Når gavmildheten er stor

HVIS du hadde mulighet til å gi en konge en gave, hva ville du da gi ham? Hva om han var verdens rikeste og viseste hersker? Kan du tenke deg en gave som han ville bli glad for? For cirka 3000 år siden måtte dronningen av Saba tenke over disse spørsmålene mens hun forberedte seg til å besøke nettopp en slik hersker — kong Salomo i Israel.

Bibelen forteller at gaven hennes omfattet 120 talenter gull «og balsamolje i meget stor mengde og edelstener». Etter dagens pris var gullet alene verdt over 300 millioner kroner. Balsamolje, en velluktende olje som også har legende egenskaper, var likestilt med gull som en kostbar vare. Bibelen sier riktignok ikke hvor mye balsamolje dronningen gav Salomo, men den sier at det senere ikke var noe som overgikk gaven hennes. — 1. Kongebok 10: 10.

Dronningen av Saba var åpenbart en velstående og gavmild kvinne. Og hennes gavmildhet ble gjengjeldt. Bibelen sier: «Kong Salomo gav dronningen av Saba alt det hun hadde lyst på og hadde bedt om, foruten verdien av det hun hadde hatt med til kongen.» (2. Krønikebok 9: 12) Det kan ha vært skikk og bruk at kongelige utvekslet gaver, men Bibelen nevner spesielt Salomos «rundhåndethet». (1. Kongebok 10: 13) Salomo selv skrev: «Den gavmilde sjel blir selv gjort fet, og den som gir andre rikelig å drikke, får selv også rikelig å drikke.» — Ordspråkene 11: 25.

Dronningen av Saba brukte også mye tid og mange krefter for å besøke Salomo. Etter alt å dømme lå Saba i det som nå er Jemen, så dronningen og hennes kamelfølge reiste godt over 160 mil for å komme til Jerusalem. Som Jesus sa, kom hun «fra jordens ender». Hvorfor gjorde dronningen av Saba seg så stor umake? Hun kom først og fremst for å «høre Salomos visdom». — Lukas 11: 31.

Første Kongebok 10: 1, 2 sier at dronningen av Saba kom «for å prøve [Salomo] med innviklede spørsmål. . . . [Hun] begynte å tale til ham om alt det som lå henne på hjertet». Hvordan reagerte Salomo? «Salomo begynte å gjøre rede overfor henne for alle hennes anliggender. Det viste seg at det ikke var noe anliggende som var skjult for kongen, og som han ikke gjorde rede for overfor henne.» — 1. Kongebok 10: 3.

Dronningen ble forbløffet over det hun fikk høre og se, og sa ydmykt: «Lykkelige er dine menn; lykkelige er disse dine tjenere som stadig står framfor deg og lytter til din visdom!» (1. Kongebok 10: 4—8) Hun sa ikke at Salomos tjenere var lykkelige fordi de var omgitt av stor velstand — selv om de var det. Nei, Salomos tjenere var lykkelige fordi de hele tiden kunne lytte til Salomos gudgitte visdom. For et godt eksempel dronningen av Saba er for Jehovas folk i vår tid, som i rikt mål nyter godt av visdommen til Skaperen selv og til hans Sønn, Jesus Kristus!

Det er også verdt å merke seg det neste dronningen sa til Salomo: «Måtte Jehova din Gud bli velsignet.» (1. Kongebok 10: 9) Etter alt å dømme så hun Jehovas hånd i Salomos visdom og velstand. Dette er i samsvar med det Jehova tidligere hadde lovt Israel. ’Rett dere etter mine forordninger,’ sa han, «for dette er visdom hos dere og forstand hos dere for øynene på de folk som kommer til å høre om alle disse forordningene, og de kommer sannelig til å si: ’Denne store nasjonen er uten tvil et vist og forstandig folk.’» — 5. Mosebok 4: 5—7.

