-
Esras bokInnsikt i De hellige skrifter, bind 1
-
-
Skribenten. Som prest, forsker og dyktig avskriver og som en mann som hadde «beredt sitt hjerte . . . til å undervise i forordninger og i rett i Israel» og til å rette på de ting som var mangelfulle i de hjemvendte israelittenes tilbedelse av Jehova, var Esra i høy grad kvalifisert til å skrive den boken som bærer hans navn. Den makt som perserkongen utrustet ham med, gav ham ytterligere grunner, og også ytterligere myndighet, til å utføre det nødvendige forskningsarbeid, og det ville være naturlig for en slik mann å skrive en beretning om denne viktige perioden i hans folks historie. (Esr 7: 6, 10, 25, 26) Det er således med rette at boken er skrevet i første person fra kapittel 7, vers 27, og ut kapittel 9. De fleste bibelkommentatorer er enige om at Esras bok er en fortsettelse av beretningen i Krønikebøkene, noe som framgår av en sammenligning mellom 2. Krønikebok 36: 22, 23 og Esra 1: 1–3. Også dette peker i retning av at det er Esra som er skribenten, noe som i tillegg støttes av jødisk tradisjon.
-
-
Esras bokInnsikt i De hellige skrifter, bind 1
-
-
Tidspunkt og bakgrunn. Esras bok ble, sammen med Krønikebøkene, skrevet omkring 460 f.v.t. Innledningsvis forteller Esra om Kyros’ dekret om at jødene skulle få vende tilbake fra Babylon. Det var i sitt første år perserkongen Kyros utstedte denne kunngjøringen. (Esr 1: 1) Juda og Jerusalem hadde ligget øde siden høsten i år 607 f.v.t., da de som Nebukadnesar hadde latt bli igjen, drog til Egypt. Det 70. året Jerusalem lå øde, den siste tvungne sabbaten for landet, skulle utløpe om høsten i 537 f.v.t. Det er to grunner til å anta at Kyros’ dekret ble utstedt enten i slutten av 538 eller i begynnelsen av 537. For det første skulle landet ligge øde helt til det 70. året var utløpt. For det andre ventet man neppe at israelittene skulle reise til Jerusalem i løpet av den regnfulle vinteren, noe som ville ha vært tilfellet hvis dekretet hadde blitt utstedt noen måneder tidligere. Det er mest sannsynlig at det ble utstedt tidlig om våren i 537, slik at jødene kunne reise i den tørre årstiden og komme fram til Jerusalem og reise alteret på den første dagen i den sjuende måneden (tisjri) i 537, en dato som svarer til den 29. september etter den gregorianske kalender. – Esr 3: 2–6.
-