Følger du dydens vei?

«Enhver dyd og det som er rosverdig — fortsett å tenke på disse ting.» — FILIPPERNE 4: 8.

 1. Hvorfor har ikke verdens moralske forderv fått undergrave tilbedelsen av Jehova?

MORALSK forderv gjennomsyrer den verden vi lever i. (Efeserne 2: 1—3) Men Jehova Gud vil ikke tillate at den rene tilbedelsen av ham blir fordervet. Kristne publikasjoner, møter og stevner gir oss betimelige advarsler mot å følge en urettferdig handlemåte. Vi får god bibelsk hjelp til å ’holde fast ved det gode’, det som er godt i Guds øyne. (Romerne 12: 9) Som organisasjon betraktet bestreber derfor Jehovas vitner seg på å være rene og følge dydens vei. Men hvordan er det med oss som enkeltpersoner? Ja, bestreber du deg på å framelske dyd?

 2. Hva er dyd, og hvorfor må vi anstrenge oss for å fortsette å vise dyd?

² Dyd er moralsk fortreffelighet, godhet, rett handlemåte og rett tenkemåte. Den er ikke en passiv egenskap, men en aktiv og positiv egenskap. Dyd innebærer mer enn å unngå å synde. Å vise dyd innebærer å jage etter det som er godt. (1. Timoteus 6: 11) Apostelen Peter formante sine medkristne til å føye dyd til sin tro, og han sa også hvordan de kunne gjøre det: «Ved at dere til gjengjeld [for Guds dyrebare løfter] bidrar med enhver oppriktig anstrengelse.» (2. Peter 1: 5) På grunn av vår syndige natur må vi virkelig anstrenge oss for å fortsette å vise dyd. Men gudfryktige mennesker i fortiden har klart det, selv når de har stått overfor veldige hindringer.

En som fulgte dydens vei

 3. Hvilke onde gjerninger gjorde kong Akas seg skyldig i?

³ Bibelen inneholder mange beretninger om mennesker som fulgte dydens vei. Tenk for eksempel på den rettskafne Hiskia. Hans far, kong Akas av Juda, tilbad tydeligvis Molok. «Tjue år gammel var Akas da han begynte å regjere, og i seksten år regjerte han i Jerusalem, og han gjorde ikke det som var rett i Jehova hans Guds øyne, som hans forfader David hadde gjort. Og han vandret på Israels kongers vei, og han lot til og med sin egen sønn gå gjennom ilden, i samsvar med vederstyggelighetene til de nasjonene som Jehova hadde drevet ut for Israels sønners skyld. Og han fortsatte å ofre og frambringe offerrøyk på offerhaugene og på høydene og under hvert frodig tre.» (2. Kongebok 16: 2—4) Noen mener at det å ’la noen gå gjennom ilden’ siktet til et slags renselsesrituale og ikke menneskeofring. Men i en bok om guden Molok av John Day heter det: «Det finnes vitnesbyrd i klassiske og puniske [kartagiske] kilder og i arkeologisk materiale som tyder på at det forekom menneskeofringer . . . i den kanaaneiske verden, og det er derfor ingen grunn til å tvile på hentydningene [til menneskeofringer] i Det gamle testamente.» (Molech—A God of Human Sacrifice in the Old Testament) Dessuten står det uttrykkelig i 2. Krønikebok 28: 3 at Akas «gav seg til å brenne sine sønner i ilden». (Jevnfør 5. Mosebok 12: 31; Salme 106: 37, 38.) For en ondskap!

