Punkter fra Bibelen: Ester 1: 1 til 10: 3
Folkemord avverget ved Guds hjelp
Massakren vil bli uhyggelig effektiv: Unge og gamle, kvinner og barn vil bli utryddet alle som én. Ingen vil driste seg til å sette seg imot planen, for henrettelsesordren bærer kongens segl. Ja, jødene kommer til å bli slaktet ned som kveg.
I hvert fall er det slik saken ser ut for Haman, statsminister i det gamle Persia. Han har planlagt dette massemordet på grunn av et blindt hat til jøden Mordekai. Men mens Haman selvtilfreds ser fram til sin seier, ber det jødiske folk til Gud om å bli utfridd. Hva blir utfallet? Det blir fortalt i den dramatiske boken Ester i Bibelen. Den er skrevet av Mordekai selv og er en trosstyrkende beretning om hvordan Guds hjelp — og en ung kvinnes tro — reddet et folk.
Ester blir dronning
Les Ester 1: 1 til 2: 23. Omkring år 484 f.Kr. holder perserkongen Xerxes I (Ahasverus i EN, NW, o.a.) et stort gjestebud. Men dronning Vasjti nekter å komme når hun blir tilkalt. Kongen blir rasende, tar fra henne dronningverdigheten og treffer tiltak for å finne en ny dronning. Etter å ha inspisert de vakreste kvinnene i riket, velger han en beskjeden jødinne ved navn Hadassa, som er blitt forberedt til denne rollen av sin fetter Mordekai. Den unge kvinnen hemmeligholder at hun er jøde, og bruker sitt persiske navn, Ester.
◆ 1: 3—5 — Hvorfor ble disse festlighetene holdt?
Ifølge historieskriveren Herodotos samlet Xerxes en gang sine menn for å planlegge et militært felttog mot Hellas. Dette er kanskje den samme sammenkomsten. Xerxes viste antagelig fram rikdommen og herligheten i sitt rike for å overbevise stormennene om at han var i stand til å gjennomføre felttoget mot Hellas.
◆ 1: 8 [«Med hensyn til drikkingen etter loven var det ingen som nødde.» (NW)] — Hva gikk loven om drikking ut på?
Det ser ut til at perserne hadde den skikk å nøde hverandre til å drikke en bestemt mengde ved slike sammenkomster. Kongen gjorde imidlertid et unntak ved denne anledningen. Bibelen sier ikke hvorvidt dette førte til mer moderat eller til hemningsløs drikking.
◆ 2: 19, 20 — Hvorfor satt Mordekai i slottsporten?
Mordekai var tydeligvis en av kong Xerxes’ embetsmenn. Slike myndighetspersoner satt gjerne ved porten og var klare til å utføre oppdrag kongen gav dem. Mordekai må ha hatt en nokså ansvarsfull stilling, ellers kunne Haman sannsynligvis ha avskjediget ham øyeblikkelig. På grunn av sin stilling fikk Mordekai kjennskap til at noen hadde sammensverget seg for å myrde kongen, og klarte å forpurre planene.
Hva vi kan lære: Ester viste verdien av beskjedenhet ved ikke å be om smykker og fine klær før hun gikk inn til kongen. Hun lot hjertets skjulte menneske med sitt «milde og rolige sinn» vinne kongens gunst. (1. Peter 3: 1—5) De av den salvede rest som er blitt samlet inn siden 1919, har på lignende måte vunnet Kongen Jesu Kristi gunst.
Hamans onde planer
Les 3: 1 til 5: 14. Xerxes gjør amalekitten Haman til statsminister. Men Mordekai husker at Jehova bestemte seg for å «stride mot amalekittene fra slekt til slekt», og nekter å bøye seg for Haman. (2. Mosebok 17: 8—16) For å hevne seg overtaler den stolte Haman kongen til å utrydde jødene.
Mordekai ber Ester om å gripe inn og minner henne om at jødene vil få «hjelp og redning fra en annen kant» om hun tier stille. Ettersom Jehovas folks framtid står på spill og Jehovas dom over amalekittene er i brennpunktet, er Mordekai sikker på at Gud vil sørge for en utfrielse. (1. Samuelsbok 12: 22) Ester risikerer dødsstraff når hun går inn til kongen uten å være tilkalt. Xerxes lar henne imidlertid leve og kommer sammen med Haman i et gjestebud hun steller til. På veien hjem blir Haman igjen rasende når Mordekai nekter å bøye seg for ham, og han planlegger å henrette ham.
◆ 3: 7 — Hva innebar det å kaste «pur»?
«Pur» later til å være et persisk ord som betyr «lodd». Astrologene kastet ofte lodd som en form for spådomskunst. Dette ble antagelig gjort for å avgjøre når det ville være mest gunstig for Haman å iverksette sin plan om folkemord.
◆ 4: 3 — Hvorfor fastet Mordekai og jødene?
Fordi en nasjonal tragedie truet, var dette en tid da de måtte tenke dypt og alvorlig gjennom forskjellige ting. (Forkynneren 3: 4) De trengte sårt Guds veiledning. Det at de fastet, var et tegn på at de vendte seg til Jehova for å få den nødvendige styrke og visdom. Vender også du deg til Gud i bønn når du står overfor prøvelser? — Hebreerne 5: 7.
◆ 5:6—8 — Hvorfor ventet Ester med å underrette kongen om saken?
Det var sikkert ikke Esters mot som sviktet, ettersom hun allerede hadde satt livet på spill. Sannsynligvis ønsket hun først å vinne kongens godvilje. Hun inviterte ham derfor til et nytt gjestebud. Guds ledelse var også inne i bildet, for i tiden mellom de to gjestebudene inntraff det visse ting.
