hvorfor Jesus underviste ved hjelp av illustrasjoner
3. a) Hva er ifølge Matteus 13: 34, 35 én grunn til at Jesus brukte illustrasjoner? b) Hva er det som viser at Jehova må verdsette denne undervisningsmetoden?
3 Bibelen oppgir to betydningsfulle grunner til at Jesus brukte illustrasjoner. For det første oppfylte han en profeti ved å gjøre det. Apostelen Matteus skrev: «Alt dette sa Jesus til folkeskarene ved hjelp av illustrasjoner. Ja, uten en illustrasjon talte han ikke til dem, så det kunne bli oppfylt, det som ble talt gjennom profeten, som sa: ’Jeg vil åpne min munn med illustrasjoner.’» (Matteus 13: 34, 35) Matteus siterte her den profeten som skrev Salme 78: 2. Denne salmisten skrev under inspirasjon av Guds ånd flere hundre år før Jesu fødsel. Er det ikke bemerkelsesverdig at Jehova århundrer i forveien bestemte at hans Sønn skulle undervise ved hjelp av illustrasjoner? Jehova må uten tvil verdsette denne undervisningsmetoden.
4. Hvordan forklarte Jesus grunnen til at han brukte illustrasjoner?
4 For det andre forklarte Jesus selv at han brukte illustrasjoner for å skille ut dem som hadde et uimottagelig hjerte. Etter at han hadde fortalt lignelsen om såmannen for «store folkeskarer», spurte hans disipler: «Hvorfor taler du til dem ved hjelp av illustrasjoner?» Jesus svarte: «Dere er det gitt å forstå himlenes rikes hellige hemmeligheter, men dem er det ikke gitt. Det er derfor jeg taler til dem ved hjelp av illustrasjoner, for når de ser, ser de forgjeves, og når de hører, hører de forgjeves, og de får heller ikke tak i meningen; og på dem oppfylles Jesajas profeti, som sier: ’Når dere hører, skal dere høre, men slett ikke få tak i meningen; og når dere ser, skal dere se, men slett ikke oppfatte. For dette folks hjerte er blitt uimottagelig.’» — Matteus 13: 2, 10, 11, 13—15; Jesaja 6: 9, 10.
5. Hvordan skilte Jesu illustrasjoner ydmyke tilhørere fra dem som hadde et stolt hjerte?
5 Hva var det ved Jesu illustrasjoner som skilte folk fra hverandre? I noen tilfeller måtte hans tilhørere gjøre seg anstrengelser for å få tak i den fulle betydningen av hans ord. Ydmyke personer ble tilskyndt til å be om flere opplysninger. (Matteus 13: 36; Markus 4: 34) Jesu illustrasjoner åpenbarte derved sannheten for dem som hadde et hjerte som hungret etter den; på den annen side skjulte de sannheten for dem som hadde et stolt hjerte. For en enestående lærer Jesus var! La oss nå se på noen av de faktorene som gjorde hans illustrasjoner så lærerike.
Selektiv bruk av detaljer
6—8. a) Hvilken fordel manglet Jesu tilhørere i det første århundre? b) Hvilke eksempler viser at Jesus gjorde selektiv bruk av detaljer?
6 Har du noen gang lurt på hvordan det må ha vært for disiplene i det første århundre å høre Jesus undervise? Selv om de hadde det store privilegium å høre Jesu røst, hadde de ikke den fordelen det er å kunne rådføre seg med en skreven beretning for å bli minnet om det han sa. De måtte i stedet bevare Jesu ord i sitt sinn og hjerte. Gjennom sin dyktige bruk av illustrasjoner gjorde Jesus det lettere for dem å huske det han lærte dem. På hvilken måte?
7 Jesus gjorde selektiv bruk av detaljer. Når visse konkrete detaljer var relevante for en fortelling eller kunne bidra til å understreke et poeng, var han nøye med å ta med slike detaljer. Derfor nevnte han nøyaktig hvor mange sauer som ble overlatt til seg selv mens eieren lette etter den som hadde gått seg vill, hvor mange timer det ble arbeidet i vingården, og hvor mange talenter de forskjellige slavene ble betrodd. — Matteus 18: 12—14; 20: 1—16; 25: 14—30.
