DISTRIKT

Et administrasjonsområde, et landområde som utgjør et hele, eller et område rundt en by.

Da Nehemja organiserte gjenoppbyggingen av Jerusalems mur, gav han arbeidsoppgaver til ledere, eller ’fyrster’, og innbyggere fra forskjellige ’distrikter’. Disse distriktene hadde navn etter sin viktigste by, og noen av dem (Jerusalem, Bet-Sur, Ke’ila) var delt i to. (Ne 3: 9, 12, 14–18) De var øyensynlig mindre områder som den persiske «provinsen» Juda var inndelt i. (Ne 1: 3) Det hebraiske ordet for et slikt distrikt (pẹlekh) sies å være avledet av det akkadiske ordet pilku, noe som kan tyde på at inndelingen ble foretatt av babylonerne etter Jerusalems fall. – Se PROVINS.

Det hebraiske ordet kikkạr overbringer tanken om noe rundt og blir brukt for å betegne et rundt brød (2Mo 29: 23), et ’rundt lokk’ av bly (Sak 5: 7), en «talent» gull eller sølv (2Mo 25: 39; 1Kg 20: 39) og et «distrikt» som er omtrent sirkelrundt i omkrets. – 1Mo 13: 10, NW, fotn.; Ne 12: 28.

Ordet họrion (opptrer alltid i flertallsform) i De kristne greske skrifter betyr bokstavelig et geografisk områdes «grenser» (Apg 13: 50; Mt 19: 1), men blir også gjengitt med «grensetrakter», «distrikter» og ’trakter’. (Mt 2: 16; 15: 22) Ordet merịs, som i Apostlenes gjerninger 16: 12 sikter til et ’distrikt’, Makedonia, betyr bokstavelig en «del». – Jf. Int; Apg 8: 21.