Pakter som gjelder Guds evige hensikt

«[Jehova] . . . minnes til evig tid sin pakt, det ord han gav til tusen slekter.» — SALME 105: 7, 8.

1, 2. Hvordan kan vi si at de fleste av oss har hatt befatning med en pakt?

DET finnes en spesiell pakt som sannsynligvis har angått deg, som kanskje gjør det nå, og som kan komme til å gjøre det i framtiden. ’Hva slags pakt er det?’ tenker du kanskje. Vi sikter til ekteskapet, for de fleste av oss er født i et ekteskap og mange av oss er også selv gift. Og de som ennå ikke er gift, håper kanskje å oppnå et lykkelig ekteskaps velsignelser i framtiden.

² For mange hundre år siden skrev den hebraiske profeten Malaki om «din ungdoms hustru», «din ektefelle som du er bundet til ved pakt». (Malaki 2: 14—16) Han kunne omtale ekteskapet som en pakt fordi en pakt er en kontrakt eller en høytidelig, bindende avtale, en overenskomst mellom de berørte parter om å gjøre noe i fellesskap. Den ekteskapelige kontrakt er en bilateral pakt som består i at to parter inngår en overenskomst om å bli mann og kone og påta seg visse forpliktelser overfor hverandre, og i den forbindelse venter de seg varige fordeler.

3. Hvorfor kan andre pakter få mer å si for oss enn ekteskapet?

³ Det kan fortone seg som om ekteskapet er den pakt som har størst personlig innvirkning på oss, men Bibelen omtaler også pakter som har langt mer vidtrekkende betydning. I et leksikon blir de bibelske pakter sammenlignet med ikke-bibelske religioners pakter, og i den forbindelse heter det at bare i Bibelen «blir denne ordning av forholdet mellom Gud og hans folk til et omfattende system med endelige universelle konsekvenser». Ja, disse paktene dreier seg om vår kjærlige Skapers evige hensikt. Som du vil få se, er disse paktene forbundet med muligheter til å oppnå rike velsignelser. Med god grunn kan du spørre hvordan dette vil skje.

4. Hvilken pakt var den første som kastet lys over Guds evige hensikt?

⁴ Du er vel kjent med de sørgelige resultatene av at Adam og Eva forkastet Guds myndighet. Vi har arvet ufullkommenhet fra dem, og dette er den grunnleggende årsaken til de sykdommer som har plaget oss, og som fører til døden. (1. Mosebok 3: 1—6, 14—19) Men vi kan være takknemlige for at deres synd ikke kunne forpurre den Guds hensikt som går ut på at han vil fylle jorden med sanne tilbedere som kan glede seg over varig sunnhet og lykke. I denne forbindelse har Jehova opprettet den pakten som er beskrevet i 1. Mosebok 3: 15: «Jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen, mellom ditt avkom og hennes ætt. Den skal knuse ditt hode, men du skal hogge den i hælen.» Fordi denne uttalelsen er så kortfattet, og fordi den inneholder symbolsk tale, var det mange spørsmål den ikke umiddelbart gav svar på. Hvordan skulle Jehova oppfylle dette paktsløftet?

5, 6. a) Hva gjorde Gud bruk av som ledd i gjennomføringen av sin hensikt? b) Hvorfor bør vi være interessert i Guds pakter?

⁵ Gud traff videre beslutning om å opprette en spesiell rekke guddommelige pakter — sju i alt, medregnet den ovennevnte pakten i Eden. Alle som håper å oppnå evige velsignelser, bør forstå disse paktene. Vi bør i den forbindelse også vite når og hvordan de ble opprettet, hvem de angikk, og hva deres formål og vilkår gikk ut på, og vi bør ha kunnskap om paktenes forhold til hverandre og deres tilknytning til den Guds hensikt som går ut på at han vil velsigne lydige mennesker med evig liv. Det passer godt å gjennomgå disse paktene nå, for den 22. mars 1989 vil kristne menigheter samles til en minnehøytid, Herrens aftensmåltid, som har direkte tilknytning til disse paktene.

