‘Det finnes en lønn for din virksomhet’
I SPISSEN for sin hær rir kong Asa i full fart fra Judeas høyland og nedover en dyp dal som fører ut mot kystsletten. Der dalen blir bredere, stopper Asa opp. Han blir sjokkert over det han ser. Lenger nede har en etiopisk hær slått leir – og den er enorm! Det må være snakk om en million soldater, men Asas hær er bare litt over halvparten så stor.
Hva prioriterer Asa nå som han står overfor et stort slag? Å gi ordrer til generalene sine? Å oppmuntre soldatene? Å skrive brev til familien? Nei, absolutt ikke! Stilt overfor denne kritiske situasjonen velger Asa å be.
Før vi ser nærmere på den bønnen han bad, og hva som skjedde videre, skal vi bli bedre kjent med Asa som person. Hva var det som fikk ham til å handle som han gjorde? Hadde han grunn til å tro at Gud ville hjelpe ham? Hva kan beretningen om Asa lære oss om hvordan Jehova velsigner det Hans tjenere gjør?
HVEM ASA VAR
Asa ble konge i Juda i 977 fvt. Da var det 20 år siden Israel var blitt delt i to riker, og i løpet av de årene var Juda blitt helt fordervet av hedenske skikker. Tilbedelsen av kanaaneiske fruktbarhetsguder hadde til og med fått innpass i hoffet. Men den inspirerte beretningen om Asas regjeringstid sier at Asa «tok til å gjøre det som var godt og rett i Jehova sin Guds øyne». Han «fjernet derfor de fremmede altrene og offerhaugene og knuste de hellige støttene og hogg ned de hellige pælene». (2. Krøn 14:2, 3) Og han drev ut av Juda rike de «mannlige tempelprostituerte», som praktiserte homoseksuelle handlinger i religionens navn. Men Asa stoppet ikke der. Han oppfordret også folket til å «søke Jehova, sine forfedres Gud, og følge loven og budet» som Gud hadde gitt dem. – 1. Kong 15:12, 13; 2. Krøn 14:4.
Jehova var glad for den nidkjærhet Asa viste for den sanne tilbedelse, og velsignet ham med en rekke år med fred i landet. Kongen kunne derfor si: «Vi har søkt Jehova vår Gud. Vi har søkt ham, og han gir oss ro rundt omkring.» Folket benyttet denne situasjonen til å befeste byene i Juda rike. Beretningen sier: «De gikk i gang med å bygge, og det lyktes for dem.» – 2. Krøn 14:1, 6, 7.
PÅ SLAGMARKEN
I betraktning av det vi vet om Asa, burde vi ikke bli overrasket over at han bad da han stod overfor den største menneskelige hæren som er nevnt i Bibelen. Asa visste at Gud lønner trosgjerninger. I sin bønn bad han inntrengende om Jehovas hjelp. Han visste at hvis han stolte på Gud og hadde hans støtte, spilte det ingen rolle hvor tallrik eller mektig fienden var. Jehovas navn var inne i bildet i denne konflikten, og Asa bad derfor til Gud på dette grunnlaget. Han sa: «Hjelp oss, Jehova, vår Gud, for deg støtter vi oss til, og i ditt navn er vi kommet mot denne folkemengden. Jehova, du er vår Gud. La ikke dødelige mennesker ha styrke i behold mot deg.» (2. Krøn 14:11) Det var som om han sa: «Etiopiernes invasjon er et angrep mot deg, Jehova. La ikke ditt navn bli vanæret ved å la svake mennesker beseire dem som bærer ditt navn.» Jehova besvarte Asas bønn, for beretningen sier: «Da tilføyde Jehova etiopierne nederlag foran Asa og foran Juda, og etiopierne la på flukt.» – 2. Krøn 14:12.
I dag møter Jehovas folk mange mektige motstandere. Vi kjemper ikke mot dem med bokstavelige våpen på en bokstavelig slagmark. Men vi kan være sikre på at Jehova vil lønne alle trofaste som fører en åndelig krig i hans navn, ved å gi dem seier. Våre personlige kamper kan innbefatte det å stå imot den slappe moralen som gjennomsyrer verden, det å kjempe mot våre egne svakheter og det å beskytte familien mot dårlig påvirkning. Uansett hvilke vanskeligheter vi møter, kan Asas bønn være til oppmuntring for oss. Hans seier var Jehovas seier. Denne seieren viser hva alle som stoler på Gud, kan forvente. Ingen menneskelig makt kan stå seg mot Jehova.
OPPMUNTRING OG EN ADVARSEL
Da Asa kom tilbake fra striden, ble han møtt av profeten Asarja. Asarja kom både med oppmuntring og en advarsel: «Hør på meg, Asa og hele Juda og Benjamin! Jehova er med dere så lenge dere viser dere å være med ham; og hvis dere søker ham, skal han la seg finne av dere, men hvis dere forlater ham, skal han forlate dere. . . . vær modige og la ikke deres hender synke, for det finnes en lønn for deres virksomhet.» – 2. Krøn 15:1, 2, 7.
Disse ordene er trosstyrkende. De viser at Jehova vil være med oss så lenge vi tjener ham trofast. Når vi roper til ham om hjelp, kan vi være sikre på at han hører oss. «Vær modige», sa Asarja. Det krever ofte stort mot å gjøre det som er rett, men vi vet at vi kan klare det med Jehovas hjelp.
