Kapittel 4

Hvor troverdig er «Det gamle testamente»?

I de neste kapitlene skal vi drøfte noen av de anklagene kritikere i vår tid har rettet mot Bibelen. Noen påstår at Bibelen er selvmotsigende og «uvitenskapelig». Disse anklagene skal vi ta opp senere. Men først skal vi se på den hyppig fremførte påstanden om at Bibelen ikke er noe annet enn en samling myter og legender. Har Bibelens motstandere noe solid grunnlag for å komme med en slik påstand? La oss først se på de hebraiske skrifter, det såkalte gamle testamente.

1, 2. Hvordan foregikk beleiringen av Jeriko, og hvilke spørsmål oppstår i den forbindelse?

EN OLDTIDSBY er beleiret. Angriperne har myldret over elven Jordan og ligger nå i leir foran de høye bymurene. Men for en merkelig angrepstaktikk! Hver dag i seks dager har hæren marsjert rundt byen i taushet, ledsaget av en gruppe prester som har blåst i horn. Nå, den sjuende dagen, marsjerer hæren sju ganger rundt byen uten å gi lyd fra seg. Plutselig blåser prestene i hornene av alle krefter. Hæren setter i et kraftig krigsrop, og de høye bymurene styrter sammen i en støvsky, så byen blir liggende forsvarsløs. — Josva 6: 1—21.

² Slik beskriver Josvas bok, den sjette boken i de hebraiske skrifter, Jerikos fall, som fant sted for nesten 3500 år siden. Men har dette virkelig skjedd? Mange av dem som beskjeftiger seg med historisk-kritisk bibelforskning, vil svare et avgjort nei.a De hevder at Josvas bok, sammen med de fem foregående bøkene i Bibelen, består av legender som ble skrevet mange hundre år etter at de påståtte begivenhetene fant sted. Mange arkeologer vil også svare nei. Ifølge dem er det mulig at Jeriko ikke engang eksisterte på det tidspunkt da israelittene gikk inn i Kanaans land.

3. Hvorfor er det viktig å drøfte om Bibelen inneholder sann historie eller ikke?

³ Dette er alvorlige anklager. Når du leser Bibelen, vil du se at dens lære er uløselig knyttet til historien. Gud handler med virkelige menn, kvinner, familier og nasjoner, og han har gitt sine påbud til et historisk folk. Forskere i vår tid som reiser tvil med hensyn til Bibelens historiske nøyaktighet, reiser også tvil med hensyn til betydningen av Bibelens budskap og dets pålitelighet. Hvis Bibelen virkelig er Guds Ord, må dens historie være troverdig og ikke inneholde legender og myter. Har disse kritikerne noe grunnlag for å trekke Bibelens historiske sannferdighet i tvil?

Hvor pålitelig er den historisk-kritiske bibelforskning?

4—6. Hva går noen av Wellhausens teorier ut på?

⁴ Den historisk-kritiske bibelforskning kom for alvor i gang på 1700- og 1800-tallet. På slutten av 1800-tallet gjorde den tyske bibelforskeren Julius Wellhausen seg til talsmann for den teori at de første seks bøkene i Bibelen, deriblant Josvas bok, ble skrevet i det femte århundre før vår tidsregning — cirka tusen år etter at de begivenhetene som blir beskrevet der, fant sted. Han sa riktignok at de inneholdt stoff som var blitt nedskrevet tidligere.¹ Denne teorien ble beskrevet i 11. utgave av Encyclopædia Britannica, som ble utgitt i 1911. Der stod det: «Første Mosebok er et verk fra etter eksiltiden som er sammensatt av en prestekilde (P) fra etter eksiltiden og av tidligere, ikke-prestelige kilder som skiller seg tydelig ut fra P med hensyn til språk, stil og religiøst synspunkt.»

⁵ Wellhausen og hans tilhengere mente at hele den historiske beretning som er nedskrevet i den første delen av de hebraiske skrifter, «ikke [er] historie i egentlig forstand, men folkelige tradisjoner fra fortiden».² Man mente at de eldste beretningene bare gjenspeilte Israels senere historie. Det ble for eksempel sagt at fiendskapet mellom Jakob og Esau var oppkonstruert, og at beretningen bare gjenspeilte det senere fiendskapet mellom nasjonene Israel og Edom.

