ANTONIABORGEN

En borg i Jerusalem som tjente som soldatkvarter. Ifølge Josefus rommet den boliger, bad, kasernebygninger og gårdsrom. – BILDE: bd. 2, s. 535.

Antoniaborgen lå ved det nordvestlige hjørnet av tempelområdet, tydeligvis der hvor Nehemja tidligere hadde bygd den borgen som blir omtalt i Nehemja 2: 8. Herodes den store utførte et omfattende og kostbart restaureringsarbeid på den og utvidet dens festningsverker. Tidligere het borgen Baris, men til ære for Marcus Antonius gav Herodes den navnet Antonia. I likhet med det den jødiske øverstepresten og regenten Johannes Hyrkanus hadde gjort før ham, lot Herodes prestenes klær bli oppbevart her, tydeligvis for å kunne føre en viss kontroll med øverstepresten.

Festningen var ifølge Josefus bygd på en 50 alen (ca. 22 m) høy klippe. Dens steinmurer raget 40 alen (ca. 18 m) over klippen, og den hadde fire hjørnetårn. Tre av dem var 50 alen (ca. 22 m) høye, og det fjerde, som lå i det sørøstlige hjørnet, hvorfra man hadde oversikt over hele tempelområdet, var 70 alen (ca. 31 m) høyt. (Den jødiske krig, København 1997, 5. bok, kap. 5, pkt. 8 [s. 314, 315]) Før Herodes’ tid hadde borgen hovedsakelig tjent til beskyttelse mot fiendtlige angrep nordfra, men deretter ble den i første rekke brukt for å holde jødene under kontroll og overvåke det som foregikk på tempelområdet, som det var direkte adgang til fra festningen.

Borgens firkantete grunnplan tyder på at den hadde en sentral gård i midten. Noen mener at det var i en slik sentral gård i denne borgen at Jesus ble ført fram for Pilatus for å bli dømt av ham. (Joh 19: 13) De mener at et steinlagt felt som er funnet i dette området, er det som i Bibelen omtales som «Gabbata». Andre mener imidlertid at Jesus ble dømt av Pilatus foran Herodes’ palass. – Se STEINLAGTE, DET.

Mer sikkert er det at det er tale om Antoniaborgen i Apostlenes gjerninger 21: 30–40 og 22: 24. Det var tydeligvis fra en trapp som førte opp til denne festningen, at Paulus forsvarte seg og avla sitt vitnesbyrd for den opphissede religiøse folkemengden, for så å bli ført inn i soldatenes kvarter for å bli forhørt. Sannsynligvis ble Paulus ført tilbake hit etter det urolige rettsmøtet i Sanhedrinet, og han var trolig her da hans nevø kom for å fortelle ham at en gruppe menn hadde sammensverget seg mot ham og ville ta livet av ham. – Apg 23: 10, 16.

Antoniaborgen ble ødelagt sammen med templet og byen av den romerske general Titus i år 70.