Fordi Asas bestemor Ma’aka hadde laget «et avskyelig avgudsbilde for den hellige pælen», stod Asa overfor den vanskelige oppgaven å avsette henne fra hennes kongelige stilling som «landets førstedame». Han tok imot utfordringen, og i tillegg brente han opp avgudsbildet hennes. (1. Kong 15:13) Asa ble velsignet for sin besluttsomhet og sitt mot. Vi må også urokkelig holde oss til Jehova og hans rettferdige normer, enten slektningene våre er lojale mot ham eller ikke. Hvis vi gjør det, vil Jehova lønne oss for vår trofasthet.
Asa ble blant annet lønnet ved å se at mange av israelittene fra det frafalne nordriket strømmet til Juda da de skjønte at Jehova var med ham. De satte den rene tilbedelse så høyt at de valgte å forlate hjemmene sine for å kunne bo blant Jehovas tjenere. Asa og hele Juda inngikk så med glede ‘en pakt om at de skulle søke Jehova av hele sitt hjerte og av hele sin sjel’. Hva førte det til? Jehova «lot seg finne av dem», og han «fortsatte å gi dem ro rundt omkring». (2. Krøn 15:9–15) Det gir også oss i dag stor glede når vi ser at de som elsker rettferdighet, velger å tjene Jehova!
Det profeten Asarja sa, inneholdt imidlertid også en alvorlig advarsel. Han sa: «Hvis dere forlater [Jehova], skal han forlate dere.» Vi må aldri la det skje med oss, for det kan få tragiske konsekvenser! (2. Pet 2:20–22) Bibelen forteller ikke hvorfor Jehova gav Asa denne advarselen, men vi vet at kongen ikke rettet seg etter den.
«DU HAR HANDLET DÅRAKTIG»
I det 36. året av Asas regjeringstid foretok Basja, kongen i Israel, fiendtlige framstøt mot Juda. Basja begynte å befeste grensebyen Rama, åtte kilometer nord for Jerusalem, kanskje i et forsøk på å hindre sine undersåtter i å vise lojalitet mot Asa og den rene tilbedelse. Asa søkte ikke Guds hjelp, som han hadde gjort da han stod overfor de etiopiske invasjonsstyrkene. Han søkte i stedet menneskers hjelp. Han sendte en gave til kongen i Syria og bad ham om å angripe nordriket Israel. Etter at syrerne hadde foretatt noen angrep, trakk Basja seg tilbake fra Rama. – 2. Krøn 16:1–5.
Jehova hadde ikke behag i det Asa hadde gjort, og sendte profeten Hanani for å fortelle ham det. Asa, som visste hvordan Jehova hadde hjulpet ham mot etiopierne, burde ha lært at Jehovas «øyne [farer] over hele jorden, for at han skal vise sin styrke til gagn for dem hvis hjerte er helt overfor ham». Kanskje Asa fikk et dårlig råd eller tenkte at Basja og hans styrker ikke var en større trussel enn at han kunne håndtere den på sin egen måte. Uansett hva grunnen var, tydde Asa til menneskelige løsninger i stedet for å stole på Jehova. Hanani sa: «Du har handlet dåraktig i dette, for fra nå av vil det være kriger mot deg.» – 2. Krøn 16:7–9.
Asa reagerte på en dårlig måte. I raseri satte han profeten Hanani i «huset med blokken». (2. Krøn 16:10) Kan Asa ha tenkt: «Fortjener jeg å bli irettesatt etter å ha vært trofast i så mange år?» Kan det være at tenkeevnen hans var blitt svekket nå som han var kommet opp i årene? Det sier ikke Bibelen noe om.
I det 39. året av sin regjeringstid fikk Asa en lidelse i føttene og ble svært syk. Men beretningen sier: «Selv ikke i sin sykdom søkte han Jehova, men bare legene.» Det ser ut til at Asa på det tidspunktet hadde forsømt sin åndelige helse. Og situasjonen fortsatte tydeligvis å være den samme helt til han døde i det 41. året av sin regjeringstid. – 2. Krøn 16:12–14.
Det ser imidlertid ut til at Asas feil ble oppveid av hans gode egenskaper og nidkjærhet for den rene tilbedelse. Han sluttet aldri å tjene Jehova. (1. Kong 15:14) Så hva kan vi lære av Asas livshistorie? Den kan hjelpe oss til å forstå at vi bør reflektere over hvordan Jehova har hjulpet oss tidligere, for slike verdifulle minner kan få oss til å be om Jehovas hjelp når vi står overfor nye prøvelser. Og vi bør ikke tro at vi ikke trenger bibelsk veiledning, selv om vi skulle ha tjent Gud trofast i mange år. Jehova vil gi oss nødvendig tilrettevisning, uansett hvor lenge vi har tjent ham. Vi bør ydmykt ta imot irettesettelse fra Jehova, slik at vi kan dra nytte av den. Og det viktigste vi kan lære, er at vår himmelske Far vil være med oss så lenge vi viser oss å være med ham. Jehovas øyne farer over hele jorden for å finne dem som er trofaste mot ham. Jehova lønner dem ved å bruke sin makt til gagn for dem. Han gjorde det for Asa, og Han kan gjøre det for oss.
[Uthevet tekst på side 9]
Jehova lønner trofaste som fører en åndelig krig
[Uthevet tekst på side 10]
Mot er nødvendig for å gjøre det som er rett i Jehovas øyne