ATER

(Ạter) [lukket; hemmet].

1. En israelittisk mann. Nittiåtte av hans sønner eller etterkommere vendte hjem fra landflyktigheten i Babylon sammen med Serubabel i 537 f.v.t. (Esr 2: 1, 2, 16; Ne 7: 21) De omtales som «Aters sønner, Hiskias sønner: nittiåtte», noe som enten kan bety at de var etterkommere av Ater, som var etterkommer av en mann ved navn Hiskia (men sannsynligvis ikke Juda-kongen med samme navn), eller at de var Aters etterkommere gjennom en viss Hiskia. Det var kanskje en etterkommer av denne Ater som i egenskap av et av folkets overhoder var med på å besegle en «bindende avtale» på Nehemjas tid. – Ne 9: 38; 10: 1, 17.

2. Et familieoverhode i Levi stamme. Etterkommerne var blant de «sønner» av portvaktene i templet som vendte tilbake til Jerusalem fra Babylon sammen med Serubabel. – Esr 2: 42; Ne 7: 45.