GOSAN

(Gọsan).

Et navn som etter alt å dømme blir brukt både om et område og om en elv. I 2. Kongebok 19: 12 og Jesaja 37: 12 synes Gosan å omfatte et område som er større enn en by, ettersom innbyggerne nevnes blant de «nasjonene» som ble beseiret av assyrerne. Mange forskere mener, åpenbart på grunnlag av navnelikheten, at Gosan kan svare til Gausanitis, et område i Mesopotamia som nevnes av Ptolemaios, og som anses for å være identisk med det «Gusana» som er nevnt i assyriske opptegnelser. Oldtidens Gusana forbindes vanligvis med nåtidens Tell Halaf ved elven Khaburs øvre løp, 590 km østnordøst for Galilea-sjøen.

I 2. Kongebok 17: 6 og 18: 11 har noen oversettelser ordlyden «Habor, en elv i Gosan» (NO, EN) eller «Habor, Gosans elv» (AS, RS, GN) i stedet for «Habor ved elven Gosan» (NV, Yg), noe som innebærer at Gosan blir omtalt som et område også i disse skriftstedene. Men dette harmonerer ikke med 1. Krønikebok 5: 26. Her nevnes Habor mellom Halah og Hara, og det er Hara, ikke Habor, som er nevnt like foran Gosan, noe som viser at Habor ikke er synonymt med «Gosan-elven» (NO, EN). De som oppfatter «Gosan» utelukkende som et stedsnavn, må altså se bort fra dette skriftstedet i 1. Krønikebok. Men i og med at den hebraiske teksten gir rom for en konsekvent gjengivelse i de tre skriftstedene, for eksempel «elven Gosan», er det grunn til å tro at det var ved en elv som het Gosan, assyrerkongen lot noen av de israelittene fra nordriket som var blitt ført i fangenskap, få bosette seg. Noen mener at «elven Gosan» kan identifiseres med elven Qezel Owzan i det nordvestlige Iran. Den har sitt utspring i fjellene sørøst for Urmiasjøen (i det området som en gang tilhørte mederne) og munner ut, under navnet Sefid Rud, eller Den hvite elv (som dens nedre løp kalles), i den sørvestlige delen av Kaspihavet. Et annet syn går ut på at Gosan var en elv i Mesopotamia.