Dommen blir fullbyrdet på avgjørelsens lavslette
«La nasjonene . . . dra opp til Jehosjafats lavslette; for der skal jeg sitte for å dømme alle nasjonene.» — JOEL 3: 12.
1. Hvorfor ser Joel at skarer er samlet på «avgjørelsens lavslette»?
«SKARER, skarer er det på avgjørelsens lavslette.» Disse oppsiktsvekkende ordene finner vi i Joel 3: 14. Men hvorfor er skarene samlet? Joel svarer: «Jehovas dag er nær.» Det er den store dag da Jehova hevder sitt overherredømme — den dag da han fullbyrder dommen over alle som har forkastet Guds opprettede rike med Kristus Jesus som konge. Endelig får de «fire engler» i Åpenbaringen, kapittel 7, beskjed om å slippe løs «jordens fire vinder», noe som resulterer i «en stor trengsel, en slik som det ikke har vært siden verdens begynnelse og inntil nå, nei som det heller ikke mer skal bli». — Åpenbaringen 7: 1; Matteus 24: 21.
2. a) Hvorfor kalles det stedet der Jehovas dom blir fullbyrdet, for «Jehosjafats lavslette»? b) Hvordan reagerte Jehosjafat på en riktig måte da han ble angrepet?
2 Joel 3: 12 kaller det stedet der dommen blir fullbyrdet, for «Jehosjafats lavslette». I en stormfull periode i Judas historie fullbyrdet Jehova med rette en dom på dette stedet til beste for den gode kong Jehosjafat. Navnet Jehosjafat betyr «Jehova er dommer». Ved å se nærmere på det som skjedde den gangen, kan vi få en bedre forståelse av det som snart skal skje i vår tid. Beretningen står i 2. Krønikebok, kapittel 20. I vers 1 leser vi at «Moabs sønner og Ammons sønner og sammen med dem noen av Ammonim kom mot Jehosjafat for å føre krig». Hvordan reagerte Jehosjafat? Han gjorde det trofaste tjenere for Jehova alltid gjør når de står overfor en kritisk situasjon. Han vendte seg til Jehova for å få veiledning og bad inderlig: «Vår Gud, kommer du ikke til å holde dom over dem? For i oss er det ingen kraft overfor denne store folkemengden som kommer mot oss, og vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg.» — 2. Krønikebok 20: 12.
Jehova besvarer en bønn
3. Hvilke instrukser gav Jehova innbyggerne i Juda da de ble utsatt for et voldsomt angrep fra nabolandene?
3 Jehova gav sitt svar mens «alle de som tilhørte Juda, [stod] framfor Jehova, også deres små barn, deres hustruer og deres sønner». (2. Krønikebok 20: 13) Akkurat som Jehova, han som hører bønner, bruker sin «tro og kloke slave» i dag, bemyndiget han den levittiske profeten Jahasiel til å overbringe sitt svar til dem som var samlet. (Matteus 24: 45) Vi leser: «Dette er hva Jehova har sagt til dere: ’Vær ikke redde eller skrekkslagne på grunn av denne store folkemengden; for striden er ikke deres, men Guds. . . . Dere vil ikke behøve å kjempe i dette tilfellet. Still dere opp, stå stille og se at Jehova frelser dere. . . . vær ikke redde eller skrekkslagne. Dra ut mot dem i morgen, og Jehova skal være med dere.’» — 2. Krønikebok 20: 15—17.
4. På hvilken måte krevde Jehova at hans folk skulle være aktive, ikke passive, da de stod overfor fiendens utfordring?
4 Jehova krevde mer av kong Jehosjafat og hans folk enn at de bare skulle sitte med hendene i fanget og vente på en mirakuløs utfrielse. De måtte ta et initiativ og møte fiendens utfordring. Kongen og ’alle de som tilhørte Juda, også deres små barn, deres hustruer og deres sønner’, gav uttrykk for sterk tro da de i lydighet stod tidlig opp om morgenen og drog ut for å møte invasjonshæren. Underveis fortsatte kongen å gi teokratisk veiledning og oppmuntring, og han kom med denne oppfordringen til folket: «Tro på Jehova deres Gud, så dere kan bestå lenge. Tro på hans profeter, så det kan lykkes for dere.» (2. Krønikebok 20: 20) Tro på Jehova! Tro på hans profeter! Det var nøkkelen til å lykkes. Slik er det også i dag. Så la oss holde oss aktive i Jehovas tjeneste og aldri tvile på at han gjør vår tro seierrik!
