ABNER

(Ạbner) [far er en lampe].

Sønn av Ner, av Benjamins stamme. Uttrykket «en onkel av Saul» i 1. Samuelsbok 14: 50, 51 kan i den hebraiske tekst vise til både Abner og Ner, Abners far. Josefus omtaler Abner som Sauls fetter og fedrene deres, Ner og Kisj, som brødre. (Jewish Antiquities, VI, 129, 130 [vi, 6]) Den inspirerte beretning i 1. Krønikebok 8: 33 og 9: 39 peker imidlertid sterkt i retning av at Kisj var sønn av Ner og således bror til Abner. Abner ville dermed være en onkel av Saul. – Se også oversikten under ABIEL nr. 1.

Abner tjente som Sauls hærfører, og hans tropper utgjorde til tider en tallrik skare, over 200 000 mann. (1Sa 15: 4) Ved spesielle anledninger satt han til bords ved siden av kongen. (1Sa 20: 25) Selv om Abner utvilsomt var en sterk og tapper mann, ble han irettesatt av David mens David var flyktning i Sif-ødemarken, fordi han ikke hadde holdt tilstrekkelig vakt over Saul, hans herre og «Jehovas salvede». – 1Sa 26: 14–16.

Etter at Saul var død i den kampen som endte med at filisterne påførte Israel et knusende nederlag, trakk Abner seg tilbake til den andre siden av Jordan, til Mahanajim i Gilead, og han tok Sauls sønn Isjbosjet med seg. Selv om David var blitt utropt til konge i Hebron av Juda stamme, innsatte Abner Isjbosjet som motkonge i Mahanajim. Det var tydeligvis Abner som var den sterke mann bak tronen, og med tiden fikk han alle stammene unntatt Juda til å støtte Isjbosjet. – 2Sa 2: 8–10.

Til slutt møttes de to kongenes hærer til en styrkeprøve ved Gibeon-dammen i Benjamins område, omkring en tredjedel av veien fra Hebron til Mahanajim. Etter at de to hærene hadde tatt mål av hverandre, foreslo Abner en kamplek mellom tolv unge krigere fra hver leir. Lagene var så jevnbyrdige at alle deltakerne ble drept, noe som førte til at begge hærene satte alle sine styrker inn i kampen. Abners styrker mistet 18 mann for hver soldat som Joab, Davids hærfører, mistet, og trakk seg tilbake mot ødemarken. – 2Sa 2: 12–17, 30, 31.

Abner ble forfulgt av Joabs bror Asael, som var rask på foten, og han oppfordret ham flere ganger til å velge seg et annet mål og unngå en konfrontasjon med ham som kunne få et dødelig utfall. Da Asael ikke ville følge oppfordringen, rettet Abner til slutt et kraftig støt bakover, så han drepte Asael, idet han stakk bakenden av spydet sitt gjennom magen på Asael. (2Sa 2: 18–23) På Abners anmodning innstilte Joab forfølgelsen ved solnedgang, og de to hærene begynte å marsjere tilbake til sine respektive hovedsteder. Noe som viser hvor utholdende de var, er at Abners styrker gikk en strekning på 80 km eller mer – ned til Jordan-bekkenet, over elven og deretter opp gjennom Jordandalen til åsene i Gilead, hvor de fortsatte helt til Mahanajim. Etter at Joabs menn hadde begravet Asael i Betlehem (kanskje dagen etter), gikk de hele natten gjennom fjellområdet til Hebron, en strekning på over 22 km. – 2Sa 2: 29–32.

Abner støttet Isjbosjets styre, som ble stadig svakere, men styrket også sin egen stilling, kanskje med tanke på å oppnå kongeverdigheten, siden han tross alt var Sauls onkel. Da Isjbosjet kritiserte Abner for å ha hatt omgang med en av Sauls medhustruer (noe som var tillatt bare for den avdøde kongens arving), erklærte Abner i vrede at han fra nå av støttet David. (2Sa 3: 6–11) Han tilbød sine tjenester til David og pekte på sin egen stilling som den faktiske hersker over hele Israel med unntak av Juda. Abner etterkom Davids krav om å få sin hustru Mikal tilbake og henvendte seg personlig til overhodene for de elleve stammene som hadde skilt lag med Juda, for å vinne deres støtte for Jehovas salvede konge, David. (2Sa 3: 12–19) Deretter ble han hjertelig mottatt av David i regjeringsbyen Hebron, og samme dag drog han ut for å overtale alle stammene til å slutte en pakt med David. Men Joab, som hadde vært av gårde på et streiftog, vendte nå tilbake, og etter å ha beskyldt Abner for å være spion kalte han ham på eget initiativ tilbake og brakte ham i en situasjon hvor han kunne drepe ham. – 2Sa 3: 20–27.

Med Abners død brast ethvert håp om støtte til Isjbosjet, og før det hadde gått lang tid, ble Isjbosjet myrdet av forrædere. Dermed ble herredømmet til Sauls hus brakt fullstendig til opphør. – 2Sa 4: 1–3, 5–12.

Mange år senere, da det nærmet seg den tiden da David selv skulle dø, tenkte han på hvordan Abner (og Amasa) hadde dødd, og påla Salomo å fjerne den blodskyld som Joab hadde ført over Davids hus. (1Kg 2: 1, 5, 6) Kort tid senere ble Abners morder, Joab, henrettet på Salomos befaling. – 1Kg 2: 31–34.

Bibelen nevner bare én sønn av Abner, nemlig Ja’asiel, som var leder for Benjamins stamme i Davids regjeringstid. (1Kr 27: 21) I 1. Krønikebok 26: 28 blir det for øvrig nevnt at Abner gav gaver til tabernaklet av det byttet han hadde vunnet som hærfører.