⁶ I samsvar med dette mente disse forskerne at Moses aldri fikk noen befaling om å lage paktkisten, og at tabernaklet, sentret for israelittenes tilbedelse i ørkenen, aldri har eksistert. De trodde også at det aronittiske presteskap fikk sin fulle myndighet bare noen få år før Jerusalem ble ødelagt av babylonerne, noe de mente skjedde i begynnelsen av det sjette århundre før Kristus.³

7, 8. Hvilke «beviser» hadde Wellhausen for sine teorier, og var de pålitelige?

⁷ Hvilke «beviser» hadde de for slike oppfatninger? Tilhengerne av historisk-kritisk bibelforskning hevder at de kan inndele teksten i Bibelens første bøker i en rekke ulike dokumenter. Et prinsipp de går ut fra, går i store trekk ut på at ethvert bibelvers som bruker det hebraiske ordet for Gud (’Elo·himʹ) alene, er skrevet av én forfatter, mens ethvert vers som omtaler Gud ved hans navn, Jehova, må ha blitt skrevet av en annen — som om én forfatter ikke kunne bruke begge uttrykkene.⁴

⁸ Hver gang en begivenhet er omtalt mer enn én gang i en bok, blir det tatt som et bevis for at boken har mer enn én forfatter, selv om det finnes andre, lignende eksempler på gjentagelse i semittisk litteratur fra oldtiden. Man går dessuten ut fra at enhver forandring i stilen betyr at det er en ny forfatter som er inne i bildet. Men også forfattere som skriver på moderne språk, har ofte forskjellig stil på forskjellige stadier i sin karriere eller når de skriver om helt ulike emner.b

9—11. Nevn noen fremtredende svakheter ved vår tids historisk-kritiske bibelforskning.

⁹ Finnes det noe reelt bevis for disse teoriene? Overhodet ikke. En kommentator sa: «Kritikken er, selv på sitt beste, spekulativ og foreløpig. Den kan alltid risikere å bli modifisert eller motbevist og måtte erstattes av noe annet. Den er en intellektuell oppgave som er underlagt all den tvil og alle de gjetninger som ikke kan skilles fra slike oppgaver.»⁵ Bibelkritikken, den historisk-kritiske bibelforskning, er i særlig grad «spekulativ og foreløpig».

¹⁰ En annen svakhet ved den historisk-kritiske bibelforsknings resonnement er, ifølge Gleason L. Archer jr., at «Wellhausen-skolen tok utgangspunkt i den rene antagelse (som de knapt har brydd seg med å bevise) at Israels religion bare var av menneskelig opprinnelse, som alle andre, og at den måtte forklares som et rent utviklingsprodukt».⁶ Wellhausen og hans tilhengere gikk med andre ord ut fra den antagelse at Bibelen bare var menneskers ord, og så bygde de sitt resonnement videre på det grunnlaget.

¹¹ I 1909 pekte det jødiske oppslagsverket The Jewish Encyclopedia på enda to svakheter ved Wellhausens teori: «De argumentene som har gjort at Wellhausen nesten fullstendig har vunnet hele gruppen av samtidige bibelkritikere for sitt syn, er basert på to antagelser: for det første at ritualet blir mer komplisert etter hvert som religionen utvikler seg; for det andre at eldre kilder nødvendigvis omhandler de tidligere stadier av den rituelle utvikling. Den første antagelsen strider mot vitnesbyrdene fra primitive kulturer, og den andre finner ingen støtte i vitnesbyrdet fra rituelle lover lik dem som finnes i India.»