8 Jesus utelot på den annen side uvesentlige detaljer som kunne ha gjort det vanskeligere å få tak i meningen med illustrasjonene. I lignelsen om den ubarmhjertige slaven gav han for eksempel ingen forklaring på hvordan denne slaven hadde klart å pådra seg en gjeld på 60 millioner denarer. Jesus framhevet hvor viktig det er å tilgi. Poenget var ikke hvordan slaven hadde pådratt seg gjeld, men hvordan gjelden hans ble ettergitt, og hvordan han på sin side truet en medslave som skyldte ham et forholdsvis lite beløp. (Matteus 18: 23—35) I illustrasjonen om den bortkomne sønnen gav Jesus heller ingen forklaring på hvorfor den yngste sønnen plutselig forlangte å få arven sin, og hvorfor han sløste den bort. Derimot gav han en detaljert beskrivelse av hvordan faren følte det, og hvordan han reagerte da sønnen forandret innstilling og vendte hjem. Slike detaljer omkring farens reaksjon var viktige for det poenget Jesus ville ha fram, nemlig at Jehova tilgir «i rikt mål». — Jesaja 55: 7; Lukas 15: 11—32.
9, 10. a) Hva rettet Jesus oppmerksomheten mot når han skildret personene i sine illustrasjoner? b) Hvordan gjorde Jesus det lettere for sine tilhørere og andre å huske hans illustrasjoner?
9 Jesus viste også godt skjønn når han skildret personene i sine lignelser. I stedet for å komme med detaljerte beskrivelser av personenes utseende rettet han gjerne oppmerksomheten mot hva de gjorde, eller hvordan de reagerte på de hendelsene han fortalte om. Han beskrev derfor ikke hvordan den barmhjertige samaritan så ut, men fortalte noe langt viktigere — hvordan samaritanen medfølende hjalp en jøde som lå hardt skadet på veien. Jesus tok med de detaljene som var nødvendige for å få fram at vår kjærlighet til vår neste også bør omfatte dem som er av en annen rase eller nasjonalitet. — Lukas 10: 29, 33—37.
10 Jesu forstandige bruk av detaljer bidrog til at hans illustrasjoner var enkle og kortfattede. Derved ble det lettere for hans tilhørere i det første århundre — og for utallige andre som ville komme til å lese de inspirerte evangeliene på et senere tidspunkt — å huske dem og de lærerike poengene de inneholder.
Hentet fra hverdagslivet
11. Nevn eksempler på hvordan Jesu lignelser gjenspeilte forhold og situasjoner som han uten tvil hadde iakttatt mens han vokste opp i Galilea.
11 Jesus var en mester i å bruke illustrasjoner som hadde med folks liv å gjøre. Mange av hans lignelser gjenspeiler forhold og situasjoner som han uten tvil hadde iakttatt mens han vokste opp i Galilea. Tenk litt nærmere over den første delen av hans liv. Hvor ofte må han ikke ha sett sin mor lage syret brød ved å ta en klump surdeig fra forrige gang hun hadde bakt, og bruke den som hevemiddel! (Matteus 13: 33) Hvor mange ganger må han ikke ha iakttatt fiskere mens de satte garn i det klare, blå vannet i Galilea-sjøen! (Matteus 13: 47) Hvor ofte må han ikke ha sett barn leke på torget! (Matteus 11: 16) Jesus la sannsynligvis også merke til andre vanlige foreteelser som han siden flettet inn i sine illustrasjoner — såkorn som ble sådd i jorden, brylluper som ble feiret med glede, og kornåkrer som ble modne i solen. — Matteus 13: 3—8; 25: 1—12; Markus 4: 26—29.
12, 13. Hvordan viser Jesu lignelse om ugresset blant hveten at han var godt kjent med lokale forhold?
12 Det er derfor ikke overraskende at vi ofte finner trekk fra hverdagslivet i Jesu mange illustrasjoner. For å få bedre innblikk i hans dyktighet til å bruke denne undervisningsmetoden er det nyttig å tenke over hva hans ord betydde for hans jødiske tilhørere. La oss ta for oss to eksempler.
13 I lignelsen om ugresset blant hveten fortalte Jesus om en mann som sådde god hvete i åkeren sin, men som opplevde at «en fiende» kom og sådde ugress i den. Hvorfor trakk Jesus fram akkurat denne fiendtlige handlingen? Jo, husk at han fortalte illustrasjonen i nærheten av Galilea-sjøen, og galileerne levde trolig først og fremst av jordbruk. Hva kunne være mer ødeleggende for en jordbruker enn å oppleve at en fiende i det skjulte gikk inn på åkeren hans og sådde skadelig ugress? Verdslige lover fra den tiden viser at slikt hærverk faktisk forekom. Er det ikke tydelig at Jesus brukte en situasjon som hans tilhørere kunne kjenne seg igjen i? — Matteus 13: 1, 2, 24—30.
14. Hvorfor er det verdt å merke seg at Jesus henviste til den veien som gikk «fra Jerusalem til Jeriko», for å få fram sitt poeng da han fortalte lignelsen om den barmhjertige samaritan?