5. Hvordan er Jehovas vitner i dag aktive mens de lovpriser Jehova?
5 I likhet med innbyggerne i Juda på Jehosjafats tid må vi ’lovprise Jehova, for til uavgrenset tid varer hans kjærlige godhet’. Hvordan kan vi komme med slik lovprisning? Ved å forkynne nidkjært om Guds rike! Akkurat som folket i Juda «stemte i med gledesrop og lovprisning», føyer vi gjerninger til vår tro. (2. Krønikebok 20: 21, 22) Ja, la oss vise like sterk tro nå som Jehova forbereder seg på å gå til handling mot sine fiender. Selv om veien kan virke lang, må vi være fast bestemt på å holde ut og ha en aktiv tro, i likhet med hans seierrike folk i problemfylte områder på jorden i dag. I noen av de landene som er hardt rammet av forfølgelse, vold, hungersnød og vanskelige økonomiske forhold, oppnår Guds trofaste tjenere bemerkelsesverdige resultater, slik det framgår av Jehovas vitners årbok for 1998.
Jehova frelser sitt folk
6. Hvordan hjelper en sterk tro oss til å være lojale i dag?
6 De ugudelige nasjonene som omgav Juda, prøvde å oppsluke Guds folk, men Jehovas tjenere la en eksemplarisk tro for dagen og svarte på angrepet ved å synge til hans pris. Vi kan vise den samme tro i vår tid. Ved å fylle vårt liv med gjerninger som er til pris for Jehova, styrker vi vår åndelige rustning, slik at Satans listige anslag ikke kan trenge igjennom noen steder. (Efeserne 6: 11) En sterk tro hjelper oss til å motstå fristelsen til å bli distrahert av den fordervede underholdning og den materialisme og likegyldighet som karakteriserer den døende verden omkring oss. En slik uovervinnelig tro får oss til å tjene lojalt sammen med «den tro og kloke slave», mens vi hele tiden tar til oss av den åndelige føde som blir skaffet til veie «i rette tid». — Matteus 24: 45.
7. Hvordan har Jehovas vitner reagert på angrep som er blitt rettet mot dem?
7 Vår tro, som er basert på Bibelen, styrker oss til å stå fast under hatkampanjer som settes i gang av slike som legger for dagen den ånd som kjennetegner den «onde slave» i Matteus 24: 48—51. Frafalne oppfyller i dag denne profetien på en bemerkelsesverdig måte ved at de aktivt sprer sine løgner og sin propaganda i en rekke land. Det hender også at de samarbeider med personer som har myndighet blant nasjonene. Når det har vært på sin plass, har Jehovas vitner svart på angrepene deres, og dermed har de ’forsvart og juridisk sett grunnfestet det gode budskap,’ slik det står i Filipperne 1: 7. Den 26. september 1996 kunngjorde for eksempel de ni dommerne i Den europeiske menneskerettighetsdomstol i Strasbourg sin avgjørelse i en sak fra Hellas, der de enstemmig slo fast at «Jehovas vitner kommer inn under definisjonen av en ’kjent religion’» og derfor har rett til tankefrihet, samvittighetsfrihet og religionsfrihet og rett til å gjøre sin tro kjent for andre. Når det gjelder de frafalne, lyder Guds dom: «Det som sies i det sanne ordspråket, har skjedd med dem: ’Hunden har vendt tilbake til sitt eget spy, og purka som ble vasket, har vendt tilbake for å velte seg i sølen.’» — 2. Peter 2: 22.
8. Hvordan fullbyrdet Jehova sin dom over sitt folks fiender på Jehosjafats tid?
8 På Jehosjafats tid fullbyrdet Jehova sin dom over dem som ønsket å skade hans folk. Vi leser: «Jehova [la] noen menn i bakhold mot Ammons sønner, Moab og folket fra Se’irs fjellområde, som var på vei inn i Juda, og de gav seg til å slå hverandre ned. Og Ammons sønner og Moab reiste seg så mot innbyggerne i Se’irs fjellområde for å vie dem til tilintetgjørelse og utslette dem; og så snart de var ferdige med Se’irs innbyggere, hjalp de alle til med å gjøre ende på hverandre.» (2. Krønikebok 20: 22, 23) Folket i Juda gav dette stedet navnet Beraka-lavsletten. Beraka betyr «velsignelse». Også i vår tid vil det at Jehova fullbyrder sin dom over sine fiender, føre til store velsignelser for hans folk.
9, 10. Hvem har vist at de fortjener å få en ugunstig dom av Jehova?
9 Vi kan spørre: Hvem i vår tid kommer til å få en ugunstig dom av Jehova? For å finne svaret på det spørsmålet må vi gå til Joels profeti. Joel 3: 3 omtaler fiender av hans folk som «pleide å gi et guttebarn for en prostituert» og solgte ’et pikebarn for vin’. Ja, de mener at Guds tjenere står langt under dem selv, og at barna deres ikke er verd mer enn en prostituerts lønn eller prisen på en krukke med vin. Det må de stå til ansvar for.
