Etterlign deres tro

Hun handlet med forstand

ABIGAJIL så redselen i den unge mannens øyne. Han var livredd, og det med god grunn. En alvorlig fare truet. Akkurat da var omkring 400 krigere på vei – fast bestemt på å drepe hver eneste mann i husstanden til Nabal, Abigajils mann. Hvorfor?

Det hele begynte med Nabal. Han hadde oppført seg på en hard og frekk måte, som vanlig. Men denne gangen hadde han fornærmet feil mann – den avholdte hærføreren for en gruppe lojale og veltrente krigere. En av Nabals unge arbeidere, kanskje en gjeter, gikk nå til Abigajil i full tillit til at hun ville tenke ut en plan som kunne redde dem. Men hva kunne en kvinne gjøre mot en hel hær?

Vi trenger å få vite litt mer om denne enestående kvinnen. Hvem var Abigajil? Hvordan hadde denne kritiske situasjonen oppstått? Og hva kan vi lære av den tro hun viste?

«God forstand og en vakker skikkelse»

Abigajil og Nabal passet ikke særlig godt sammen. Nabal kunne ikke ha valgt en bedre ektefelle, mens Abigajil var gift med en som neppe kunne ha vært verre. Han hadde riktignok penger og så derfor på seg selv som svært betydningsfull. Men hvordan så andre på ham? Det er vanskelig å finne en person i Bibelen som blir omtalt på en mer negativ måte. Navnet hans betyr «uforstandig». Fikk han et slikt navn av foreldrene sine da han ble født, eller var det et tilnavn han fikk senere? Uansett hvordan det forholdt seg, passet det godt på ham. Nabal var «hard og ond i sine gjerninger». Han var en tyrann og en dranker som var fryktet og mislikt. – 1. Samuelsbok 25:2, 3, 17, 21, 25.

Abigajil var helt annerledes. Hennes navn betyr «min far har gledet seg». Mange fedre er stolte over å ha en vakker datter, men en klok far vil bli mye lykkeligere hvis han legger merke til indre skjønnhet hos barnet sitt. Altfor ofte er det slik at de som er så heldige å ha et vakkert utseende, ikke forstår hvor viktig det er å utvikle slike egenskaper som forstand, visdom, mot og tro. Slik var det ikke med Abigajil. Bibelen sier at hun «hadde god forstand og en vakker skikkelse». – 1. Samuelsbok 25:3.

Noen lurer kanskje på hvorfor en slik intelligent ung kvinne giftet seg med en slik udugelig mann. Husk at mange ekteskap i bibelsk tid var arrangert. Og hvis de ikke ble arrangert, var det likevel viktig med foreldrenes samtykke. Var Abigajils foreldre positivt innstilt til dette ekteskapet, ja, arrangerte de det kanskje til og med, fordi de var imponert over Nabals rikdom og anseelse? Følte de seg presset på grunn av fattigdom? Nabals rikdom gjorde ham i hvert fall ikke til noen god ektemann.

Kloke foreldre er nøye med å lære barna sine å ha et respektfullt syn på ekteskapet. De oppmuntrer ikke barna til å gifte seg for pengenes skyld, og de presser dem heller ikke til å bli sammen med noen før de er gamle nok til å påta seg det ansvaret som følger med det å være voksen. (1. Korinter 7:36) Men det var for sent for Abigajil å tenke på slike ting. Uansett hva grunnen var, så var hun gift med Nabal, og hun var bestemt på å gjøre det beste ut av en vanskelig situasjon.

«Han skrek skjellsord mot dem»

Nabal hadde akkurat gjort Abigajils situasjon enda verre. Den mannen han fornærmet, var ingen ringere enn David. Dette var Jehovas trofaste tjener som profeten Samuel hadde salvet, og som han dermed hadde vist var den som Gud hadde utvalgt til å etterfølge Saul som konge. (1. Samuelsbok 16:1, 2, 11–13) David, som oppholdt seg i ødemarken sammen med sine 600 lojale krigere, var på flukt fra den sjalu kong Saul som var ute etter å drepe ham.

Nabal bodde i Maon, men arbeidet og eide sannsynligvis også områder i Karmel, som lå i nærheten.a Disse byene var omgitt av gresskledd høyland, som egnet seg godt til saueoppdrett, og Nabal hadde 3000 sauer. Men det omkringliggende området var udyrket mark. I sør lå den vidstrakte Paran-ødemarken. I øst kunne man komme til Salthavet gjennom øde områder hvor det fantes mange kløfter og huler. Det var i disse områdene David og mennene hans kjempet for å overleve, utvilsomt ved å drive jakt for å få noe å spise, samtidig som de måtte utholde mange vanskeligheter. De støtte ofte på de unge mennene som arbeidet som gjetere for den velstående Nabal.