De kommer til Ham som gir visdom

I nyere tid er også millioner av mennesker blitt tiltrukket av Jehovas organisasjon fordi de har sett at «Guds Israel» er «et vist og forstandig folk», ikke i seg selv, men fordi Guds fullkomne lover og prinsipper leder dem. (Galaterne 6: 16) Tallet på døpte viser at det i den senere tid hvert år har vært hundretusener av nye disipler som i virkeligheten har sagt til det åndelige Israel: «Vi vil gå med dere, for vi har hørt at Gud er med dere.» (Sakarja 8: 23) Så imponert disse nye blir når de ser det gjestebud med åndelig mat som Jehova har gjort i stand for sine tjenere! De har aldri sett maken i de religionssamfunnene de har tilhørt tidligere. — Jesaja 25: 6.

Hvordan vi kan gi til den største Giver

De som er takknemlige for å ha fått så mye, lurer naturlig nok på hvordan de kan gjengjelde gavmildheten til den største Konge og Giver, Jehova Gud. Bibelen viser at den beste gave vi kan gi Jehova, er «et lovprisningsoffer». (Hebreerne 13: 15) Hvorfor? Fordi dette offeret har direkte sammenheng med det å redde liv, noe Jehova er meget opptatt av nå i endens tid. (Esekiel 18: 23) Og det å gi av sine krefter og sin tid for å hjelpe syke, nedtrykte og andre er også et offer som Jehova har behag i. — 1. Tessaloniker 5: 14; Hebreerne 13: 16; Jakob 1: 27.

Økonomiske bidrag spiller en nøkkelrolle. De gjør det mulig å produsere bibler og bibelsk litteratur og å få forsamlingslokaler til kristne sammenkomster. (Hebreerne 10: 24, 25) Bidragene går også til nødhjelpsfond som blir brukt for å hjelpe krigsofre og slike som er rammet av naturkatastrofer.

Guds Ord kommer med noen fine prinsipper som kan lede oss når det gjelder det å gi. Det lærer oss for eksempel at de kristne ikke gir et bestemt beløp, men det de med rimelighet er i stand til, og at de gjør det villig, med et glad hjerte. (2. Korinter 9: 7) Noen kan gi mye, mens andre, i likhet med den fattige enken på Jesu tid, bare kan gi litt. (Lukas 21: 2—4) Er det ikke bemerkelsesverdig at Jehova — Eieren av hele universet — setter pris på enhver gave som blir gitt i hans navn, og som utspringer fra et godt motiv? — Hebreerne 6: 10.

For at Jehovas folk skal gi med et glad hjerte, blir de holdt informert om forskjellige behov og om gode måter som disse behovene kan bli dekket på. Jehovas hellige ånd motiverer i sin tur villige hjerter til å reagere. I det gamle Israel var det slik det foregikk da tabernaklet ble bygd, og senere da templet ble bygd. (2. Mosebok 25: 2; 35: 5, 21, 29; 36: 5—7; 39: 32; 1. Krønikebok 29: 1—19) I det første århundre etter vår tidsregning var det også på den måten det foregikk, med det resultat at de kristne fikk de midler de trengte for å bringe det gode budskap om Riket ut til nasjonene og for å hjelpe brødrene i Israel under en hungersnød. — 1. Korinter 16: 2—4; 2. Korinter 8: 4, 15; Kolosserne 1: 23.

Det er på lignende måte i vår tid. Jehova har velsignet sitt folk, og han vil fortsette å velsigne dem, ved å gi dem det de trenger for å fullføre den største forkynnelses- og undervisningskampanje verden noen gang har vært vitne til. — Matteus 24: 14; 28: 19, 20.

Hva er det behov for nå?

I de siste årene er Jehovas vitner blitt registrert i mange land hvor arbeidet deres tidligere var underlagt restriksjoner. Det har ført til at mange av disse landene har fått en kolossal økning i tallet på forkynnere. Forståelig nok er det stor etterspørsel etter bibler og bibelsk litteratur.