14 Tenk dessuten over lignelsen om den barmhjertige samaritan. Jesus begynte med å si: «En mann var på vei ned fra Jerusalem til Jeriko og falt blant røvere, som kledde av ham og også gav ham flere slag og så drog bort og lot ham ligge igjen halvdød.» (Lukas 10: 30) Det er verdt å merke seg at Jesus henviste til den veien som gikk «fra Jerusalem til Jeriko», for å få fram sitt poeng. Da han fortalte denne lignelsen, befant han seg i Judea, ikke langt fra Jerusalem, så hans tilhørere kjente sannsynligvis til den veien det var snakk om. Nettopp denne veien var kjent for å være farlig, særlig for en som reiste alene. Den snodde seg gjennom et øde landskap, der det var lett for røvere å ligge i bakhold.
15. Hvorfor kunne ingen med rette unnskylde likegyldigheten til presten og levitten i lignelsen om den barmhjertige samaritan?
15 Det er også en annen interessant side ved det at Jesus henviste til den veien som gikk «ned fra Jerusalem til Jeriko». Ifølge lignelsen kom først en prest og så en levitt gående på den samme veien — men ingen av dem stanset for å hjelpe den skadede mannen. (Lukas 10: 31, 32) Prestene tjente i templet i Jerusalem, og levittene assisterte dem. Mange prester og levitter bodde i Jeriko når de ikke arbeidet i templet, for Jeriko lå bare 23 kilometer fra Jerusalem. De hadde derfor god grunn til å ferdes på denne veien. Legg også merke til at presten og levitten var på vei «fra Jerusalem», altså bort fra templet.b Det betyr at ingen med rette kunne unnskylde disse mennenes likegyldighet ved å si: «De lot være å hjelpe den skadede mannen fordi han så ut til å være død, og det å røre ved et lik ville gjøre dem midlertidig uskikket til å tjene i templet.» (3. Mosebok 21: 1; 4. Mosebok 19: 11, 16) Er det ikke tydelig at Jesu illustrasjon beskrev forhold som hans tilhørere var fortrolige med?
Hentet fra skaperverket
16. Hvorfor er det ikke så rart at Jesus hadde inngående kjennskap til skaperverket?
16 En rekke av Jesu illustrasjoner og lignelser bærer vitnesbyrd om hans kjennskap til planter, dyr og værforhold. (Matteus 6: 26, 28—30; 16: 2, 3) Hvor hadde han fått denne kunnskapen fra? Da han vokste opp i Galilea, hadde han utvilsomt god anledning til å iaktta Jehovas skaperverk. Jesus er dessuten «all skapnings førstefødte», og Jehova brukte ham som «mesterarbeider» under skapelsen av alle ting. (Kolosserne 1: 15, 16; Ordspråkene 8: 30, 31) Det er derfor ikke så rart at Jesus hadde inngående kjennskap til skaperverket. La oss se hvordan han gjorde bruk av denne kunnskapen i sin undervisning.
17, 18. a) Hvordan viser det Jesus sa ifølge Johannes, kapittel 10, at han kjente sauenes karaktertrekk? b) Hva har besøkende i bibelske land iakttatt når det gjelder båndet mellom gjetere og sauene deres?
17 En av de mest rørende av Jesu illustrasjoner er den som er nedskrevet i Johannes, kapittel 10, der han sammenligner det nære forholdet mellom seg og sine etterfølgere med det en hyrde, eller gjeter, har til sauene sine. Jesu ord viser at han var godt kjent med tamsauers karaktertrekk. Han pekte på at sauer lar seg lede, og at de trofast følger sin gjeter. (Johannes 10: 2—4) Noen som har besøkt bibelske land, har iakttatt det unike båndet mellom gjetere og sauer. På 1800-tallet skrev naturforskeren H.B. Tristram: «En gang så jeg en gjeter leke med flokken sin. Han lot som han løp sin vei, og sauene fulgte etter ham og samlet seg rundt ham. . . . Til slutt dannet hele flokken en sirkel mens de gjorde krumspring rundt ham.»
18 Hvorfor følger sauer sin gjeter? Fordi «de kjenner hans røst,» sa Jesus. (Johannes 10: 4) Kjenner sauer virkelig sin gjeters røst? Den framstående forskeren George A. Smith beskrev det han selv hadde iakttatt: «Noen ganger holdt vi middagsrast ved en av de judeiske brønnene, og dit kom også tre—fire gjetere med sine flokker. Flokkene blandet seg med hverandre, og vi lurte på hvordan hver av gjeterne skulle få med seg sin egen flokk. Men etter at sauene hadde fått vann og leken var over, gikk gjeterne opp på hver sin side av dalen, og hver av dem ropte sitt særegne rop. Sauene trakk seg da vekk fra den blandede flokken og gikk opp til sin egen gjeter, og flokkene forlot stedet i like god orden som da de kom.» (The Historical Geography of the Holy Land) Jesus kunne neppe ha funnet en bedre måte å illustrere sitt poeng på. Hvis vi anerkjenner og adlyder hans lære, og hvis vi følger hans ledelse, kan vi nyte godt av ’den gode hyrdes’ kjærlige omsorg. — Johannes 10: 11.