Hvordan behandlet disse hardt arbeidende soldatene gjeterne? De kunne lett ha tatt en sau fra tid til annen, men de gjorde ikke det. De var isteden som en beskyttende mur omkring Nabals hjorder og tjenere. (1. Samuelsbok 25:15, 16) Sauene og gjeterne stod overfor mange farer. Det fantes mange rovdyr på den tiden. Og Israels sørlige grense lå ikke langt unna, så røverflokker og tyver herjet i området.b

Det må ha vært litt av en oppgave å skaffe nok mat til alle disse mennene der i ødemarken. En dag sendte David ti menn til Nabal for å be om hjelp. David valgte tidspunktet med omhu. Det var ved tiden for saueklippingen, en tid som var forbundet med glede, og da det var vanlig å vise gavmildhet og holde gjestebud. David var også nøye med sitt ordvalg; han brukte høflige uttrykk og høflig tiltaleform. Han omtalte til og med seg selv som «din sønn David», kanskje som en respektfull erkjennelse av at Nabal var eldre enn ham. Hvordan reagerte Nabal? – 1. Samuelsbok 25:5–8.

Han ble rasende! «Han skrek skjellsord mot dem.» Det var slik den unge mannen som er nevnt i begynnelsen av artikkelen, beskrev opptrinnet for Abigajil. Den gjerrige Nabal klaget høylytt. Han ville ikke gi fra seg noe av sitt verdifulle brød, sitt vann og sitt slaktekjøtt. Han omtalte hånlig David som en som var ubetydelig, og sammenlignet ham med en tjener som hadde rømt fra sin herre. Det kan være at Nabal i likhet med Saul hatet David. Ingen av dem så på David slik Jehova gjorde. Gud elsket David og så ikke på ham som en opprørsk slave, men som Israels framtidige konge. – 1. Samuelsbok 25:10, 11, 14.

Da Davids menn fortalte ham det som hadde skjedd, mistet David besinnelsen. «Spenn sverdet om dere, alle sammen!» befalte han. David væpnet seg og ledet 400 av sine menn til angrep. Han sverget på at han skulle utrydde hver eneste mann i Nabals husstand. (1. Samuelsbok 25:12, 13, 21, 22) Davids sinne var forståelig, men det var ikke riktig av ham å la det komme til uttrykk på den måten. Bibelen sier: «Manns vrede utvirker ikke Guds rettferdighet.» (Jakob 1:20) Hvordan kunne så Abigajil redde sin husstand?

«Velsignet være din fornuft»

Vi har allerede sett at Abigajil tok det første skrittet for å rette på denne grove uretten. I motsetning til sin mann, Nabal, viste hun at hun var villig til å lytte. Den unge tjeneren sa om Nabal: «Han er en så udugelig mann at en ikke kan tale til ham.»c (1. Samuelsbok 25:17) Det at Nabal følte seg så betydningsfull, førte tragisk nok til at han ikke var villig til å lytte. En slik arroganse er altfor vanlig også i dag. Men den unge mannen visste at Abigajil var annerledes, og det var utvilsomt derfor han kom til henne med dette problemet.

Abigajil tenkte og handlet raskt. «Straks skyndte Abigajil seg,» står det. Fire ganger i denne ene beretningen finner vi det samme verbet, «å skynde seg», brukt om denne kvinnen. Hun gjorde klar en sjenerøs gave til David og hans menn. Den bestod av brød, vin, sauer, ristet korn og rosinkaker og fikenkaker. Det er tydelig at Abigajil visste hva hun hadde, og at det var hun som styrte husholdningen, slik som den dyktige hustruen, som senere ble beskrevet i Ordspråkene, gjorde. (Ordspråkene 31:10–31) Hun sendte forsyningene i forveien med noen av tjenerne sine og kom så alene etter. «Men til sin mann Nabal fortalte hun ingenting,» sier beretningen. – 1. Samuelsbok 25:18, 19.

Betyr dette at Abigajil gjorde opprør mot sin manns rettmessige lederskap? Slett ikke. Nabal hadde handlet ondt mot en salvet tjener for Jehova, en handling som sannsynligvis ville føre til at mange uskyldige medlemmer av Nabals husstand kom til å bli drept. Kunne Abigajil ha blitt medskyldig med sin mann hvis hun ikke hadde gått til handling? Uansett hvordan det forholdt seg, måtte hun underordne seg Gud framfor å underordne seg sin mann.

Det gikk ikke lang tid før Abigajil møtte David og hans menn. Igjen skyndte hun seg, denne gangen for å stige ned av eselet og bøye seg for David. (1. Samuelsbok 25:20, 23) Så utøste hun sitt hjerte for ham og bønnfalt ham inntrengende om å vise barmhjertighet på vegne av sin mann og sin husstand. Hva var det som gjorde at det hun sa, var så virkningsfullt?