12. Hvor står den historisk-kritiske bibelforskning i forhold til arkeologien?

¹² Finnes det noen måte man kan gå fram på for å prøve den historisk-kritiske bibelforskning for å se om dens teorier er riktige eller ikke? Det ovennevnte jødiske oppslagsverket sa videre: «Wellhausens synspunkter er nesten utelukkende basert på litterær-kritisk analyse og trenger å kompletteres av en undersøkelse foretatt fra den tradisjonelle arkeologis synspunkt.» Bidrog arkeologien til å bekrefte Wellhausens teorier etter hvert som årene gikk? Oppslagsverket The New Encyclopædia Britannica svarer: «Den arkeologiske forskning har bidratt til å underbygge påliteligheten av de typisk historiske detaljene fra selv de eldste periodene [av den bibelske historie] og til å svekke den teori at Pentateukens beretninger [de historiske beretningene i Bibelens eldste bøker] bare gjenspeiler det som skjedde i en mye senere periode.»

13, 14. Hvorfor blir Wellhausens teorier fremdeles godtatt i vide kretser, trass i det svake grunnlaget de hviler på?

¹³ Hvorfor er så den historisk-kritiske bibelforskning med sine svakheter så populær blant vår tids intellektuelle? Fordi den forteller dem det de vil høre. En forsker i forrige århundre forklarte: «Personlig hilste jeg denne boken av Wellhausen velkommen mer enn noen annen bok; for det forekom meg at det påtrengende problem med Det gamle testamentes historie endelig var blitt løst på en måte som stemte med prinsippet om menneskets utvikling, som jeg er tvunget til å anvende på all religionshistorie.»⁷ Den historisk-kritiske bibelforskning harmonerte tydeligvis med hans forutfattede meninger som evolusjonist. Og de to teoriene tjener virkelig det samme formål. Akkurat som evolusjonsteorien ville fjerne behovet for å tro på en Skaper, ville Wellhausens historisk-kritiske bibelforskning ha det til at det ikke er nødvendig å tro at Bibelen er inspirert av Gud.

¹⁴ Nå i vårt rasjonalistiske 20. århundre finner mange intellektuelle det rimelig å tro at Bibelen ikke er Guds ord, men menneskers ord.c Det er mye lettere for dem å tro at profetiene ble skrevet etter at de ble oppfylt, enn å godta dem som sanne profetier. De foretrekker å bortforklare Bibelens beretninger om mirakler som myter, legender og folkeeventyr framfor å overveie den mulighet at miraklene virkelig har funnet sted. Men det er et forutinntatt synspunkt. Det gir oss ikke noe solid grunnlag for å forkaste Bibelen som Guds sanne Ord. Det er mange feil og mangler ved den historisk-kritiske bibelforskning, og dens angrep på Bibelen har ikke klart å motbevise at Bibelen er Guds Ord.

Støtter arkeologien Bibelen?

15, 16. Hvilken herskers eksistens er blitt bekreftet av arkeologien?

¹⁵ Arkeologi er vitenskap som hviler på et mye mer solid grunnlag enn den historisk-kritiske bibelforskning. Ved sine utgravninger har arkeologene på mange måter økt vår forståelse av hvordan forholdene var i fortidens sivilisasjoner. Det er derfor ikke overraskende at arkeologiske funn ofte stemmer med det vi leser i Bibelen. Noen ganger har arkeologien til og med forsvart Bibelen overfor dem som kritiserer den.

¹⁶ Ett eksempel har å gjøre med Daniels bok. Ifølge Daniel var Belsasar den siste herskeren i Babylon før byen falt for perserne. (Daniel 5: 1—30) Men Belsasar lot ikke til å være nevnt noen andre steder enn i Bibelen, og det ble derfor påstått at Bibelen tok feil, og at denne mannen aldri hadde levd. Men på 1800-tallet ble det funnet noen små sylindere med kileskrift i noen ruiner i det sørlige Irak. Det viste seg at innskriften omfattet en bønn om god helse for den eldste sønnen til Nabonid, kongen i Babylon. Hva het denne sønnen? Belsasar.

