Hun handlet klokt, modig og uselvisk

1–3. (a) Hvordan var det for Ester å tre fram for sin manns trone? (b) Hvordan reagerte kongen på at Ester oppsøkte ham?

ESTER gikk sakte fram mot tronen, med bankende hjerte. Forestill deg den stillheten som senket seg over den storslagne tronsalen i det persiske palasset i Susan. Ester kunne høre sine egne myke fottrinn og raslingen fra sine kongelige klær. Hun kunne ikke tillate seg å bli distrahert av tronsalens prakt, de elegante søylene eller det rikt utskårne taket, som var laget av sedertre importert fra det fjerne Libanon. Hun konsentrerte seg fullt og helt om den mannen som satt på tronen, den mannen som hadde hennes liv i sine hender.

² Kongen fulgte Ester oppmerksomt med øynene mens hun nærmet seg, og rakte gullsepteret ut mot henne. Dette var en enkel gest, men den betydde liv for Ester, for den viste at kongen så bort fra det lovbruddet hun nettopp hadde begått – at hun hadde trådt fram for kongen uten å ha blitt tilkalt. Da Ester kom fram til tronen, rakte hun ut hånden og rørte takknemlig ved den øvre enden av septeret. – Est 5:1, 2.

³ Alt ved kong Ahasverus vitnet om hans enorme rikdom og makt. De persiske monarkenes kongelige skrud på den tiden skal ha hatt en verdi som tilsvarte flere hundre millioner kroner. Ester kunne imidlertid se en viss varme i sin manns øyne; han elsket henne tross alt, på sin måte. Han sa: «Hva har du på hjertet, dronning Ester, og hva anmoder du om? Om det så er halvdelen av kongedømmet, skal det bli gitt deg!» – Est 5:3.

 4. Hvilke utfordringer lå foran Ester?

⁴ Ester hadde allerede vist bemerkelsesverdig tro og mot. Hun hadde trådt fram for kongen for å beskytte sitt folk mot en sammensvergelse som gikk ut på å utrydde dem alle. Så langt hadde det gått bra, men større utfordringer lå foran henne. Hun måtte overbevise denne stolte monarken om at hans mest betrodde rådgiver var en ond mann som hadde lurt ham til å dømme Esters folk til døden. Hvordan skulle hun få overbevist ham om dette, og hva kan vi lære av hennes tro?

5, 6. (a) Hvordan handlet Ester i samsvar med prinsippet i Forkynneren 3:1, 7? (b) Hvordan viste Ester at hun var klok, da hun henvendte seg til sin mann?

⁵ Skulle Ester ha fortalt kongen om problemet mens hele hoffet hørte på? Det kunne ha ydmyket ham og gitt hans rådgiver Haman mulighet til å komme med innvendinger mot anklagene hennes. Så hva gjorde hun? Flere hundre år tidligere var den vise kong Salomo blitt inspirert av Gud til å skrive: «For alt er det en fastsatt tid, . . . en tid til å tie og en tid til å tale.» (Fork 3:1, 7) Den trofaste mannen Mordekai hadde sikkert lært sin adoptivdatter Ester slike prinsipper da hun vokste opp hos ham. Hun må ha forstått hvor viktig det er å tenke seg godt om når man skal velge «en tid til å tale».

⁶ Ester sa: «Hvis det synes kongen godt, måtte da kongen, sammen med Haman, i dag komme til det gjestebudet som jeg har stelt i stand for ham.» (Est 5:4) Kongen sa ja til invitasjonen og tilkalte også Haman. Ser du hvor klok Ester var? Hun lot sin mann beholde verdigheten og skapte en anledning da det ville passe bedre å fortelle ham om det som bekymret henne. – Les Ordspråkene 10:19.

7, 8. Hvordan var Esters første gjestebud, men hvorfor ventet hun likevel med å fortelle kongen hva hun hadde på hjertet?

⁷ Ester forberedte utvilsomt gjestebudet nøye og passet på at hver minste detalj var i samsvar med det mannen hennes foretrakk. Hun bød på fin vin for å skape en god stemning. (Sal 104:15) Ahasverus hygget seg og spurte Ester på nytt hva hun ville be om. Var dette det rette øyeblikket til å tale?

⁸ Ester mente ikke det. Isteden inviterte hun kongen og Haman til et nytt gjestebud dagen etter. (Est 5:7, 8) Hvorfor ventet hun? Husk at hele folket hennes var i livsfare på grunn av kongens dekret. Når det var så mye som stod på spill, måtte Ester være sikker på at hun valgte det rette tidspunktet. Derfor ventet hun, og hun skapte en ny anledning til å vise sin mann respekt og ære.