⁶ Noen mennesker kan naturligvis synes at dette med pakter lyder tørt og juridisk og lite interessant menneskelig sett. Men legg merke til hva et teologisk oppslagsverk sier: «Ordene for ’pakt’ i Midtøsten i fortiden og i den greske og romerske verden . . . fordeler seg på to semantiske områder: ed og forpliktelse på den ene siden, kjærlighet og vennskap på den andre siden.» Vi kan se begge disse aspektene — ed og vennskap — som hjørnesteiner i Jehovas pakter. — Theological Dictionary of the Old Testament.

Abrahamspakten — et grunnlag for evige velsignelser

7, 8. Hva slags pakt sluttet Jehova med Abraham? (1. Krønikebok 16: 15, 16)

⁷ Patriarken Abraham, «far til alle uomskårne som har troen», var «Guds venn». (Romerne 4: 11; Jakob 2: 21—23) Gud sverget en ed til Abraham og opprettet derved en pakt som utgjør et grunnlag for at vi kan oppnå evige velsignelser. — Hebreerne 6: 13—18.

⁸ Mens Abraham var i Ur, bød Jehova ham å flytte til et annet land, som skulle vise seg å være Kanaan. Ved den anledning gav Jehova dette løfte til Abraham: «Jeg vil gjøre deg til et stort folk; jeg vil velsigne deg og gjøre ditt navn stort. . . . I deg skal alle slekter på jorden velsignes.»a (1. Mosebok 12: 1—3) Senere tilføyde Gud etter hvert flere detaljer til det vi med rette omtaler som Abrahamspakten: Abrahams ætt eller arving skulle arve det lovte land; hans ætt skulle bli en talløs skare; konger skulle utgå fra Abraham og Sara. — 1. Mosebok 13: 14—17; 15: 4—6; 17: 1—8, 16; Salme 105: 8—10.

9. Hvordan vet vi at Abrahamspakten angår oss?

⁹ Gud omtalte denne pakten som «en pakt mellom meg og deg [Abraham]». (1. Mosebok 17: 2) Men vi bør også føle at den angår vårt liv, for Gud utdypet senere paktens innhold ved å si: «Jeg [vil] velsigne deg rikt og gjøre din ætt så tallrik som stjernene på himmelen og som sanden på havets strand. Dine etterkommere skal ta byene fra sine fiender, og i din ætt skal alle folk på jorden bli velsignet.» (1. Mosebok 22: 17, 18) Vi hører med til disse folk. Vi har muligheter til å bli velsignet.

10. Hva kan vi lære av Abrahamspakten?

¹⁰ La oss se litt nærmere på hva vi kan lære av Abrahamspakten. I likhet med den pakten som ble opprettet i Eden, viser den hen til en kommende «ætt» og antyder derved at ætten skulle ha en menneskelig avstamning. (1. Mosebok 3: 15) Den måtte tilhøre en slektslinje som gikk gjennom Sem og fram til Abraham og videre gjennom hans sønn Isak. Det skulle framstå konger i denne slektslinjen, og den skulle på en eller annen måte muliggjøre en velsignelse for mennesker i alle land, ikke bare for en enkelt familie. Hvordan ble denne pakten oppfylt?

11. Hvordan fikk Abrahamspakten en bokstavelig oppfyllelse?

¹¹ Abrahams etterkommere gjennom Jakob, eller Israel, økte i antall og ble til et stort folk. Dette folket, Abrahams bokstavelige ætt uten tall, var hengitt til den rene tilbedelse av Abrahams, Isaks og Jakobs Gud. (1. Mosebok 28: 13; 2. Mosebok 3: 6, 15; 6: 3; Apostlenes gjerninger 3: 13) Det hendte ofte at israelittene avvek fra den rene tilbedelse, men Jehova «var nådig og barmhjertig mot dem . . . på grunn av den pakten han hadde sluttet med Abraham, Isak og Jakob. Han ville ikke ødelegge dem». (2. Kongebok 13: 23; 2. Mosebok 2: 24; 3. Mosebok 26: 42—45) Til og med etter at Gud hadde godtatt den kristne menighet som sitt folk, fortsatte han en tid å ta spesielt hensyn til israelittene, et folk som i bokstavelig forstand var Abrahams ætt. — Daniel 9: 27.