 4. Hvordan oppførte kong Hiskia seg i et moralsk fordervet miljø?

⁴ Hvordan gikk det med Hiskia i dette fordervede miljøet? Salme 119 er interessant i denne forbindelse, for noen mener at den er skrevet av Hiskia, og at han skrev den mens han fremdeles var prins. (Salme 119: 46, 99, 100) De følgende ordene gir derfor kanskje en antydning om de omstendighetene han levde under: «Til og med fyrster har satt seg; mot meg har de talt med hverandre. Men din tjener tenker på dine forordninger. Min sjel har vært søvnløs av sorg.» (Salme 119: 23, 28) Siden Hiskia var omgitt av mennesker som utøvde falsk religion, kan han ha vært utsatt for spott fra dem som tilhørte den kongelige krets, og det i så høy grad at han hadde vanskelig for å sove. Likevel fulgte han dydens vei, og i tidens løp ble han konge og «fortsatte å gjøre det som var rett i Jehovas øyne . . . Til Jehova, Israels Gud, satte han sin lit». — 2. Kongebok 18: 1—5.

Noen andre som holdt fast ved sin dyd

 5. Hvilke prøvelser ble Daniel og hans tre venner utsatt for?

⁵ Også Daniel og hans tre hebraiske venner, Hananja, Misjael og Asarja, utmerket seg ved sin eksemplariske dyd. De ble med makt ført bort fra sitt hjemland til utlendighet i Babylon. De fire unge guttene fikk babylonske navn — Beltsasar, Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego. De ble tilbudt «kongens fine mat», deriblant fødemidler som var forbudt ifølge Guds lov. Dessuten måtte de gjennomgå en treårig opplæring i «kaldeernes skrift og tungemål». Dette innebar mer enn bare å lære et fremmed språk, for betegnelsen ’kaldeerne’ sikter sannsynligvis her til den lærde klasse. Disse hebraiske ungguttene ble derved utsatt for å bli påvirket av fordervet babylonsk lære. — Daniel 1: 1—7.

 6. Hvordan kan vi si at Daniel fortsatte å følge dydens vei?

⁶ Til tross for det enorme konformitetspresset Daniel og hans tre venner ble utsatt for, valgte de dyd framfor udyd. I Daniel 1: 21 heter det: «Daniel ble der inntil kong Kyros’ første år.» Ja, Daniel ble der som en rettskaffen Jehovas tjener i over 80 år — gjennom en periode da flere mektige konger stod fram og forsvant. Han forble trofast mot Gud til tross for de intriger og komplotter korrupte embetsmenn fikk i stand, og til tross for det seksuelle forderv som gjennomsyret babylonsk religion. Daniel fortsatte å følge dydens vei.

 7. Hva kan vi lære av den handlemåte Daniel og hans tre venner fulgte?

⁷ Vi kan lære mye av den gudfryktige Daniel og hans venner. De fulgte dydens vei og lot seg ikke oppsluke av den babylonske kultur. Selv om de fikk babylonske navn, mistet de aldri sin identitet som Jehovas tjenere. Omkring 70 år senere ble faktisk Daniel tiltalt ved sitt hebraiske navn av Babylons konge. (Daniel 5: 13) Gjennom sitt lange liv nektet David å gå på akkord, i smått som i stort. Da han var ung, «bestemte [han] seg i sitt hjerte for at han ikke skulle besmitte seg med kongens fine mat». (Daniel 1: 8) Det kompromissløse standpunkt Daniel og hans tre venner da inntok, styrket dem utvilsomt til å komme igjennom de prøvene som de senere ble stilt overfor, og som gjaldt liv og død. — Daniel, kapitlene 3 og 6.

Hvordan vi kan følge dydens vei i vår tid

 8. Hvordan kan unge kristne kjempe mot å la seg oppsluke av Satans verden?

⁸ I likhet med Daniel og hans tre venner kjemper også Guds folk i vår tid mot å la seg oppsluke av Satans onde verden. (1. Johannes 5: 19) Hvis du er en ung kristen gutt eller jente, merker du kanskje en sterk påvirkning fra dine jevnaldrende til å etterligne deres ytterliggående smak med hensyn til påkledning og ytre for øvrig og når det gjelder musikk. I stedet for å følge ethvert motelune som dukker opp, bør du være standhaftig og ikke la deg «forme etter denne tingenes ordning». (Romerne 12: 2) Vi bør «avvise ugudelighet og verdslige begjær og . . . leve i samsvar med et sunt sinn og rettferdighet og gudhengivenhet». (Titus 2: 11, 12) Det som er viktig, er ikke å bli godtatt av sine jevnaldrende, men av Jehova. — Ordspråkene 12: 2.