 9. Hvor verdifullt er det å være tålmodig, og hvordan kan vi etterligne Ester når det gjelder dette?

⁹ Tålmodighet er en sjelden og verdifull egenskap. Selv om Ester var urolig til sinns og verket etter å fortelle om det som opptok henne, ventet hun tålmodig på det rette øyeblikket. Vi kan lære mye av hennes eksempel, for vi har sannsynligvis alle opplevd at det har vært nødvendig å rette opp i noe galt. Hvis vi prøver å overbevise en som har myndighet, om at han bør ta tak i et problem, må vi kanskje etterligne Ester og være tålmodige. Ordspråkene 25:15 sier: «Ved tålmodighet overtales en befalingsmann, og en mild tunge kan knuse ben.» Hvis vi venter tålmodig på det rette tidspunktet og snakker på en mild måte, slik Ester gjorde, kan vi kanskje til og med overvinne hard motstand. Ble Ester velsignet av sin Gud, Jehova, for sin tålmodighet og visdom?

10, 11. Hvorfor ble Haman sint etter at han hadde forlatt det første gjestebudet, og hva foreslo hans kone og vennene hans at han skulle gjøre?

¹⁰ Esters tålmodighet banet vei for en rekke spesielle hendelser. Da Haman forlot det første gjestebudet, var han «glad og vel til mote i hjertet» fordi kongen og dronningen hadde beæret ham på denne måten. Men idet han gikk ut gjennom slottsporten, fikk han se Mordekai, jøden som fortsatt nektet å vise ham spesiell ære. Som vi så i det forrige kapitlet, var ikke dette et utslag av respektløshet fra Mordekais side. Han nektet på grunn av sin samvittighet og sitt forhold til Jehova Gud. Haman ble imidlertid «straks fylt av voldsom harme». – Est 5:9.

¹¹ Da Haman fortalte sin kone og vennene sine om denne fornærmelsen, foreslo de at han skulle få laget en pæl som var over 20 meter høy, og be om kongens tillatelse til å henge Mordekai på den. Haman syntes dette var en god idé og gikk straks i gang med å få laget pælen. – Est 5:12–14.

12. Hvorfor fikk kongen noen til å lese høyt for ham fra rikets offisielle opptegnelser, og hva fikk han kjennskap til?

¹² Kong Ahasverus hadde en urolig natt. Han fikk ikke sove, så han fikk noen til å lese høyt for ham fra rikets offisielle opptegnelser. Det som ble lest, innbefattet rapporten om en sammensvergelse mot ham. Han husket saken. De som hadde villet ta livet av ham, var blitt henrettet. Men hva med ham som hadde avslørt drapsplanen – Mordekai? Straks spurte kongen hvordan Mordekai var blitt belønnet. Hvilket svar fikk han? Det var ikke blitt gjort noe som helst for ham. – Les Ester 6:1–3.

13, 14. (a) Hvordan begynte situasjonen å snu for Haman? (b) Hva sa Hamans kone og vennene hans?

¹³ Kongen ble opprørt og spurte hvilke hoffmenn som var tilgjengelige og kunne hjelpe ham med å rette opp denne forsømmelsen. Av alle mennesker var Haman i kongens forgård – han hadde tydeligvis kommet tidlig fordi han var ivrig etter å få tillatelse til å henrette Mordekai. Men før Haman fikk lagt fram sin anmodning, spurte kongen ham om hvordan man best kunne hedre en mann som kongen hadde lyst til å ære. Haman gikk ut fra at det var ham kongen ville ære. Så han foreslo en storslått æresbevisning: Kle mannen i en kongelig kledning, og la ham ri omkring i Susan på kongens egen hest mens en høy embetsmann går foran og hyller ham med kraftig stemme. Se for deg uttrykket i Hamans ansikt da han fikk vite at den som skulle hedres, var Mordekai! Og hvem var det kongen gav i oppdrag å hylle Mordekai? Haman! – Est 6:4–10.

¹⁴ Haman utførte motstrebende denne oppgaven, som bød ham sterkt imot, og så skyndte han seg fortvilet hjem. Hans kone og vennene hans sa at den vendingen begivenhetene hadde tatt, var illevarslende – han var dømt til å mislykkes i sin kamp mot jøden Mordekai. – Est 6:12, 13.

15. (a) Hva førte Esters tålmodighet til? (b) Hvorfor er det forstandig av oss å «være innstilt på å vente»?

¹⁵ Det at Ester var tålmodig og ventet denne ekstra dagen med å komme med sin anmodning til kongen, gjorde at Haman fikk tid til å legge grunnlaget for sitt eget fall. Kan det ha vært Jehova Gud som sørget for at kongen ikke fikk sove? (Ordsp 21:1) Det er ikke uten grunn at Guds Ord oppfordrer oss til å «være innstilt på å vente». (Les Mika 7:7.) Når vi venter på Gud, kan vi erfare at hans løsninger på våre problemer langt overgår det vi kan ha tenkt ut selv.