Abrahams åndelige ætt

12, 13. Hvordan ble det vist at Jesus var den som i første rekke utgjorde ætten i den åndelige oppfyllelsen av Abrahamspakten?

¹² Abrahamspakten fikk også en annen oppfyllelse, en åndelig oppfyllelse. Denne større oppfyllelsen kunne ikke umiddelbart forstås før Jesu tid, men vi kan glede oss over at det er mulig å ha en klar forståelse av den i vår tid. Vi har den forklaringen av dens oppfyllelse som blir gitt i Guds Ord. Paulus skriver: «Gud gav løftene til Abraham og hans ætt. Det står ikke flertall, ’til hans ætter’, men entall, ’til din ætt’; det er Kristus.» — Galaterne 3: 16.

¹³ Ja, ætten skulle komme gjennom en bestemt slektslinje eller familie, slik Jesus gjorde. Han ble født som kjødelig jøde og var i bokstavelig forstand en etterkommer av Abraham. (Matteus 1: 1—16; Lukas 3: 23—34) Dessuten tilhørte han familien til den større Abraham i himmelen. Husk at patriarken Abraham hadde så sterk tro at han ville ha vært villig til å ofre sin sønn Isak hvis Gud hadde ønsket det. (1. Mosebok 22: 1—18; Hebreerne 11: 17—19) Jehova sendte likeledes sin enbårne Sønn til jorden for å la ham bli et gjenløsningsoffer for troende mennesker. (Romerne 5: 8; 8: 32) Det er derfor lett å forstå hvorfor Paulus kunne si at Jesus Kristus er den som i første rekke utgjør Abrahams ætt ifølge denne pakten.

14. Hvem utgjør den sekundære del av Abrahams ætt, og hva må i den forbindelse undersøkes nærmere?

¹⁴ Paulus forklarte videre at Gud skulle ’gjøre Abrahams ætt tallrik’ i forbindelse med den åndelige oppfyllelsen. Han skrev: «Hører dere Kristus til, er dere Abrahams ætt og arvinger ifølge løftet.» (1. Mosebok 22: 17; Galaterne 3: 29) Disse arvingene er de 144 000 åndssalvede kristne, som utgjør en sekundær del av Abrahams ætt. De står ikke i noe motsetningsforhold til ham som utgjør den primære del av ætten, men de «hører Kristus til». (1. Korinter 1: 2; 15: 23) Vi vet at mange av dem ikke kan føre sin slektslinje tilbake til Abraham, for de kommer fra ikke-jødiske nasjoner. Et sentralt problem i forbindelse med den åndelige oppfyllelsen er imidlertid at de ikke ved sin herkomst tilhører familien til den større Abraham, Jehova Gud, ettersom de utgår fra synderen Adams ufullkomne familie. Vi må derfor undersøke senere pakter for å finne ut hvordan de kan få adgang til å bli regnet med til «Abrahams ætt».

Lovpakten var et midlertidig tillegg

15—17. a) Hvorfor ble lovpakten føyd til Abrahamspakten? b) Hvordan ble disse formålene med loven oppfylt?

¹⁵ Da Gud hadde opprettet Abrahamspakten som et viktig ledd i gjennomføringen av sin hensikt, var spørsmålet hvordan Ættens slektslinje skulle bli beskyttet mot forderv og utslettelse inntil tiden var inne til at Ætten skulle framstå. Og når Ætten kom, hvordan skulle da sanne tilbedere kunne identifisere Ætten? Paulus besvarer disse spørsmålene ved å peke på den visdom Gud la for dagen da han opprettet lovpakten som et midlertidig tillegg til de andre paktene. Apostelen skriver:

¹⁶ «Hvorfor ble så loven gitt? Den ble gitt som et tillegg for å gjøre klart hva lovbrudd er, inntil den ætt kom som løftet gjaldt. Loven ble gitt ved engler, gjennom en mellommann. Slik var loven en vokter for oss helt fram til Kristus, for at vi kunne erklæres rettferdige ved troen.» — Galaterne 3: 19, 24.