17. Hvordan kan vi forklare at Bibelen kaller Belsasar konge, når de fleste innskrifter kalte ham prins?

¹⁷ Det fantes altså en Belsasar! Men var han konge da Babylon falt? De fleste av de dokumentene som senere ble funnet, omtalte ham som kongens sønn, kronprinsen. Men et kileskriftdokument som kalles «Et polemisk dikt om Nabonid», kastet mer lys over Belsasars stilling. Det sa: «Han [Nabonid] betrodde ’Militærleiren’ til sin eldste (sønn), den førstefødte, troppene overalt i landet la han under hans (kommando). Han gav fra seg (alt), han betrodde ham kongemakten.»⁸ Belsasar fikk altså kongemakten. Det må jo i praksis ha betydd at han ble konge!d Dette forholdet mellom Belsasar og hans far, Nabonid, forklarer hvorfor Belsasar under det siste gjestebudet i Babylon tilbød Daniel å bli tredjemann i riket. (Daniel 5: 16) Ettersom Nabonid var den første, den fremste, herskeren i Babylon, var Belsasar selv bare den andre.

Andre vitnesbyrd

18. Hvilke opplysninger gir arkeologien om den fred og velstand som Davids styre førte til?

¹⁸ Ja, mange arkeologiske funn har bevitnet Bibelens historiske nøyaktighet. Bibelen forteller for eksempel at det var stor velstand i Israel etter at kong Salomo hadde overtatt makten etter sin far, David. Vi leser: «Folket i Juda og Israel var tallrike som sanden ved havet. De spiste og drakk og var glade.» (1. Kongebok 4: 20) Til støtte for denne uttalelsen leser vi: «Arkeologiske vitnesbyrd viser at det var en befolkningseksplosjon i Juda i løpet av og etter det tiende århundre før Kristus, da den fred og velstand David hadde innført, gjorde det mulig å bygge mange nye byer.»¹⁰

19. Hvilke opplysninger gir arkeologien om krigen mellom Israel og Moab?

¹⁹ Senere ble Israel og Juda to nasjoner, og Israel erobret nabolandet Moab. En gang, under kong Mesja, gjorde Moab opprør, og Israel inngikk forbund med Juda og naboriket Edom for å gå i krig mot Moab. (2. Kongebok 3: 4—27) I 1868 ble det funnet en stele (en steinplate) i Jordan med en innskrift på moabittisk som er Mesjas egen beretning om denne konflikten.

20. Hva forteller arkeologien om assyrernes ødeleggelse av Israel?

²⁰ Deretter, i år 740 f.Kr., lot Gud det opprørske riket i nord, Israel, bli ødelagt av assyrerne. (2. Kongebok 17: 6—18) Arkeologen Kathleen Kenyon sier om Bibelens beretning om denne begivenheten: «Man kunne nok ha en mistanke om at noe av dette er overdrevent sterkt uttrykt.» Men er det det? Hun tilføyer: «De arkeologiske vitnesbyrd om kongeriket Israels fall er nesten mer levende enn dem vi finner i Bibelen. . . . Den fullstendige utslettelse av de israelittiske byene Samaria og Hasor, sammen med ødeleggelsen av Megiddo, er det håndfaste arkeologiske bevis for at forfatteren [av den bibelske beretning] ikke har overdrevet.»¹¹

21. Hvilke detaljer i forbindelse med at babylonerne underla seg Juda, forteller arkeologien om?

²¹ Enda senere forteller Bibelen at Jerusalem under kong Jojakin ble kringsatt og inntatt av babylonerne. Denne begivenheten er omtalt på den babylonske krønike, en kileskrifttavle som arkeologene har funnet. På den står det: «Kongen av Akkad [Babylon] . . . beleiret byen i Juda (iahudu), og kongen inntok byen på den andre dagen i måneden addaru.»¹² Jojakin ble ført til Babylon og fengslet. Men senere ble han ifølge Bibelen sluppet ut av fengslet og fikk det han trengte til livsopphold. (2. Kongebok 24: 8—15; 25: 27—30) Dette blir støttet av offentlige dokumenter som er funnet i Babylon, og som nevner de rasjonene som ble gitt til «Yaukîn, Judas konge».¹³

22, 23. Hvordan er generelt sett forholdet mellom arkeologien og Bibelens historiske beretninger?