16, 17. (a) Når kom Esters «tid til å tale»? (b) Hvordan var Ester forskjellig fra Vasjti, kongens tidligere hustru?

¹⁶ Ester våget ikke å sette kongens tålmodighet på prøve lenger, så under det andre gjestebudet måtte hun fortelle ham alt sammen. Men hvordan? Det viste seg at kongen gav henne en god anledning til det da han enda en gang spurte hva hun ville be ham om. (Est 7:2) Esters «tid til å tale» var kommet.

¹⁷ Ester bad antagelig en stille bønn til sin Gud før hun sa til kongen: «Hvis jeg har funnet velvilje for dine øyne, konge, og hvis det synes kongen godt, så la min egen sjel bli gitt meg på min bønn og mitt folk på min anmodning.» (Est 7:3) Legg merke til at hun forsikret kongen om at hun respekterte hans vurdering med hensyn til hva som var godt. Så forskjellig Ester var fra Vasjti, kongens tidligere hustru, som med overlegg hadde ydmyket mannen sin! (Est 1:10–12) Dessuten kritiserte ikke Ester kongen for at han hadde vært så uklok at han hadde stolt på Haman. Hun bad isteden kongen inntrengende om å beskytte henne mot en fare som truet hennes eget liv.

18. Hvordan la Ester saken fram for kongen?

¹⁸ Det hun bad om, må ha gjort kongen både beveget og forbauset. Hvem våget å sette hans dronnings liv i fare? Ester sa videre: «Vi er blitt solgt, jeg og mitt folk, til å bli tilintetgjort, drept og utslettet. Hvis vi enda bare var blitt solgt til å være slaver og tjenestekvinner, skulle jeg ha forholdt meg taus. Men trengselen er ikke tilbørlig når den er til skade for kongen.» (Est 7:4) Legg merke til at Ester sa rett ut hva problemet var, samtidig som hun tilføyde at hun ikke ville ha sagt noe om saken hvis det bare var slaveri trusselen dreide seg om. Dette folkemordet ville imidlertid koste kongen så mye at hun ikke kunne tie om det.

19. Hva kan vi lære av Ester om kunsten å overbevise?

¹⁹ Esters eksempel lærer oss mye om kunsten å overbevise. Hvis du skulle trenge å ta opp et alvorlig problem med en av dine nærmeste eller med en som har myndighet, kan det være til stor hjelp å være både tålmodig, respektfull og åpenhjertig. – Ordsp 16:21, 23.

20, 21. (a) Hvordan avslørte Ester Haman, og hvordan reagerte kongen? (b) Hva gjorde Haman da han ble avslørt som en utspekulert og feig person?

²⁰ Ahasverus spurte myndig: «Hvem er dette, og hvor er den som har dristet seg til å gjøre slik?» Se for deg Ester mens hun pekte på Haman og sa: «Mannen, motstanderen og fienden, er denne onde Haman.» Anklagen hang i luften. Haman ble skrekkslagen. Se for deg hvordan den temperamentsfulle monarken ble rød i ansiktet da det gikk opp for ham at hans betrodde rådgiver hadde lurt ham til å undertegne en ordre som ville bety døden for hans egen kjære hustru! Kongen stormet ut i hagen for å gjenvinne fatningen. – Est 7:5–7.

²¹ Haman, som ble avslørt som den utspekulerte og feige personen han var, kastet seg ned for dronningens føtter. Da kongen kom inn i rommet igjen og så Haman på Esters løybenk mens han tryglet henne om nåde, ble han rasende og anklaget Haman for å prøve å voldta dronningen i kongens eget hjem. Denne anklagen betydde den sikre død for Haman. Han ble ført bort, med tildekket ansikt. En av kongens hoffmenn fortalte så kongen om den høye pælen som Haman hadde tenkt å få Mordekai hengt på. Ahasverus gav straks ordre om at Haman selv skulle henges på den. – Est 7:8–10.

22. Hvordan kan Esters eksempel lære oss å ikke oppgi håpet, bli kyniske eller miste troen?

²² I dagens urettferdige verden er det lett å tenke at vi aldri vil få se rettferdigheten seire. Har du noen gang følt det slik? Ester gav ikke opp håpet, ble ikke kynisk og mistet ikke troen. Da tiden var inne, tok hun modig til orde for det som var rett, og hun stolte på at Jehova ville gjøre resten. La oss gjøre det samme! Jehova har ikke forandret seg siden Esters tid. Han er fortsatt fullt ut i stand til å fange de onde og utspekulerte i deres egne feller, akkurat som han gjorde i Hamans tilfelle. – Les Salme 7:11–16.

23. (a) Hvordan belønnet kongen Mordekai og Ester? (b) Hvordan gikk den profetien Jakob uttalte på dødsleiet angående Benjamin, i oppfyllelse? (Se rammen «En oppfylt profeti».)

