DET som for den unge bonden Elisja begynte som en vanlig dag med pløying, viste seg å bli den mest betydningsfulle dagen i hans liv. Mens han arbeidet på åkeren, fikk han uventet besøk av Elia, Israels fremste profet. «Hva er det han vil meg?» kan Elisja ha tenkt. Han trengte ikke å vente lenge på svar. Elia kastet embetsdrakten sin over Elisja og viste derved at Elisja en dag ville bli hans etterfølger. Elisja tok ikke lett på dette kallet. Han forlot åkeren med én gang for å bli Elias ledsager. — 1. Kongebok 19: 19—21.

Da Elisja fikk muligheten til å utføre en spesiell tjeneste sammen med Elia, forlot han straks åkeren sin for å kunne støtte Israels fremste profet. Noen av oppgavene hans var tydeligvis trivielle, for han ble kjent som «han som helte vann over Elias hender».c (2. Kongebok 3: 11) Ikke desto mindre betraktet han arbeidet sitt som et privilegium, og han forble lojalt ved Elias side.

Mange av Guds tjenere i dag viser en lignende selvoppofrende ånd. Noen har forlatt sine «åkrer», sitt levebrød, for å forkynne det gode budskap langt unna sitt hjemsted eller for å tjene som medlemmer av Betel-familien. Andre har reist til fremmede land for å arbeide på et av Selskapets byggeprosjekter. Mange har tatt imot det som kan bli kalt trivielle oppgaver. Men ingen som er slaver for Jehova, utfører en ubetydelig tjeneste. Jehova setter pris på alle som villig tjener ham, og han vil velsigne deres selvoppofrende ånd. — Markus 10: 29, 30.