Det er også stort behov for Rikets saler. Akkurat nå trengs det omkring 9000 nye Rikets saler verden over. Hvis det ble bygd én Rikets sal hver dag, ville det ta over 24 år å dekke dagens behov! I mellomtiden blir det opprettet omkring sju nye menigheter hver dag, og mange av disse menighetene er i deler av verden der det er knapt med økonomiske midler. På den annen side er det som regel ikke dyrt å bygge på disse stedene. Noen steder kan man bygge en Rikets sal som dekker behovet, og som tjener som et godt vitnesbyrd for lokalsamfunnet, for under 50 000 kroner.

I det første århundre var det noen kristne som hadde bedre råd enn andre, så apostelen Paulus skrev: «Den overflod dere har, [skal] ved hjelp av en utjevning akkurat nå . . . avhjelpe den mangel de lider, for at den overflod de har, også skal kunne avhjelpe den mangel dere lider, slik at det kan finne sted en utjevning.» (2. Korinter 8: 14) En lignende «utjevning» i vår tid gjør at det blir skaffet nødvendige midler til bibler, bibelsk litteratur, Rikets saler, katastrofehjelp og andre ting i mange deler av verden. For en velsignelse en slik giverglede er — både for den som gir, og for den som får! — Apostlenes gjerninger 20: 35.

Brev som Selskapet mottar fra gavmilde mennesker, viser at mange av dette bladets lesere ønsker å hjelpe, men er usikre på de forskjellige måtene de kan gi bidrag på. Rammen på forrige side kan utvilsomt hjelpe dem til å få svar på spørsmålene sine.

Under Salomos strålende styre kom «alle kongene på jorden» som hørte ham, for å besøke ham. Men Bibelen omtaler nærmere bare én av herskerne — dronningen av Saba. (2. Krønikebok 9: 23) Hun ofret virkelig mye. Men hun ble rikt belønnet — så mye at hun på slutten av besøket «ble rent fra seg av undring». — 2. Krønikebok 9: 4, Det Norske Bibelselskaps oversettelse av 1978/85.

I framtiden vil Jehova, den største Konge og Giver, gjøre mye mer enn Salomo noen gang kunne, for dem som bringer ofre for Ham. Disse vil på sin side bli «rent fra seg av undring», for Jehova vil ikke bare bevare dem gjennom sin fryktinngytende dommens dag, men deretter vil han også ’mette alt levende med hva det ønsker’. — Salme 145: 16.

[Ramme på side 22]

Hvordan noen velger å gi bidrag til det verdensomfattende arbeidet

Mange setter til side eller budsjetterer med et beløp som de legger i de bidragsbøssene som er merket «Bidrag til Selskapets verdensomfattende arbeid — Matteus 24: 14». Hver måned sender menighetene disse bidragene til avdelingskontoret.

Pengegaver: Slike kan sendes direkte til Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap, Gaupeveien 24, 1914 Ytre Enebakk. Fast eiendom eller verdisaker kan også gis som gave til Selskapet. Et kort brev som gjør det klart at det dreier seg om en gave, bør sendes til avdelingskontoret.

Forsikringer: Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap kan oppnevnes som begunstiget til en forsikringspolise og bør i så fall bli informert om dette.

Aksjer og obligasjoner: Aksjer og obligasjoner kan gis til Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap som gave.

Testamenter: Eiendommer og penger kan testamenteres til Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap. Testamentet bør oppbevares trygt, og en kopi bør sendes til Selskapet. Selskapet tilbyr seg også å oppbevare testamentet.

Ytterligere opplysninger eller veiledning kan fås ved henvendelse til Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap, Gaupeveien 24, 1914 Ytre Enebakk.

«La enhver gjøre slik som han har besluttet i sitt hjerte, ikke motvillig eller under tvang, for Gud elsker en glad giver.» — 2. Korinter 9: 7.

[Bilder på side 23]

Jehovas vitners virksomhet blir støttet av frivillige bidrag