²³ Endelig fikk kongen vite hvem Mordekai var – ikke bare den som lojalt hadde beskyttet ham mot å bli snikmyrdet, men også Esters adoptivfar. Ahasverus lot Mordekai overta Hamans stilling som førsteminister. Kongen gav Hamans hus – deriblant hans enorme formue – til Ester, som satte Mordekai over det. – Est 8:1, 2.

24, 25. (a) Hvorfor kunne ikke Ester slappe av etter at Hamans plan var blitt avslørt? (b) Hvordan satte Ester livet på spill enda en gang?

²⁴ Kunne Ester slappe av nå som hun og Mordekai var trygge? Bare hvis hun hadde vært selvisk. På dette tidspunktet var Hamans dekret om at alle jøder skulle drepes, i ferd med å nå ut til alle deler av riket. Haman hadde kastet lodd, eller «pur» – tydeligvis en form for okkultisme – for å finne det beste tidspunktet for dette ondskapsfulle angrepet. (Est 9:24–26) Dagen lå riktignok flere måneder fram i tid, men den nærmet seg raskt. Var det fortsatt mulig å forhindre katastrofen?

²⁵ Ester risikerte uselvisk livet sitt enda en gang. Hun trådte igjen fram for kongen uten å være offisielt innbudt. Denne gangen gråt hun for sitt folk og tryglet mannen sin om at han måtte tilbakekalle det fryktelige dekretet. Men lover som var vedtatt i perserkongens navn, kunne ikke oppheves. (Dan 6:12, 15) Kongen gav derfor Ester og Mordekai fullmakt til å utstede en ny lov. Det ble sendt ut en ny kunngjøring, som gav jødene rett til å forsvare seg. Ilbud red ut til alle deler av riket for å gjøre jødene kjent med denne gode nyheten. Mange fikk nytt mot og håp. (Est 8:3–16) Vi kan se for oss at jødene i hele dette enorme riket væpnet seg og gjorde seg klare til kamp, noe de aldri kunne ha gjort uten dette nye dekretet. Men enda viktigere: Ville ‘hærstyrkenes Jehova’ være med sitt folk? – 1. Sam 17:45.

26, 27. (a) Hvor stor og avgjørende var den seieren som Jehova gav sitt folk? (b) Hvilken profeti ble oppfylt da Hamans sønner ble drept?

²⁶ Da den fastsatte dagen endelig kom, var Guds folk rede. Etter at nyheten om den nye førsteministeren, jøden Mordekai, hadde nådd ut overalt i landet, var det til og med mange persiske embetsmenn som hadde stilt seg på deres side. Jehova gav sitt folk en stor seier. Han beskyttet utvilsomt sitt folk mot å bli utsatt for fryktelige gjengjeldelsesaksjoner ved å la deres fiender bli grundig beseiret.a – Est 9:1–6.

²⁷ Det ville aldri kunne bli trygt for Mordekai å styre Hamans hus så lenge denne onde mannens ti sønner fortsatt levde. Også de ble drept. (Est 9:7–10) På den måten ble en bibelsk profeti oppfylt, for Gud hadde tidligere forutsagt at amalekittene, som hadde vist seg å være onde fiender av hans folk, skulle utslettes fullstendig. (5. Mos 25:17–19) Hamans sønner kan ha vært blant de aller siste gjenlevende av dette folket, som Gud hadde fordømt.

28, 29. (a) Hvorfor var det Jehovas vilje at Ester og hennes folk skulle være involvert i krigføring? (b) Hvordan kan vi ha stor nytte av Esters eksempel i dag?

²⁸ Ester måtte bære svært tunge byrder på sine unge skuldrer. Hun måtte for eksempel være med på å utstede kongelige dekreter som dreide seg om krig og henrettelser. Det kan ikke ha vært lett. Men det var Jehovas vilje at hans folk skulle bli beskyttet mot utslettelse. Nasjonen Israel skulle frambringe den lovte Messias, den eneste som kunne bringe håp til hele menneskeheten! (1. Mos 22:18) Guds tjenere i dag er glad for å vite at da Messias, Jesus, kom til jorden, forbød han sine etterfølgere fra da av å delta i bokstavelig krigføring. – Matt 26:52.

²⁹ De kristne deltar imidlertid i en åndelig krigføring. Og Satan er mer oppsatt enn noen gang på å bryte ned vår tro på Jehova Gud. (Les 2. Korinter 10:3, 4.) Så heldige vi er som har et slikt godt eksempel som Ester! Måtte vi i likhet med henne vise tro – ved å være kloke og tålmodige når vi prøver å overbevise noen, ved å være modige og ved uselvisk å være villige til å stå fram for å støtte Guds folk.