²² Når det gjelder forholdet mellom arkeologien og Bibelens historiske beretninger, sa professor David Noel Freedman: «Stort sett har imidlertid arkeologien bidratt til å underbygge den bibelske beretnings historiske gyldighet. Den kronologiske oversikten fra patriarkene til NTs [Det nye testamentes] tid stemmer i grove trekk overens med arkeologiske data. . . . Framtidige oppdagelser vil trolig støtte det nåværende moderate syn at den bibelske tradisjon er historisk rotfestet og nøyaktig overbrakt, selv om den ikke er historie i kritisk eller vitenskapelig forstand.»

²³ Om de forsøk tilhengerne av historisk-kritisk bibelforskning har gjort på å bringe Bibelen i vanry, sier han: «Moderne forskeres forsøk på å rekonstruere den bibelske historie — for eksempel Wellhausens syn, at patriarktiden var et speilbilde av det splittede kongedømmet; eller det at Noth og hans tilhengere forkastet Moses som historisk person og utgangen av Egypt som historisk begivenhet og følgelig rekonstruerte Israels historie — har ikke klart seg vis-à-vis de arkeologiske data like godt som Bibelens beretning.»¹⁴

Jerikos fall

24. Hvilke opplysninger gir Bibelen oss om Jerikos fall?

²⁴ Betyr dette at arkeologien alltid stemmer overens med Bibelen? Nei, det finnes en del uoverensstemmelser. En av dem gjelder den dramatiske erobringen av Jeriko, som ble beskrevet i begynnelsen av dette kapitlet. Ifølge Bibelen var Jeriko den første byen som ble erobret av Josva da han førte israelittene inn i Kanaans land. Den bibelske kronologi viser at byen falt i første halvdel av det 15. århundre før Kristus. Etter erobringen satte israelittene ild på byen og brente den opp, og den ble liggende ubebodd i flere hundre år. — Josva 6: 1—26; 1. Kongebok 16: 34.

25, 26. Hvilke to ulike slutninger har arkeologer trukket som en følge av utgravningene av Jeriko?

²⁵ Før den annen verdenskrig foretok professor John Garstang utgravninger på det stedet hvor man mener Jeriko lå. Han oppdaget at byen var svært gammel, og at den var blitt ødelagt og gjenoppbygd mange ganger. Han fant at under en av disse ødeleggelsene hadde murene falt sammen som ved et jordskjelv, og byen var blitt fullstendig brent opp. Garstang mente at dette hadde skjedd omkring 1400 f.Kr., ikke så langt fra den tiden Bibelen antyder at Josva ødela Jeriko.¹⁵

²⁶ Etter krigen foretok en annen arkeolog, Kathleen Kenyon, flere utgravninger ved Jeriko. Hun trakk den slutning at den sammenraste bymuren som Garstang hadde avdekket, var mange hundre år eldre enn han hadde trodd. Hun påviste en omfattende ødeleggelse av Jeriko i det 16. århundre før Kristus, men sa at det ikke lå noen by der i det 15. århundre — da Josva ifølge Bibelen inntok landet. Hun forteller videre om mulige tegn på en annen ødeleggelse som kan ha funnet sted der i 1325 f.Kr., og sier: «Hvis Jerikos ødeleggelse skal settes i forbindelse med en invasjon under Josva, er dette [siste] årstallet det årstall arkeologien antyder.»¹⁶

27. Hvorfor bør ikke uoverensstemmelser mellom arkeologien og Bibelen gjøre oss urolige?

²⁷ Betyr dette at Bibelen tar feil? Slett ikke. Vi må huske at selv om arkeologien er et vindu mot fortiden, er den ikke alltid et klart vindu. Noen ganger er det ikke så lett å se gjennom dette vinduet. Som en kommentator sa: «De arkeologiske vitnesbyrd er dessverre ufullstendige og er derfor av begrenset verdi.»¹⁷ Særlig fra de eldste periodene av Israels historie er de arkeologiske vitnesbyrd mangelfulle. Vitnesbyrdene er faktisk enda mer uklare i Jeriko, ettersom mye av materialet var erodert bort.

Arkeologiens begrensninger

28, 29. Hva er noen av arkeologiens begrensninger, som forskere har erkjent?