Hun påtok seg ansvaret for problemet og bad David om å tilgi henne personlig. Hun var realistisk og erkjente at hennes mann var like tåpelig som navnet hans tydet på, og hun antydet muligens at det ville være under Davids verdighet å straffe en slik mann. Hun gav uttrykk for sin tillit til at David var Jehovas representant, idet hun sa at hun forstod at han utkjempet «Jehovas kriger». Hun kjente tydeligvis også til det løftet Jehova hadde kommet med i forbindelse med David og kongedømmet, for hun sa: «Jehova . . . [kommer] med sikkerhet . . . til å bemyndige deg til å være leder for Israel.» Videre oppfordret hun David til ikke å gjøre noe som kunne føre blodskyld over ham, eller som senere kunne bli «en årsak til vakling» – og siktet da tydeligvis til en dårlig samvittighet. (1. Samuelsbok 25:24–31) Det var virkelig vennlige, gripende ord!

Hvordan reagerte så David? Han tok imot det Abigajil hadde kommet med, og sa: «Velsignet være Jehova, Israels Gud, som på denne dag har sendt deg for å møte meg! Og velsignet være din fornuft, og velsignet være du som på denne dag har hindret meg i å pådra meg blodskyld.» David roste henne for at hun modig hadde skyndt seg for å møte ham, og han innrømmet at hun hadde hindret ham i å pådra seg blodskyld. «Dra opp til ditt hus i fred,» sa han, og la ydmykt til: «Jeg har lyttet til din røst.» – 1. Samuelsbok 25:32–35.

«Her er din slavekvinne»

Etter at de skiltes, kunne ikke Abigajil unngå å tenke på dette møtet, og hun kunne heller ikke ha unngått å legge merke til kontrasten mellom den trofaste, vennlige David og den tyrannen hun var gift med. Men hun dvelte ikke ved slike tanker. Det står videre: «Senere kom Abigajil hjem til Nabal.» Ja, hun drog tilbake til sin mann, mer besluttsom enn noen gang på å utføre sin oppgave som hans hustru så godt hun kunne. Hun måtte fortelle ham om den gaven hun hadde gitt David og hans menn. Han hadde rett til å få vite det. Hun måtte også fortelle ham om den faren som var blitt avverget, før han fikk høre om det fra andre, noe som ville ha vært enda mer vanærende for ham. Men hun kunne ikke fortelle ham det nå. Han festet som en konge og var så drukken som han kunne bli. – 1. Samuelsbok 25:36.

Abigajil viste igjen både mot og forstand og ventet til neste morgen, da han ikke ville være påvirket av vin. Da ville han være edru nok til å oppfatte det hun sa, men samtidig ville temperamentet hans være enda farligere. Hun fortalte ham likevel hele historien. Hun regnet utvilsomt med at han kom til å eksplodere av raseri, og kanskje også bli voldelig. Isteden satt han bare der, helt urørlig. – 1. Samuelsbok 25:37.

Hva var det som var i veien med ham? «Hans hjerte døde inni ham, og selv ble han som en stein.» Kanskje han fikk en form for slag. Han døde i hvert fall ti dager senere – og ikke bare av medisinske årsaker. «Jehova [slo] Nabal, slik at han døde.» (1. Samuelsbok 25:38) Med denne rettferdige dommen var Abigajils lange mareritt av et ekteskap over. Selv om Jehova ikke griper inn på en slik måte i dag, er denne beretningen en passende påminnelse om at ikke et eneste tilfelle av mishandling eller vold i hjemmet unngår hans oppmerksomhet. Når tiden er inne, vil han med sikkerhet sørge for at rettferdigheten blir håndhevet.

I tillegg til at Abigajil ble befridd fra et dårlig ekteskap, hadde hun mer godt i vente. Da David hørte at Nabal var død, sendte han budbærere for å fri til henne. Hun svarte: «Her er din slavekvinne, som en tjenestekvinne som skal vaske føttene til min herres tjenere.» Det er tydelig at utsiktene til å bli Davids hustru ikke forandret henne – hun tilbød seg til og med å være en tjener for tjenerne hans! Så leser vi igjen at hun skynder seg, denne gangen for å gjøre seg klar til å dra til David. – 1. Samuelsbok 25:39–42.

Dette betydde ikke at hun nå fikk et problemfritt liv. Abigajils liv med David ville ikke alltid være lett. David var allerede gift med Akinoam, og polygami medførte helt sikkert spesielle utfordringer for trofaste kvinner på den tiden.d Og David var ikke konge ennå – det ville være hindringer og vanskeligheter som måtte overvinnes før han kunne begynne å tjene Jehova på den måten. Abigajil hjalp og støttet David gjennom livet, og hun fødte ham også etter hvert en sønn, og samtidig opplevde hun at hun hadde en ektemann som satte pris på henne og beskyttet henne. En gang måtte han til og med redde henne fra noen som hadde bortført henne! (1. Samuelsbok 30:1–19) David etterlignet på den måten Jehova Gud, som elsker og setter pris på slike forstandige, modige og trofaste kvinner.

[Fotnoter]

[Bilde på side 19]

I motsetning til sin mann var Abigajil flink til å lytte

[Bilde på side 20]

Abigajil viste at hun var ydmyk, modig og forstandig da hun snakket til David