Hva vi kan lære: Ester viste tro og mot og var villig til å følge Mordekais veiledning. De som er blitt en del av den salvede rest etter 1919, har vist en lignende tro og et lignende mot, og de har vært villige til å samarbeide med de eldre medlemmene av Kristi brud. Virkelig gode eksempler!
Planen blir forpurret
Les 6: 1 til 7: 10. Xerxes får ikke sove, noe det uten tvil er Gud som forårsaker. Han føler kanskje at det er noe han har forsømt, og lar krønikeboken, muligens kongens dagbok, bli lest opp for ham. Kongen oppdager at Mordekai ikke er blitt belønnet for avsløringen av en sammensvergelse, og ber Haman om å foreslå en passende belønning. Haman tror at det er ham selv som skal æres, og foreslår en vel gjennomtenkt seremoni. Men til sin forferdelse får han befaling om å overøse Mordekai med slike æresbevisninger! Hamans rådgivere tar dette som et varsel om hans fall.
Ikke før er denne ydmykende opplevelsen over, før Haman eskorteres til Esters andre gjestebud. Der oppfordrer kongen Ester til å be om hva hun vil. «Unn meg livet fordi jeg ber om det, og unn mitt folk livet fordi jeg ønsker det,» ber den modige dronningen. Hun tilkjennegir at hun er jøde, og avslører Hamans planer. Haman blir skrekkslagen og ber for sitt liv, men blir henrettet — på den pælen (NW) som var tiltenkt Mordekai!
◆ 7: 4 — Hvorfor ville utryddelsen av jødene være et ’tap for kongen’ (EN)?
Hvis Haman hadde gått inn for å selge jødene som slaver, ville dette sannsynligvis ha gitt Xerxes store inntekter. Men utryddelsen av et helt folk ville føre til et økonomisk tap som var mye større enn de ti tusen talenter sølv Haman hadde lovt å betale. Hvis planen om folkemord var blitt gjennomført, ville kongen også miste sin dronning — et svært personlig tap.
◆ 7: 8 — Hvorfor ble Hamans ansikt tildekket?
Haman dekket ikke ansiktet selv på grunn av skam eller anger. Det var antagelig hoffmennene som dekket ansiktet hans, muligens som et tegn på vanære eller dom. Dette var sannsynligvis det første skrittet mot fullbyrdelsen av dødsdommen.
Hva vi kan lære: Ester tilkjennegav modig at hun var jødisk, enda det kunne ha kostet henne livet. Siden 1931 har Guds folk på lignende måte risikert forfølgelse ved å erklære at de er Jehovas vitner. (Jesaja 43: 10—12) Er du så modig?
Guds folk blir reddet
Les 8: 1 til 10: 3. Mordekai blir statsminister istedenfor Haman. Med fare for sitt liv går Ester igjen inn til kongen uten å være tilkalt og ber om at noe må gjøres for å sette en stopper for Hamans plan. Xerxes sier seg enig og lar Mordekai diktere en moterklæring i kongens navn. Den tidligere utryddelsesordren kan etter persisk skikk ikke oppheves, men den nye loven tillater jødene å forsvare seg.
Jubelen bryter løs blant jødene. De er ikke lenger hjelpeløse offer, men har nå flere måneder til å organisere sitt forsvar. Omsider kommer den trettende dagen i måneden adar (februar/mars). Omkring 75 000 som «ville dem vondt», blir drept av jødene. For at de ikke skal glemme at denne seieren var fra Jehova, gir Mordekai påbud om at den årlige purim-festen skal holdes den 14. og 15. adar.
◆ 8: 5 — Hvordan viste Ester god forstand?
Ester veide sine ord omhyggelig og appellerte til kongen om å kalle tilbake skrivet med Hamans planer, «som Haman . . . satte opp». Hun unnlot taktfullt å nevne det ansvar kongen hadde i denne saken. De kristne er også taktfulle når de avlegger vitnesbyrd overfor myndighetspersoner.
◆ 8: 17 — Hvordan ’sluttet folk seg til jødene’?
Den greske oversettelsen Septuaginta sier at disse perserne «ble omskåret og gikk over til jødedommen». Mange persere tok tydeligvis moterklæringen som et tegn på at jødene hadde Guds støtte, og ble jødiske proselytter. I dag har ’en stor skare’ av «andre sauer» tatt standpunkt sammen med den salvede rest. — Åpenbaringen 7: 9; Johannes 10: 16; Sakarja 8: 23.
◆ 9: 10, 15, 16 — Hvorfor rørte ikke jødene fiendenes eiendommer?
Kongens dekret hadde gitt dem tillatelse til å plyndre eiendommene. Det at de ikke gjorde det, viste at deres hensikt var å forsvare seg, ikke å berike seg.
Hva vi kan lære: I likhet med jødene på Esters tid henvender Jehovas vitner seg med rette til regjeringer og domstoler for å få beskyttelse mot fiender. Særlig under den annen verdenskrig var dette nødvendig på grunn av angrep på Guds folk som presteskapet stod bak. Med Jehovas velsignelse er det blitt vunnet mange store rettssaker.
Esters bok tjener som en kilde til håp og oppmuntring for Jehovas vitner i dag. De vet at Satans intense hat til dem snart vil kulminere i et omfattende forsøk på å utrydde dem. Det gjenstår å se nøyaktig hvordan Jehova da vil beskytte dem. (Esekiel 38: 16—23) De har tillit til at Jehova ikke vil svikte sitt folk, noe han heller ikke gjorde på Esters tid. I rette tid vil han gi dem «hjelp og redning».