²⁸ Arkeologene selv innrømmer at deres vitenskap har sine begrensninger. Yohanan Aharoni sier for eksempel: «Når det gjelder historiske eller historisk-geografiske tolkninger, trer arkeologen utenfor de eksakte vitenskapers område, og han må sette sin lit til skjønnsmessige vurderinger og hypoteser for å få et omfattende historisk bilde.»¹⁸ Når det gjelder de årstall som forskjellige funn blir datert til, sier han: «Vi må derfor alltid huske at ikke alle årstall er absolutte, og at de i varierende grad er usikre.» Han mener imidlertid at vår tids arkeologer kan være sikrere i sine dateringer enn arkeologene kunne før.¹⁹

²⁹ En bok om «Det gamle testamentes» verden stiller spørsmålet: «Hvor objektiv eller virkelig vitenskapelig er den arkeologiske metode?» Boken svarer: «Arkeologene er mer objektive når de avdekker kjensgjerningene, enn når de tolker dem. Men deres forutfattede meninger vil også påvirke de metodene de bruker når de graver. Når de graver seg ned gjennom jordlagene, kan de ikke unngå å ødelegge sitt bevismateriale, så de kan aldri kontrollere sitt ’eksperiment’ ved å gjenta det. Dette stiller arkeologien i en særklasse blant vitenskapene. Det gjør dessuten det å komme med arkeologiske rapporter til en høyst krevende oppgave, full av fallgruver.»²⁰

30. Hvordan betrakter de som studerer Bibelen, arkeologi?

³⁰ Arkeologien kan følgelig være til stor nytte, men i likhet med alt annet som mennesker gir seg i kast med, kan den ta feil. Selv om vi studerer arkeologiske teorier med interesse, bør vi aldri betrakte dem som ubestridelige sannheter. Hvis arkeologene tolker sine funn på en måte som er i strid med Bibelen, må vi ikke automatisk trekke den slutning at Bibelen tar feil, og at arkeologene har rett. Deres tolkninger er ofte blitt forandret.

31. Hvilken ny tanke er nylig blitt lansert med hensyn til Jerikos fall?

³¹ Det er interessant å merke seg at professor John J. Bimson i 1981 igjen vendte oppmerksomheten mot Jerikos ødeleggelse. Han studerte nøye hvordan Jeriko ble ødelagt av ild — ifølge Kathleen Kenyon i midten av det 16. århundre før Kristus. Ifølge ham harmonerer ikke bare denne ødeleggelsen med Bibelens beretning om hvordan Josva ødela byen, men det arkeologiske bilde av Kanaan som et hele harmonerer perfekt med Bibelens beskrivelse av det Kanaan som israelittene inntok. Han framholder derfor den teori at den arkeologiske tidsbestemmelsen er gal, og at denne ødeleggelsen i virkeligheten fant sted midt i det 15. århundre, på Josvas tid.²¹

Bibelen inneholder sann historie

32. Hvordan har tendensen vært blant noen forskere?

³² Dette viser at arkeologene ofte er uenige seg imellom. Det skulle derfor ikke overraske oss at noen av dem er uenige med Bibelen, mens andre støtter den. Og noen forskere har kommet dit hen at de respekterer Bibelens historiske nøyaktighet generelt, selv om de ikke gjør det til minste detalj. William Foxwell Albright representerte én retning da han skrev: «Det er igjen blitt vanlig å verdsette den nøyaktighet som preger Israels religiøse historie, både i store trekk og i detaljer. . . . Vi kan nå, for å sammenfatte det, igjen behandle Bibelen fra begynnelse til slutt som et autentisk religionshistorisk dokument.»²²

33, 34. Hvordan vitner de hebraiske skrifter selv om at de er historisk nøyaktige?

³³ Ja, Bibelen har selv en nøyaktig historisk beretnings kjennetegn. Begivenhetene er knyttet til bestemte tider og årstall, noe som ikke er tilfellet med de fleste gamle myter og legender. Mange av de begivenhetene som er omtalt i Bibelen, blir bekreftet av innskrifter fra den tiden. Når det er en uoverensstemmelse mellom Bibelen og en gammel innskrift, kan det ofte forklares med at oldtidens herskere ikke likte å skrive om sine nederlag, men at de gjerne ville gjøre sine seirer større enn de virkelig var.