 9. Hva slags press kan kristne bli utsatt for i forretningslivet, og hvordan bør de forholde seg?

⁹ Voksne kristne blir også utsatt for press og må likeledes vise dyd. Kristne forretningsmenn kan bli fristet til å benytte seg av tvilsomme metoder eller se bort fra lovbestemmelser og skatteregler. Men uansett hvordan konkurrenter eller medarbeidere i forretningslivet innretter seg, ønsker vi «å oppføre oss ærlig i alle ting». (Hebreerne 13: 18) Bibelen pålegger oss å være ærlige og redelige overfor arbeidsgivere, ansatte, kunder og verdslige myndigheter. (5. Mosebok 25: 13—16; Matteus 5: 37; Romerne 13: 1; 1. Timoteus 5: 18; Titus 2: 9, 10) La oss bestrebe oss på å ha orden i våre forretningsanliggender. Ved å føre nøyaktige regnskaper og sørge for at avtaler gjøres skriftlig, kan vi ofte hindre misforståelser.

Vær på vakt

10. Hvorfor er det nødvendig å «være på vakt» i forbindelse med valg av musikk?

¹⁰ Salme 119: 9 kaster lys over en annen side ved å fortsette å handle i samsvar med det som er dyd i Guds øyne. Salmisten sang: «Hvordan skal en ung mann gjøre sin sti ren? Ved stadig å være på vakt i samsvar med ditt ord.» Et av Satans mest effektive våpen er musikk, som har kraft i seg til å sette følelser i sving. Noen kristne har dessverre unnlatt å «være på vakt» når det gjelder musikk, og de har følt seg tiltrukket av ekstreme musikkformer, for eksempel rap og heavy metal. Noen innvender kanskje at slik musikk ikke skader dem, eller at de ikke følger med i tekstene. Andre sier at de rett og slett liker kraftige rytmer eller høylytt gitarspill. Men det som er avgjørende for kristne, er ikke hva de liker eller ikke liker. De er først og fremst opptatt av om det er «antagelig for Herren». (Efeserne 5: 10) I det store og hele bidrar heavy metal- og rap-musikk til å fremme slike laster som verdslighet, utukt og til og med satanisme — onder som avgjort ikke hører hjemme blant Guds folk.a (Efeserne 5: 3) Enten vi er unge eller gamle, bør vi alle tenke over dette spørsmålet: Innebærer mitt valg av musikk at jeg følger dydens vei eller veien til moralsk forderv?

11. Hvordan kan en kristen være på vakt med hensyn til fjernsynsprogrammer, videoer og filmer?

¹¹ Mange fjernsynsprogrammer, videoer og filmer stimulerer til moralsk forderv. En fremtredende barnepsykiater sier at ’nytelsessyke, sex, vold, grådighet og selviskhet’ preger de fleste filmer som produseres i dag. Det å være på vakt innebærer derfor også å være selektive med hensyn til hva vi velger å se på. Salmisten bad slik: «Vend mine øyne bort fra å se på det som er verdiløst.» (Salme 119: 37) En ung kristen som heter Josef, fulgte dette prinsippet. Da det begynte å bli vist sex og vold i en bestemt film, forlot han kinoen. Syntes han det var flaut å gå? Josef sier selv: «Nei, ikke i det hele tatt. Jeg tenkte først på Jehova og på at jeg ville glede ham.»

