SEER

Tydeligvis en mann som Gud hadde gitt innsikt i sin vilje; hans øyne var blitt åpnet, slik at han kunne se eller forstå ting som var skjult for mennesker i sin alminnelighet. Det hebraiske ordet roʼẹh, som er oversatt med «seer», kommer fra et rotord som betyr «å se», i bokstavelig eller i billedlig forstand. Folk henvendte seg til seeren for å få gode råd når de hadde problemer. (1Sa 9: 5–10) Bibelen omtaler Samuel (1Sa 9: 9, 11, 18, 19; 1Kr 9: 22; 29: 29), Sadok (2Sa 15: 27) og Hanani (2Kr 16: 7, 10) som seere.

De bibelske betegnelsene «seer», «profet» og «syn-seer» står nær hverandre i betydning. Forskjellen mellom uttrykkene kan være at «seer» refererer til det å ha innsikt, «syn-seer» til måten Guds vilje ble gjort kjent på, og «profet» mer til selve kunngjøringen av det som var Guds vilje. Samuel, Natan og Gad blir alle omtalt som profeter (1Sa 3: 20; 2Sa 7: 2; 24: 11), men 1. Krønikebok 29: 29 antyder at man skilte mellom de tre uttrykkene, for der sies det: «. . . blant seeren Samuels ord og blant profeten Natans ord og blant syn-seeren Gads ord.»

Første Samuelsbok 9: 9 sier: «Den som i dag kalles profet, ble i tidligere tider gjerne kalt seer.» Denne uttalelsen kan ha sammenheng med at profeten som en offentlig forkynner av Guds vilje kom mer i forgrunnen mot slutten av dommertiden og i kongetiden i Israel (en periode som begynte på Samuels tid). Samuel blir vanligvis omtalt som den første i rekken av de mennene som blir kalt «profetene». – Apg 3: 24; 13: 20; se PROFET.