¹⁷ Ved fjellet Sinai opprettet Jehova en helt enestående nasjonal pakt mellom seg og Israel — lovpakten — med Moses som mellommann.b (Galaterne 4: 24, 25) Folket sa seg villig til å være med i denne pakten, og den ble gjort gyldig med blod av okser og geiter. (2. Mosebok 24: 3—8; Hebreerne 9: 19, 20) Den sikret Israel teokratiske lover og retningslinjer for et rettferdig styresett. Pakten forbød blandede ekteskap med hedninger og deltagelse i umoralske og falske religiøse skikker. Den utgjorde derved en beskyttelse for israelittene og virket til å bevare ættens slektslinje ubesudlet. (2. Mosebok 20: 4—6; 34: 12—16) Men fordi ingen ufullkommen israelitt kunne holde loven helt og fullt, gjorde den klart hva som er synd. (Galaterne 3: 19) Den påviste også behovet for en fullkommen, permanent prest og for et offer som ikke måtte bringes på nytt hvert år. Loven var som en vokter som ledet et barn til den lærer det var behov for, nemlig Messias eller Kristus. (Hebreerne 7: 26—28; 9: 9, 16—22; 10: 1—4, 11) Når lovpakten hadde tjent sin hensikt, ville den opphøre. — Galaterne 3: 24, 25; Romerne 7: 6; se «Spørsmål fra leserne», side 31.

18. Hvilken ytterligere mulighet var knyttet til lovpakten, men hvorfor var dette vanskelig å forstå?

¹⁸ Da Gud opprettet denne midlertidige pakten, nevnte han også dette storslagne formål: «Dersom dere nå vil lytte til mine ord og holde min pakt, så skal dere være min eiendom framfor alle andre folk . . . Dere skal være et kongerike av prester og et hellig folk for meg.» (2. Mosebok 19: 5, 6) For en storartet mulighet! Et folk som bestod av konger og prester — hvordan kunne det komme i stand? Det ble jo senere spesielt nevnt i loven at den kongelige stammen (Juda) og den prestelige stammen (Levi) skulle ha hvert sitt ansvarsområde. (1. Mosebok 49: 10; 2. Mosebok 28: 43; 4. Mosebok 3: 5—13) Ikke noe menneske kunne være både borgerlig hersker og prest. Men Guds ord i 2. Mosebok 19: 5, 6 gav likevel grunn til å tro at det på en eller annen måte som enda ikke var åpenbart, skulle være mulig å danne «et kongerike av prester og et hellig folk» av mennesker som tilhørte lovpakten.

Davidspakten om et kongedømme

19. Hvilke opplysninger om kongeverdighet ble gitt i paktene?

¹⁹ I tidens løp opprettet Jehova enda en pakt som brakte ytterligere klarhet i hvordan han skulle gjennomføre sin hensikt til evig velsignelse for oss. Vi har sett at Abrahamspakten pekte fram mot at noen av Abrahams kjødelige ætlinger skulle oppnå kongeverdighet. (1. Mosebok 17: 6) Lovpakten bar også bud om at det skulle framstå konger blant Guds folk, for Moses sa til Israel: «Når du kommer inn i det landet [Jehova] din Gud gir deg, inntar det og bosetter deg der, og du så sier: ’Jeg vil ha en konge over meg likesom alle folkene rundt omkring meg,’ da skal du sette den mann som [Jehova] din Gud velger ut, til konge over deg. . . . Du må ikke ta en utlending.» (5. Mosebok 17: 14, 15) Hvordan skulle Gud la et slikt kongedømme bli opprettet, og hva ville det få å si for Abrahamspakten?