Hvorfor vi bør studere og meditere

12. Hvorfor er det nødvendig å studere og meditere for å kunne følge dydens vei?

¹² Det er ikke nok å unngå det som er ondt. For å kunne følge dydens vei må vi også studere og meditere over det gode som står nedskrevet i Guds Ord, slik at vi kan leve i samsvar med dets rettferdige prinsipper. «Å, hvor jeg elsker din lov!» utbrøt salmisten. «Dagen lang har jeg den i tankene.» (Salme 119: 97) Har du satt av en fast tid hver uke til personlig studium av Bibelen og kristne publikasjoner? Det er nok så at det kan være en utfordring å finne tid til å fordype seg i Guds Ord og meditere over det under bønn. Men det er ofte mulig å kjøpe tid fra andre aktiviteter. (Efeserne 5: 15, 16) Kanskje de tidlige morgentimene kan være en gunstig tid til bønn, studium og meditasjon. — Jevnfør Salme 119: 147.

13, 14. a) Hvorfor er det av uvurderlig betydning å meditere? b) Hvilke skriftsteder kan hjelpe oss til å avsky seksuell umoral hvis vi mediterer over dem?

¹³ Det å meditere er av uvurderlig betydning, for det hjelper oss til å huske det vi lærer. Det kan også hjelpe oss med noe som er enda viktigere, nemlig å følge Guds retningslinjer. Vi kan belyse dette med et eksempel: Det er én ting å vite at Gud forbyr utukt, men noe helt annet å ’avsky det onde og holde fast ved det gode’. (Romerne 12: 9) Vi kan faktisk føle det samme som Jehova føler med hensyn til seksuell umoral, når vi mediterer over slike nøkkelskriftsteder i Bibelen som Kolosserne 3: 5, som kommer med denne inntrengende oppfordringen: «Død da deres lemmer som er på jorden, med hensyn til utukt, urenhet, seksuell lyst, skadelig begjær og griskhet, som er avgudsdyrkelse.» Spør deg selv: Hva slags seksuell lyst må jeg ’døde’? Hva bør jeg unngå fordi det kan vekke et urent begjær? Er det noen forandringer jeg trenger å foreta med hensyn til hvordan jeg opptrer overfor det annet kjønn? — Jevnfør 1. Timoteus 5: 1, 2.

¹⁴ Paulus formaner de kristne til å avholde seg fra utukt og vise selvkontroll så «ingen går så langt at han skader sin bror og krenker hans rettigheter». (1. Tessaloniker 4: 3—7) Spør deg selv: Hvorfor er det skadelig å begå utukt? Hvordan kunne jeg skade meg selv eller noen annen hvis jeg begikk en slik syndig handling? Hvordan ville det berøre meg åndelig, følelsesmessig og fysisk sett? Hvordan er det med enkelte i menigheten som har krenket Guds lov og ikke angret? Hvordan har det gått med dem? Hvis vi gir akt på det Bibelen sier om slik atferd, kan vi styrke vårt hat til det som er ondt i Guds øyne. (2. Mosebok 20: 14; 1. Korinter 5: 11—13; 6: 9, 10; Galaterne 5: 19—21; Åpenbaringen 21: 8) Paulus sier at en som er utuktig, «ringeakter ikke et menneske, men Gud». (1. Tessaloniker 4: 8) Hvilket sant kristent menneske ville vel ringeakte sin himmelske Far?

Hva vår omgang har å si for vår dyd

15. Hva betyr omgang for vår beslutning om å følge dydens vei?

¹⁵ Noe annet som kan hjelpe oss til å fortsette å følge dydens vei, er god omgang. Salmisten sang: «Jeg har fellesskap med alle som virkelig frykter deg [Jehova], og med dem som holder dine befalinger.» (Salme 119: 63) Vi trenger den sunne omgang som er tilrettelagt for oss på kristne møter. (Hebreerne 10: 24, 25) Hvis vi isolerer oss, kan vi bli selvopptatte i våre tanker, og vi kan da lett komme til å bli overmannet av moralsk forderv. (Ordspråkene 18: 1) Et varmt kristent fellesskap kan derimot styrke vår beslutning om å fortsette å følge dydens vei. Vi må selvfølgelig også passe oss for dårlig omgang. Vi kan være hyggelige mot naboer, kolleger og skolekamerater. Men hvis vi virkelig vandrer i visdom, vil vi unngå å bli for nær knyttet til mennesker som ikke legger vekt på kristen dyd. — Jevnfør Kolosserne 4: 5.

