Spørsmål fra leserne

◼ Hvorfor satte David med vitende og vilje øverstepresten Akimeleks liv i fare, med den følge at presten ble drept, slik David bekjente i 1. Samuelsbok 22: 22?

Første Samuelsbok 22: 22 sier egentlig ikke at David på forhånd visste at det han gjorde, ville føre til at Akimelek ble drept. Verset lyder: «Da sa David til Abjatar [Akimeleks sønn]: ’Allerede den gangen Doeg fra Edom var der, skjønte jeg at han ville fortelle det til Saul. Jeg bærer skylden for alle som er drept i slekten din.’»

Da David var på flukt fra den rasende kong Saul, kom han til Nob, hvor øverstepresten Akimelek var. David fortalte ikke grunnen til at han befant seg utenfor Jerusalem, kanskje fordi han tenkte at overpresten muligens ville føle seg forpliktet til å fortelle kongen om det. Men det gikk ikke upåaktet hen at han var i Nob. Edomitten Doeg så ham og fortalte det senere til den rasende Saul.

Det er imidlertid ingenting i beretningen som viser at David på forhånd visste at Doeg var til stede. Doeg ’måtte holde seg inne den dagen, for Jehovas åsyn’. (1. Samuelsbok 21: 7) David ble trolig overrasket og til og med rystet da den samvittighetsløse Doeg fikk se ham sammen med Akimelek. Men når det først hadde skjedd, var det ingenting å gjøre med det. David kunne ikke forandre dette. Han kunne heller ikke forhindre de fryktelige følgene som Sauls raseri fikk for øverstepresten og en lang rekke andre prester foruten kvinner og barn og dyr i Nob. — 1. Samuelsbok 22: 9—19.

La oss med dette i tankene igjen se på Davids bedrøvede ord til Abjatar, som hadde unnsloppet massakren. «Allerede den gangen Doeg fra Edom var der, skjønte jeg . . .» Vi kan forstå at David mente: ’Allerede den dagen, så snart jeg så at Doeg hadde sett meg sammen med Akimelek, skjønte jeg . . .’ Men da var det for sent. Han hadde ikke regnet med at Doeg var der, men det var han, og han så David sammen med øverstepresten. David trakk da straks den slutning at Doeg ville melde fra om dette til Saul. Derfor innrømmet David senere overfor Abjatar at han følte seg skyldig, selv om det bare var indirekte at han hadde bidratt til massakren. David oppfordret Abjatar til å slå seg til hos ham, for David stolte på Jehovas ledelse og beskyttelse. — 1. Samuelsbok 22: 22, 23.

◼ Vil det være riktig at to eller tre brødre deltar i selve dåpshandlingen under den kristne dåp?

Under normale forhold trengs det bare én mannlig Ordets tjener til å døpe noen.

Bibelen inneholder ikke noen bestemte regler for fremgangsmåten ved den kristne dåp, men vi kan lære en hel del av den bibelske beretning, særlig av beretningen om Jesu dåp.

Bibelen forteller: «Da drog Jesus fra Galilea til Jordan og kom til Johannes [døperen] for å bli døpt av ham.» (Matteus 3: 13) Legg merke til at det står «av ham», ikke «av dem». Evangelieberetningene sier ikke noe som tyder på at noen hjalp Johannes med å døpe Jesus. Det var tydeligvis ingen øyenvitner til denne dåpshandlingen, for det var bare Johannes som først identifiserte Jesus som «Guds lam, som bærer verdens synd». (Johannes 1: 29, 33, 34) Jesu dåp utgjør følgelig et mønster. Den viser at dåpen er fullstendig neddykking i vann, men antyder også at det bare er én mannlig tjener for Gud som skal utføre dåpshandlingen.

Det kan ha vært ett eller flere vitner til stede da Filip døpte den etiopiske hoffmannen, men Filip var alene om å døpe ham. (Apostlenes gjerninger 8: 36—39) Det Bibelen sier om andre dåpshandlinger, tyder heller ikke på at to eller tre brødre var med på å senke vedkommende ned i vannet og så løfte den nye broren eller søsteren opp av vannet. Men i mange tilfelle var det tydeligvis iakttagere eller øyenvitner til stede.

I årenes løp har det naturligvis oppstått spesielle situasjoner som man har måttet ta hensyn til under dåpen. Det kan for eksempel være at det eneste stedet hvor det finnes nok vann, er et sted hvor det er sterk strøm, og at det av sikkerhetsmessige grunner vil være å anbefale at to brødre samarbeider. Eller dåpskandidatens fysiske tilstand kan gjøre det påkrevd at mer enn én bror utfører dåpen, for eksempel hvis kandidaten er lam eller svært svak. Men dette er helt spesielle tilfelle som man må ta seg av på en fornuftig måte. Normen blant Jehovas vitner er at bare én mann døper dåpskandidaten.