20. Hvordan kom David og hans ættelinje i fokus?

²⁰ Israels første konge var Saul av Benjamins stamme, men han ble etterfulgt av den modige og lojale David av Juda stamme. (1. Samuelsbok 8: 5; 9: 1, 2; 10: 1; 16: 1, 13) Etter at David hadde hersket en tid, sluttet Jehova en pakt med David. Først sa han: «Jeg [vil] la din sønn og ætling stå fram som din etterfølger, og jeg vil stadfeste hans kongedømme. Han skal bygge et hus for mitt navn, og jeg vil trygge hans kongetrone til evig tid.» (2. Samuelsbok 7: 12, 13) I samsvar med dette ble Davids sønn Salomo den neste kongen, og han ble benyttet til å bygge et hus eller tempel for Gud i Jerusalem. Men dette var ikke det hele.

21. Hva ble opprettet på grunnlag av Davidspakten?

²¹ Jehova inngikk videre denne pakten med David: «Ditt hus og ditt kongedømme skal alltid stå fast for mitt åsyn, og din trone skal stå støtt til evig tid.» (2. Samuelsbok 7: 16) Det er derfor tydelig at Gud derved opprettet et kongelig dynasti for Israel gjennom Davids familie. Det skulle ikke bare komme en stadig rekke konger som stammet fra David. En som tilhørte Davids slektslinje, skulle til slutt komme til å herske «til evig tid», og hans trone skulle være «som solen for [Guds] åsyn». — Salme 89: 21, 30, 35—37, EN; Jesaja 55: 3, 4.

22. Hvilken betydning hadde Davidspakten for Ættens slektslinje?

²² Det er altså tydelig at Davidspakten ytterligere definerte Ættens slektslinje. Også jødene i det første århundre var klar over at Messias måtte være en etterkommer av David. (Johannes 7: 41, 42) Jesus Kristus, han som i første rekke utgjør Abrahamspaktens ætt, hadde de nødvendige kvalifikasjoner til å være den blivende arving til Davids trone og rike, som en engel bevitnet. (Lukas 1: 31—33) Jesus fikk derved retten til å herske over det lovte land, det jordiske område som David hadde hersket over. Dette bør styrke vår tillit til Jesus. Han hersker ikke på grunnlag av et illegalt maktran, men på grunnlag av en fastlagt lovformelig ordning, en guddommelig pakt.

23. Hvilke spørsmål skal vi se nærmere på?

²³ Vi har nå gjennomgått fire av de guddommelige pakter som dreier seg om hvordan Gud har gått fram for å gjennomføre sin hensikt i forbindelse med å bringe menneskeheten evige velsignelser. Du forstår antagelig at bildet ennå ikke er fullstendig. Det gjenstår flere spørsmål: Menneskene var fortsatt ufullkomne — hvilken prest eller hvilket offer kunne for bestandig forandre på dette? Hvordan kunne mennesker få adgang til å bli en del av Abrahams ætt? Er det grunn til å tro at retten til å herske vil bli utvidet til å gjelde mer enn et jordisk område? Hvordan kunne Abrahams ætt, både dens primære og dens sekundære del, formidle en velsignelse til «alle folk på jorden», oss innbefattet? La oss se nærmere på det.

[Fotnoter]

Hva svarer du?

◻ Hvordan utgjør Abrahamspakten et grunnlag for at vi kan oppnå evige velsignelser?

◻ Hvem var Abrahams kjødelige ætt? Hvem var Abrahams ætt i åndelig forstand?

◻ Hvorfor ble lovpakten føyd til Abrahamspakten?

◻ Hvilket formål tjente Davidspakten i forbindelse med Guds hensikt?

[Illustrasjon på side 13]

(Se den trykte publikasjonen)

Pakten i Eden — 1. Mosebok 3: 15

Abrahamspakten

Den primære del av ætten

Den sekundære del av ætten

Evige velsignelser

[Illustrasjon på side 14]

(Se den trykte publikasjonen)

Pakten i Eden — 1. Mosebok 3: 15

Abrahamspakten

Lovpakten

Davidspakten om et kongedømme

Den primære del av ætten

Den sekundære del ætten

Evige velsignelser

[Bilde på side 10]

Som et ledd i gjennomføringen av sin hensikt til gagn for menneskene opprettet Gud en pakt med den trofaste Abraham