³⁴ Ja, mange av de gamle innskriftene er snarere offisiell propaganda enn historie. Bibelskribentene derimot legger en sjelden åpenhet for dagen. Når de forteller om sine mest kjente forfedre, for eksempel Moses og Aron, nevner de både deres svake og deres sterke sider. Selv den store kong Davids feil og svakheter blir avslørt. Det blir gjentatte ganger fortalt hvordan folket som et hele kom til kort. Denne åpenheten anbefaler de hebraiske skrifter som sannferdige og pålitelige og gir vekt til det Jesus sa i en bønn til Gud: «Ditt ord er sannhet.» — Johannes 17: 17.

35. Hva har rasjonalistiske tenkere ikke klart å gjøre, og hva ser de som studerer Bibelen, hen til for å finne beviser for at den er inspirert?

³⁵ Albright sa videre: «I ethvert tilfelle hever Bibelen seg høyt over all tidligere religiøs litteratur hva innhold angår; og den hever seg like imponerende over all senere litteratur ved budskapets direkte enkelhet og den omfattende appell den har til mennesker i alle land og til alle tider.»²³ Det er dette opphøyde budskapet snarere enn forskernes vitnesbyrd som beviser at Bibelen er inspirert, noe vi skal se i senere kapitler. Men la oss her merke oss at vår tids rasjonalistiske tenkere ikke har klart å bevise at de hebraiske skrifter ikke inneholder sann historie, men at disse skriftene selv i ett og alt vitner om at de er nøyaktige. Kan det samme sies om de kristne greske skrifter, «Det nye testamente»? Det skal vi se på i det neste kapitlet.

[Fotnoter]

[Uthevet tekst på side 53]

I motsetning til den verdslige oldtidshistorie forteller Bibelen åpent om feil som ble begått av ansette mennesker, som Moses og David

[Ramme på side 44]

Arkeologiens verdi

«Arkeologien tilveiebringer en samling gamle redskaper og kar, murer og bygninger, våpen og prydgjenstander. De fleste av dem kan ordnes kronologisk og identifiseres nøyaktig med passende betegnelser og sammenhenger som finnes i Bibelen. På denne måten bevarer Bibelen nøyaktig i skreven form sitt gamle kulturelle miljø. Detaljene i de bibelske beretningene er ikke oppdiktede produkter av en forfatters fantasi, men gjenspeiler snarere den virkelige verden hvor de nedskrevne begivenhetene, fra de verdslige til de mirakuløse, fant sted.» — The Archaeological Encyclopedia of the Holy Land.

[Ramme på side 50]

Arkeologiens muligheter og begrensninger

«Arkeologien verken beviser eller motbeviser Bibelen i absolutt forstand, men den har andre viktige funksjoner. Den bringer til en viss grad tilbake den materielle verden som Bibelen forutsetter. Når vi for eksempel vet hva slags materiale et hus var bygd av, eller hvordan en ’offerhaug’ så ut, øker det vår forståelse av teksten betraktelig. For det andre gjør den den historiske beretning mer fullstendig. Mesja-steinen forteller for eksempel den andre siden av saken i den hendelsen som er behandlet fra og med 2. Kongebok 3: 4. . . . For det tredje åpenbarer den hvordan det gamle Israels naboer levde og tenkte — noe som er av interesse i seg selv, og som gir opplysninger om den tankeverden som tenkningen i det gamle Israel utviklet seg i.» — Ebla—A Revelation in Archaeology.

[Bilde på side 41]

Milton brukte ikke bare én stil når han skrev. Mener tilhengerne av historisk-kritisk bibelforskning at hans verk i virkeligheten er skrevet av flere forfattere?

[Bilde på side 45]

«Et polemisk dikt om Nabonid» forteller at Nabonid betrodde kongemakten til sin førstefødte

[Bilde på side 46]

Mesja-steinen gjengir kong Mesjas versjon av konflikten mellom Moab og Israel

[Bilde på side 47]

Offisielle babylonske fortegnelser støtter Bibelens beretning om Jerusalems fall