16. Hvordan kan det at vi gir akt på 1. Korinter 15: 33, hjelpe oss til å følge dydens vei?

¹⁶ Paulus skrev: «Dårlig omgang ødelegger gode vaner.» Med disse ordene advarte han troende om at de kunne miste sin tro ved å ha omgang med folk som gav seg ut for å være kristne, men som forkastet den bibelske lære om oppstandelsen. Prinsippet bak Paulus’ advarsel gjelder vår omgang både utenfor og innenfor menigheten. (1. Korinter 15: 12, 33) Vi vil naturligvis ikke unngå våre åndelige brødre og søstre fordi de tilfeldigvis ikke er enig med oss i et rent personlig syn vi måtte ha. (Matteus 7: 4, 5; Romerne 14: 1—12) Men det er likevel nødvendig å være forsiktig hvis noen i menigheten har en tvilsom livsførsel eller gir uttrykk for en bitter eller klagende ånd. (2. Timoteus 2: 20—22) Det er forstandig å holde seg nær til dem vi kan ha «en utveksling av oppmuntring» med. (Romerne 1: 11, 12) Dette vil hjelpe oss til å følge dydens vei og til å holde oss på «livets sti». — Salme 16: 11.

Fortsett å følge dydens vei

17. Hvilken ulykke rammet israelittene ifølge 4. Mosebok, kapittel 25, og hva kan vi lære av dette?

¹⁷ Like før israelittene tok det lovte land i eie, valgte tusener av dem å følge en moralsk forkastelig handlemåte, og det førte til ulykke for dem. (4. Mosebok, kapittel 25) I vår tid står Jehovas folk på terskelen til den rettferdige, nye verden. De som fortsetter å motstå denne verdens moralske forderv, vil få det velsignede privilegium å komme inn i den nye verden. Som ufullkomne mennesker kan vi ha urette tilbøyeligheter, men Gud kan hjelpe oss til å følge hans hellige ånds rettferdige ledelse. (Galaterne 5: 16; 1. Tessaloniker 4: 3, 4) La oss derfor gi akt på Josvas formaning til Israel: «Frykt nå Jehova og tjen ham i uklanderlighet og i sannhet.» (Josva 24: 14) En ærbødig frykt for å mishage Jehova vil hjelpe oss til å følge en handlemåte som er preget av dyd.

18. Hva bør alle kristne være fast besluttet på når det gjelder moralsk forderv og dydens vei?

¹⁸ Hvis du av hjertet ønsker å behage Gud, bør du være fast besluttet på å følge Paulus’ formaning: «Alt som er sant, alt som er av alvorlig betydning, alt som er rettferdig, alt som er rent, alt som er verd å elske, alt som tales vel om, enhver dyd og det som er rosverdig — fortsett å tenke på disse ting.» Hva vil resultatet bli av at vi gjør dette? Paulus sa: «De ting dere har lært . . . i forbindelse med meg, dem skal dere praktisere; og fredens Gud skal være med dere.» (Filipperne 4: 8, 9) Ja, med Jehovas hjelp kan vi motstå moralsk forderv og følge dydens vei.

[Fotnote]

Repetisjonsspørsmål

◻ Hva må vi gjøre for å holde oss på dydens vei?

◻ Under hvilke forhold klarte Hiskia, Daniel og de tre hebreerne å holde fast ved sin dyd?

◻ Hvordan kan vi i likhet med Daniel motstå Satans lumske angrep?

◻ Hvorfor må de kristne være på vakt når det gjelder underholdning?

◻ Hva har studium, meditasjon og vår omgang å si for vår beslutning om å følge dydens vei?

[Bilde på side 15]

Den unge Hiskia fulgte dydens vei selv om han var omgitt av tilbedere av Molok

[Bilder på side 17]

De kristne må være på vakt når det gjelder underholdning