10 De som gjør seg skyldig i åndelig prostitusjon, fortjener i like høy grad en ugunstig dom. (Åpenbaringen 17: 3—6) Og særlig klanderverdige er de som påvirker de politiske myndighetene til å forfølge Jehovas vitner og hindre deres virksomhet, slik oppviglerske religiøse ledere har gjort i Øst-Europa i den senere tid. Jehova gir uttrykk for at han er fast bestemt på å gå til handling mot dem som begår slik urett. — Joel 3: 4—8.
«Dere skal hellige en krig!»
11. Hvordan utfordrer Jehova sine fiender til krig?
11 Jehova ber deretter sitt folk om å rope ut en utfordring blant nasjonene: «Dere skal hellige en krig! Vekk opp de veldige menn! La dem rykke fram! La dem dra opp, alle stridsmennene!» (Joel 3: 9) Dette er en erklæring om en uvanlig form for krigføring — rettferdig krigføring. Jehovas lojale vitner setter sin lit til åndelige våpen når de blir utsatt for løgnpropaganda; de slår falske påstander tilbake med sannhet. (2. Korinter 10: 4; Efeserne 6: 17) Snart skal Gud hellige «krigen på Guds, Den Allmektiges, store dag». (Åpenbaringen 16: 14) Den skal rense jorden for alle motstandere av Guds overherredømme. Hans folk på jorden skal ikke ha noen fysisk andel i denne krigen. Både bokstavelig og billedlig har de ’smidd sine sverd om til plogskjær og sine spyd til beskjæringskniver’. (Jesaja 2: 4) I kontrast til det oppfordrer Jehova de fiendtlige nasjonene til å gjøre det motsatte: «Smi deres plogskjær om til sverd og deres beskjæringskniver til lanser.» (Joel 3: 10) Han ber dem sette hele sitt arsenal av krigsmaskiner og moderne våpen inn i striden. Men de kan ikke lykkes, for striden og seieren tilhører Jehova.
12, 13. a) Hvordan har mange nasjoner vist at de fremdeles er krigerske, trass i at den kalde krigen er over? b) Hva er nasjonene ikke forberedt på?
12 I begynnelsen av 1990-årene erklærte nasjonene at den kalde krigen var over. Men har FN i betraktning av dette nådd sitt viktigste mål — fred og sikkerhet? Nei. Hva lærer vi av hendelsene i Burundi, Den demokratiske republikken Kongo, Irak, Liberia, Rwanda, Somalia og det tidligere Jugoslavia? Ifølge Jeremia 6: 14 sier de: «’Det er fred! Det er fred!’, når det ikke er noen fred.»
13 Selv om det er blitt slutt på direkte krigføring noen steder, konkurrerer FNs medlemsnasjoner fremdeles om å lage de mest avanserte våpnene. Noen fortsetter å ha store lagre av atomvåpen. Andre utvikler kjemiske eller bakteriologiske masseødeleggelsesvåpen. Idet disse nasjonene blir samlet til det symbolske sted som kalles Harmageddon, utfordrer Jehova dem: «La den svake si: ’Jeg er en veldig mann.’ Tilby deres hjelp og kom, alle dere nasjoner rundt omkring, og samle dere.» Så bryter Joel inn med sin egen bønn: «Før dine veldige ned til det stedet, Jehova.» — Joel 3: 10, 11.
Jehova beskytter sine egne
14. Hvem er Jehovas veldige?
14 Hvem er Jehovas veldige? I Bibelen blir den sanne Gud kalt «hærstyrkenes Jehova» om lag 280 ganger. (2. Kongebok 3: 14) Disse hærstyrkene er de himmelske hærskarer av engler som står klar til å adlyde Jehovas befaling. Da syrerne prøvde å ta Elisja til fange, åpnet Jehova til slutt øynene til Elisjas tjener, så han kunne se hvorfor de ikke ville klare det: «Se, fjellområdet var fullt av hester og stridsvogner av ild rundt omkring Elisja.» (2. Kongebok 6: 17) Jesus sa at han kunne ha bedt sin Far om å sende ham «mer enn tolv legioner engler». (Matteus 26: 53) I en beskrivelse av hvordan Jesus rir ut for å fullbyrde dommen i Harmageddon, sier Åpenbaringen: «Hærene i himmelen fulgte ham på hvite hester, og de var kledd i hvitt, rent, fint lin. Og ut av hans munn går det et skarpt, langt sverd, for at han skal slå nasjonene med det, og han skal gjete dem med en jernstav. Han tråkker også Guds, Den Allmektiges, harmes vredes vinpresse.» (Åpenbaringen 19: 14, 15) Denne symbolske vinpressen blir levende beskrevet som «Guds vredes store vinpresse». — Åpenbaringen 14: 17—20.