Hentet fra hendelser som var kjent for hans tilhørere
19. Hvordan gjorde Jesus virkningsfull bruk av en lokal tragedie for å gjendrive en feilaktig oppfatning?
19 Man kan lære mye av virkningsfulle illustrasjoner som består av opplevelser eller eksempler. Jesus brukte en gang en aktuell hendelse for å påvise det feilaktige i den oppfatning at tragedier rammer dem som fortjener det. Han sa: «De atten som tårnet i Siloam falt over, så det drepte dem — tror dere at det viste seg at de var mer skyldige enn alle andre mennesker som bor i Jerusalem?» (Lukas 13: 4) Jesus kom med gode argumenter mot en fatalistisk tankegang. Disse 18 sjelene omkom ikke på grunn av en eller annen synd som vakte Guds mishag. Deres tragiske død var i stedet en følge av tid og uforutsett hendelse. (Forkynneren 9: 11) Han gjendrev altså en falsk lære ved å henvise til en hendelse som var kjent for hans tilhørere.
20, 21. a) Hvorfor fordømte fariseerne Jesu disipler? b) Hvilken bibelsk beretning brukte Jesus for å illustrere at Jehova aldri hadde ment at sabbatsloven skulle håndheves på en stivbent måte? c) Hva handler den neste artikkelen om?
20 Jesus benyttet seg også av eksempler fra Skriftene i sin undervisning. Tenk på den gangen da fariseerne fordømte hans disipler fordi de plukket aks og spiste dem på sabbaten. Dette var i virkeligheten ikke en krenkelse av Guds lov, men av fariseernes strenge fortolkning av hva som var ulovlig arbeid på sabbaten. For å illustrere at Gud aldri hadde ment at sabbatsloven skulle håndheves på en slik urimelig streng måte, henviste Jesus til en hendelse som er omtalt i 1. Samuelsbok 21: 3—6. En gang David og mennene hans var sultne, gjorde de et opphold ved tabernaklet og spiste gamle framleggelsesbrød som var blitt byttet ut med nye. De gamle brødene ble vanligvis lagt til side til mat for prestene. Men på grunn av omstendighetene ble ikke David og mennene hans fordømt fordi de spiste dem. Det er verdt å merke seg at dette er den eneste gangen Bibelen forteller at noen som ikke var prester, spiste de gamle brødene. Jesus visste nøyaktig hvilken beretning det passet å bruke, og hans jødiske tilhørere var uten tvil kjent med den. — Matteus 12: 1—8.
21 Jesus var i sannhet en stor Lærer! Vi kan ikke annet enn å beundre hans uforlignelige evne til å formidle viktige sannheter på en måte som ble forstått av hans tilhørere. Men hvordan kan vi etterligne ham i vår undervisning? Det blir drøftet i den neste artikkelen.
[Fotnoter]
a Jesus brukte mange forskjellige former for illustrasjoner, deriblant eksempler, sammenligninger og metaforer. Han er kjent for sin bruk av lignelser. En lignelse er blitt definert som «et billedlig uttrykk eller en enkel fortelling som illustrerer en sannhet eller en etisk lærdom».
b Jerusalem lå høyere enn Jeriko. Når en reisende drog «fra Jerusalem til Jeriko», ville han derfor være «på vei ned», slik det heter i lignelsen.
Husker du?
• Hvorfor underviste Jesus ved hjelp av illustrasjoner?
• Hvilket eksempel viser at Jesus brukte illustrasjoner som hans tilhørere i det første århundre kunne kjenne seg igjen i?
• Hvordan gjorde Jesus god bruk av sin kjennskap til skaperverket i sine illustrasjoner?
• På hvilke måter gjorde Jesus bruk av hendelser som var kjent for hans tilhørere?
[Bilde på side 15]
Jesus fortalte om en slave som nektet å ettergi en forholdsvis liten gjeld, og om en far som tilgav en sønn som hadde sløst bort hele arven sin
[Bilde på side 16]
Hva var poenget i Jesu lignelse om den barmhjertige samaritan?
[Bilde på side 17]
Kjenner sauer virkelig sin gjeters røst?