15. Hvordan beskriver Joel Jehovas krig mot nasjonene?
15 Hvordan besvarer så Jehova Joels bønn om at Han må føre sine veldige ned til dette stedet? Det blir skildret med disse malende ordene: «La nasjonene bli vekket opp og dra opp til Jehosjafats lavslette; for der skal jeg sitte for å dømme alle nasjonene rundt omkring. Sving en sigd, for høsten er blitt moden. Kom, stig ned, for vinpressen er blitt full. Pressekarene flyter virkelig over; for deres ondskap er blitt stor. Skarer, skarer er det på avgjørelsens lavslette, for Jehovas dag er nær på avgjørelsens lavslette. Sol og måne skal sannelig formørkes og stjernene trekke sitt klare lys tilbake. Og Jehova selv skal brøle fra Sion, og fra Jerusalem skal han la sin røst lyde. Og himmel og jord skal i sannhet riste.» — Joel 3: 12—16.
16. Hvem er med blant dem som Jehova fullbyrder sin dom over?
16 Like sikkert som at navnet Jehosjafat betyr «Jehova er dommer», like sikkert er det at vår Gud, Jehova, fullt ut skal hevde sitt overherredømme når han fullbyrder sin dom. Profetien beskriver dem som får en ugunstig dom, som ’skarer, skarer på avgjørelsens lavslette’. De som fremdeles forsvarer falsk religion, vil være blant disse skarene. Det vil også de som er beskrevet i Salme 2 — nasjonene, folkegruppene, jordens konger og høye embetsmenn — som har foretrukket denne verdens korrupte system framfor å ’tjene Jehova med frykt’. Disse nekter å ’kysse sønnen’. (Salme 2: 1, 2, 11, 12) De anerkjenner ikke Jesus som Jehovas medkonge. De skarene som skal bli tilintetgjort, vil i tillegg innbefatte alle dem som denne herlige Kongen kommer til å dømme som ’geiter’. (Matteus 25: 33, 41) Når tiden er inne til at Jehova brøler fra det himmelske Jerusalem, skal hans utnevnte kongers Konge ri ut for å fullbyrde dommen. Da skal himmel og jord virkelig riste. Men vi er forvisset om at «Jehova skal være en tilflukt for sitt folk og en festning for Israels sønner». — Joel 3: 16.
17, 18. Hvem får overleve den store trengsel, og hvilke forhold får de oppleve?
17 Åpenbaringen 7: 9—17 omtaler dem som overlever den store trengsel, som «en stor skare» som viser tro på Jesu blods gjenløsende kraft. De blir beskyttet på Jehovas dag, mens folkeskarene i Joels profeti får en ugunstig dom. Joel sier til de overlevende: «Dere skal sannelig kjenne at jeg er Jehova deres Gud, som bor på Sion, mitt hellige fjell», Jehovas himmelske bolig. — Joel 3: 17a.
18 Profetien forteller deretter at Guds himmelske rikes område «skal bli et hellig sted; og fremmede skal ikke mer dra gjennom henne». (Joel 3: 17b) Verken i himmelen eller i det himmelske rikes jordiske område kommer det til å være noen fremmede, for alle vil være forent i den sanne tilbedelse.
19. Hvordan beskriver Joel de paradisiske forholdene Guds folk kan glede seg over i dag?
19 Allerede i dag er det en overflod av fred blant Jehovas folk her på jorden. De kunngjør hans dommer i forening i over 230 land og på mer enn 300 forskjellige språk. Deres velstand blir vakkert beskrevet av Joel: «Det skal skje på den dagen at fjellene skal dryppe av søt vin, og høydene skal flyte med melk, og Judas bekkefar skal alle flyte med vann.» (Joel 3: 18) Ja, Jehova vil fortsette å utøse en overflod av gledebringende velsignelser og velstand over sine lovprisere på jorden, og han vil gi dem en økende strøm av dyrebare sannheter. Jehova vil fullt ut ha hevdet sitt overherredømme på avgjørelsens lavslette og gleden vil være stor når han for evig bor midt iblant sitt løskjøpte folk. — Åpenbaringen 21: 3, 4.
Husker du?
◻ Hvordan reddet Jehova sitt folk på Jehosjafats tid?
◻ Hvem fortjener ifølge Jehovas dom å bli tilintetgjort på «avgjørelsens lavslette»?
◻ Hvem er Guds veldige, og hvilken rolle spiller de i den endelige konflikt?
◻ Hva kan trofaste tilbedere glede seg over?
[Bilde på side 21]
Jehova sa til innbyggerne i Juda: ’Vær ikke redde, for striden er ikke deres, men Guds’
[Bilde på side 23]
Jehova oppfordrer sine fiender til å ’smi sine plogskjær om til sverd’
[Bilde på side 24]
Bibelen viser at en stor skare skal overleve den store trengsel